Raseriet var blåst bort.

Jeg gikk til timen hos behandleren min med blandede følelser i dag. Jeg ser egentlig alltid fram til timene, for å få tømt ut litt dritt jeg tenker og kjenner på, for å få litt råd, hans innsyn på saker og  ting. Men jeg var litt usikker på hvordan timen i dag ville bli, med tanke på hvor heftig den var sist gang. Jeg eksploderte i forrige time, jeg tror jeg aldri har vært så sint noen gang der. Jeg har vel aldri hevet stemmen så mye som jeg gjorde da heller. Hele timen føltes feil fra jeg gikk inn døra, til jeg gikk ut. Det sinne varte forøvrig også i flere dager i etterkant, det satte meg helt ut, gjorde meg rasende hver gang jeg tenkte på det. Jeg følte rett og slett for å slenge han veggimellom da jeg satt der, eller å gå derifra. Vel jeg gjorde ingen av delene, jeg satt der og bet i meg noe, raste ut mye. Jeg traff på han dagen etter timen,og flere dager etter det igjen. Jeg klarte selvsagt å prate skikkelig med han, selv om jeg var forbanne angående det vi pratet om i timen. Vi pratet ikke om timen så klart, det holder vi innenfor de 4 veggene der nede, sånn utenom det så prater vi løst og fast, så det skal være.

Jeg blir møtt med et smil hver gang jeg treffer på han, og i dag var selvsagt intet unntak. Vi tok opp tråden på noe sist time ble avsluttet med, men ikke det jeg raste ut om. Vekten. Timen var egentlig veldig fin, vi smilte og lo, prata litt om en felles interesse, og jeg oppsummerte tiden siden sist. Hvor vanskelig en del har vært, hvor vanskelig det har vært med maten, om den nye målsettingen min, å klare å holde ut det å være mett. Tror han syntes det var bra. Vi snakket også en del om det som omhandler kropp, at jeg fortsatt har vanskelig for å akseptere. Vi pratet om hvordan jeg opplevde å måtte oppholde meg ved siden av den personen på treningssenteret som den syke delen av meg kan bli litt fokusert på, hva det setter i gang av tanker hos meg osv. Selv om jeg fortsatt sliter mye, så ser jeg likevel store endringer, noe som også kommer fram i det vi snakker om. Det var en god time, og det var godt å kunne sitte der uten å rope og rase, men heller å ha en fin samtale. Raseriet var blåst bort som støv.

Men jeg går rundt med en veldig stor indre uro for tiden, og den forsvant ikke selv om jeg hadde time i dag. Jeg kribler og kryper, gjlr meg vanvittig rastløs, litt tung til sinns. Jeg orka ikke dra rett hjem etterpå, jeg måtte bare holde meg i bevegelse, nyte det fine været, sola. Uroen forsvant ikke av den grunn. Den sitter naglet fast. Ikke har jeg trent i dag heller, og det har ikke akkurat gjort det bedre. Uroen er tomhet som trenger å fylles, og jeg vet hva den tomheten er, men akkurat nå kan den ikke fylles helt. Delvis, ja, men ikke helt. Kanskje en dag. Ikke i dag, ikke i morgen, kanskje ikke på en stund, men en dag.

Advertisements

17 thoughts on “Raseriet var blåst bort.

  1. Det er så vanvittig godt å høre at du fikk ut det sinnet du satt inne med forrige gang. Og det var kanskje bare bra at det var en litt mer «hyggelig» time i dag? Kanskje du bare trengte det. Ja, jeg mener da at sinnet kan du jo heller komme med senere om du føler for det.
    Det var nok en grunn til at han ikke gikk inn på temaet «vekten» i dag?! 🙂
    Husk uansett at behandleren din tåler at du kommer med sinnet. Du vet jo at i det rommet skal du kunne komme med hva enn du vil!
    Og sinnet er kanskje fordi du egentlig er sint på deg selv og at det ikke handler om noe annet? (dette var ikke et spørsmål som du skal/må svare på)

    ….uro ja. Herregud som jeg kjenner meg igjen i det. Har ofte dager der jeg ikke helt vet hvor jeg skal gjøre av meg, bare fordi det er et tomrom som jeg føler må fylles… Nei, jeg kan ikke råde deg til noe. Men for min egen del tror jeg at det faktisk handler veldig mye at jeg ikke klarer å finne roen, og derfor føler jeg at jeg liksom «må» gjøre noe. Skjønner du egentlig hva jeg mener..haha 😉

    Svar: Jøss, utrolig komisk i grunn at du også tenkte på lignende i dag. Takk for at du forteller meg det Laila!

    Ja, jeg MÅ bare ta meg selv i nakken nå og ta opp igjen kontakten med flere av mine venner nå. Har jo også fått endel nye bekjentskaper i løpet av det siste året, så kanskje jeg også skal kontakte de?! Det viktigste er i alle fall at jeg er motivert til å bli mer sosial fremover!

    Håper været og temperaturen oppe hos deg også er bedre og at snøen er på vei bort!!

    Sov godt ♥

  2. Uro med tomhet som trenger å fylles, DET ringer mange kjente bjeller…
    Jeg har laget lister over ting å fylle slik uro med, men når det kommer til stykket er det bare disse tingene som kanskje hjelper for meg:
    * Å GAULE! Inn i puta eller inni bilen. Alt jeg kan, primalskrik! Om jeg bruker puta er kombinasjonen av skriking og å denge puta i madrassen alt jeg kan – ganske god.
    * ISBITER! Når ssk-trangen blir stor kan det hjelpe å holde hardt rundt en pose med isbiter. Lenge. Vondtgodt.
    * HØY ROCKA MUSIKK!
    * TRENING eller SEX. Jepp.

    Noen ganger har jeg også klart å redusere uroen med meditasjon, men her trenger jeg nok enda mye øving.

    Håper du klarer å finne deg noe du også.

    *klem*

    • Det er fint at du har metoder du kan bruke for å fylle dette tomrommet. Jeg kan dessverre ikke fylle mitt enda, men med tiden så håper jeg at det tomrommet blir fyllt opp 🙂

  3. Uro er ikke noe godt mildt sagt, tomhet er forferdelig.. Håper det blir bedre snart.<3
    Bra at timen ble bedre i dag at du fikk en god time, men godt du kan bli sinna også 🙂

    *mange klemmer*

  4. Alle trenger å blåse ut engang i blant. Fint at du har en proff å blåse ut til! Selv mangler jeg noen å blåse ut til, man kan nesten ikke bruke familien til slikt, selv om det en gang i blant hender….Det er vel en del av pakken av å være menneske vil jeg tro.

    • Du skulle hatt noen proffe du også..ikke bra at det skal gå utover familien, selv om det ikke alltid er til å unngå så klart..

  5. Så fint at du hadde en god time, og at dere har en så god relasjon 🙂
    Jeg synes det er utrolig bra at du kan bli så sint, jeg! Blåse ut, og allikevel treffe han igjen, og ha en så god samtale… ❤ Ikke minst at raseriet er blåst bort som støv 🙂
    Tomhet er en vanskelig, men én dag… ❤
    Håper du får en fin dag. Her i Oslo SNØR det! WTF?!? Trodde vi var ferdig med denslags… 😉

    • Jada, han tåler det, og vi klarer selvsagt å holde saken innenfor veggene på kontoret hans 🙂 Han er en veldig hyggelig mann, så det går helt fint å forholde seg til han 🙂
      Gawd, håper snøen forsvinner fort igjen…<3

  6. Det er noen dager hvor man bare skulle ønske man kunne stå ved en klippe og se verdens ende og bare skrike. Uten at man vet hvorfor så er det bare ett behov der. Har ingen gode råd desverre. Håper bare uroen er der fordi det er uvant å være der du er nå.. på bedringens vei.. 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s