Det er ok å ikke få til alt.

Jeg skulle ønske at det var slik eller sånn, at jeg fikk til sånn eller slik. At jeg var slik eller sånn, at ting var sånn eller slik. Vel, alt kan ikke gjøres noe med, jeg kan ikke få til alt jeg skulle ønske. Eller, jeg kan få til mye av det jeg ønsker, men det er ikke alt jeg ønsker som kan gå i oppfyllelse. Jeg kan klare å få til mye, men jeg må ta flere skritt for å komme meg i mål. Jeg skulle gjerne ønsket meg litt ned i vekt, jeg ønsker meg mer muskler, jeg ønsker å være oppkastfri, jeg ønsker å kunne klare å holde ut følelsene min enda mer, jeg skulle ønske maten ikke var fullt så vanskelig. Jeg kan ønske meg grønn, men jeg kommer ikke i mål ved bare å ønske meg dit. Så, jeg må ha tålmodighet. Det må jeg minne meg selv på ganske ofte, at ting tar tid, at jeg ta små skritt, og helst bare ett av gangen.

Jeg har veldig lett for å trykke meg seg ekstra hardt nedi gjørma når det går litt skeis. Om jeg kaster opp, ja da har jeg ødelagt alt, typisk, klarer aldri noe som helst. Dette klarer jeg faen meg ikke. Jeg må bli bedre på å minne meg selv på hvor sjeldent det nå skjer i forhold til hvordan det var tidligere. At jeg ikke blir frisk over natten, at tilbakeskritt er vanlig, at jeg klarer å hente meg inn, at jeg har flere gode enn dårlige dager når det kommer til maten.

Maten kan fortsatt være vanskelig, men det går greit også, alt er ikke like vanskelig. Derfor må jeg minne meg selv på at jeg faktisk får til mye på det området, selv om jeg ikke får til alt. Jeg spiser 4-5 måltider om dagen, at mye av det jeg nå spiser var skummelt for meg å spise og beholde tidligere. At den dårlige samvittigheten for å spise og beholde så mye mat som jeg nå faktisk gjør i løpet av en dag er mye mindre enn den var før.

Ønsket om å gå ned i vekt er fortsatt veldig til stede, men jeg slanker meg ikke. Jeg trener heller, for målet er å bygge mer muskler. Jeg er utålmodig, skulle helst hatt en veldig definert kropp nå, helst i går. Igjen må jeg minne meg selv på at det ikke er lenge siden jeg begynte å trene styrke skikkelig. Jeg får ikke den kroppen jeg vil ha på litt over en måned. Ting tar tid, og hvorfor stresser jeg? Det er ikke sånn at jeg har noe mesterskap jeg skal være med på, trening er noe jeg har tenkt å fortsette med i årene framover, så hvorfor denne utålmodigheten?

Dårlige dager kommer, vanskelige følelser og tunge tanker dukker opp. Sånn vil det alltid være, livet går i bølgedaler, og ingen av oss klarer å komme opp med de beste løsningene hver gang. Noen dager går det bedre å holde ut enn andre, så selv om jeg ikke klarer finne den beste løsningen en dag, så kanskje jeg finner den dagen etter. Jeg klarer ikke løse alt på en gang, selv om jeg skulle ønske det. Hadde jeg klart det, så hadde det heller ikke vært noen utfordringer å strekke seg etter.

Jeg skulle ønske at noen ting var annerledes, jeg skulle ønske jeg fikk til mer enn jeg gjør, men jeg kan ikke svare på hvorfor jeg stresser sånn med å skulle få til alt. Jeg har forhåpentligvis tenkt å leve noen år til, jeg har god tid, det er ingenting som haster. Målet ligger der framme uansett, og jeg må gå veien om jeg vil eller ei. Livet, hverdagen stanser ikke, og jeg må følge på. Hver dag, hvert skritt er et skritt nærmere målet. Jeg må bare huske på at tålmodighet er en dyd, at jeg må ha den med meg hele veien. Jeg må huske på at dette er en prosess som vil ta tid, og at det er ok å ikke klare å få til alt på en gang.

Advertisements

25 thoughts on “Det er ok å ikke få til alt.

  1. Kjente meg veldig igjen i dette. Skulle helst hatt alt dette og klart alt dette i går. Og det å heller fokusere på hva man ikke har klart og vil være enn det man faktisk har klart..Og ja ting tar tid må man bare ha tålmodighet, selv om jeg er utrolig dårlig på det.. Utrolig bra innlegg:)
    Og du har virkelig klart mye, tatt mange mange gode steg…*stolt*
    Og jeg heier jo så klart på deg hver dag ❤ ❤ ❤

    • Det er viktig å ikke glemme de stegene man faktisk har klart, selv om det er så lett å overse dem når noe går galt…Tusen takk ❤

  2. Viktige ord, Laila!

    Det er mange av oss (om ikke alle) som hele tiden ønsker at ting var bedre, eller i allefall annerledes på et vis.

    Selv skulle jeg ønske at jeg kom inn på medisinstudiet i fjor, at jeg allerede hadde løpt en maraton, og ikke minst; AT JEG VAR FRISK!!

    Meeeen, den gang ei. Likevel har jeg jo kommet langt, i allefall et godt stykke på vei mot disse målene. Og det i seg selv er jo kjempe bra, visst nok.

    Så, Laila, vær stolt av alt du har KLART, og alt du KLARER i dag. Så skal du se at du klarer enda mer etterhvert 🙂

  3. Kjenner meg utrolig godt igjen i den utålmodigheten ja… men jeg synes du er gørrflink til å ta et steg om gangen og akseptere at ting tar tid. Jeg har intrykk av at det er noe som går igjen spesielt hos spiseforstyrrede det å sette skyhøye krav til seg selv.
    Btw. jeg hørte oxo radiointervjuet ditt. Utrolig sterkt av deg Laila ❤ Du er en av de tøffeste jeg vet om 🙂

  4. Tålmodighet når det kommer til styrketrening er noe jeg også sliter med; alle tankene om at det er noe feil med kroppen min, «jeg blir aldri kvitt magen som disser», «rompa kommer til å henge forever» og «lårene blir aldri stramme» er i tillegg veldig demotiverende. Men når jeg fikser maten er det igjen en motiverende faktor til å fortsette treningen, så da får det være fokuset. Det føles vanskelig at man faktisk må godta at dårlige dager vil komme, sannsynligvis (helt sikkert?) resten av livet, men samtidig er det vel et viktig steg i riktig retning å klare akseptere det – og heller gjøre det beste ut av det livet man har blitt tildelt, lære seg å takle de dårlige dagene så det kanskje blir med én eller to på rad (og at det går lenger og lenger mellom hver gang). Uansett, mye babling nå. «Heia Laila, du er flink» er oppsummeringen 🙂 ❤

  5. Veldig bra skrevet! Kjenner meg godt igjen i det du sier i det at man vil klare det NÅ. Men som du sier så må vi bare ta tiden vi trenger for å komme dit vi vil. 🙂

  6. Tålmodighet krever sin kvinne. Jeg kjenner meg igjen i det du skriver… På en måte er jeg tålmodig,eller utholdende. Det må man vel ha litt av når man har slitt i så mange år. Samtidig er jeg utålmodig og vil FRAM,NO!!!
    Veldig bra at du minner deg på alle framskritene du har gjort,og du jobber jo hardt hver dag selv om det skjærer seg innimellom. Ikke døm deg selv for feilsteg. Det er en del av veien.
    Håper det kommende Modum-oppholdet vil gjøre deg godt ❤ Ser på bilder på hjemmesiden deres at det er hester der?Har du prøvd å ri? Jeg har så lyst. Ihvertfall godt å ha mange ønsker og mål,selv om de ikke er oppnåelige her og nå,med det første. Skjønner ønsket ditt om å gå ned i vekt,og at oppgangen fra Modum er vanskelig å akseptere. Men skulle ønske du ikke hadde den lengselen. Lett å si til andre,vet det der sitter som spikret når man har sf. Kjenner det selv og. Men vi gjør ikke noe med det,sant?! 😉 ❤

    • Gleder meg masse til oppholdet på Modum igjen, det vil nok gi en boost vil jeg tro 🙂 Ja, de har hester der, men det er kun 4-5 stk, og det er kun noen få dager i uka det er mulighet for å ri. En liste henges opp, så da er det liksom førstemann til mølla, for alle avd. Vi har tatt opp dette en del ganger, om at det kan ruleres mellom avd, sånn at det ikke er kun de samme folkene som har mulighet hver gang, for det er jo ulike program for de ulike avd. Når listen henges opp kl. 11 på mandagene, så så er jo mange midt i timer…men håper de har fått orden på det til nå da 🙂 Ønsket om vektnedgang vil nok ta litt tid før det forsvinner..Det er hvertfall ikke like sterkt lengre, det er da noe 🙂

  7. Når jeg bare leser overskriften så var det første som slo meg: Fokuser på det du får til, legg det andre bak deg 🙂 Nei, jeg er ikke flink på det selv altså..
    I mine øyne så er du hvertfall drit flink (unnskyld utrykket 🙂 ) Men du står på som heia, og den tida jeg har fulgt deg så har du jammen «vokst», jeg beundrer deg og syntes du har kommet kjempe langt mot å nå de målene du har satt deg!!
    Som det står på min blogg: Reis deg, rett deg opp og bli stående. Egil Svartdahl sa det så fint en gang. En som har falt, må reise seg igjen etter å ha falt, rette seg stolt opp, og sannelig bli stående med heva hodet. Der har du deg!!
    klem

    • Av og til så har jeg, i ren frustrasjon, bare lyst til å bli liggende jeg har tryna og ligger der og spreller. Men jeg kan jo ikke det, da kommer jeg jo ingen vei. Rise and shine, selv om jeg ikke alltid skinner når jeg reiser meg da, høhø. Men skal man kjempe på, så nytter det ikke å ligge og kave i gjørma.
      Thanks ❤

  8. Kjent problemstilling dette ja. «Mye vil ha mer» sier vel det meste. For du har jo klart MYE så langt, kjære Laila! 😀 Patience, my friend ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s