Å være mett, er fortsatt ikke lett.

For første gang på ganske så lenge nå, så laget jeg meg varm mat til middag. Wok, laks, kesam og pesto. Smakte godt. Og det er ingredienser jeg føler meg trygg på, så da er det helt greit. I tillegg spiste jeg en liten atkinsbar (34 g), som en liten dessert. Det føltes fortsatt greit. Det var ikke en full middagsporsjon engang. Så kom mettheten veltende over meg. Magen oppblåst, full av mat som ligger der og velter seg. Og tiden det tar før maten har fått sunket skikkelig, og mettheten sakte men sikkert forsvinner, virker som en ren og skjær evighet. Det gjør fortsatt vondt å være mett, og det er derfor jeg heller har spist andre ting istedenfor varme middager. En skål med kornblanding, en go morgen yoghurt og en nutribar eller ett eller annet. Det gir mindre volum, men har likevel nok energimengde. Og jeg blir ikke mett på samme måte. Men i dag tenkte jeg har kroppen kunne ha gått av litt grønnsaker og fisk. Det er jo ikke skummel mat, det er ikke utrygg mat, men det er den mettheten jeg sliter med. Det trigger. Da får jeg mest lyst til å bare overspise og kvitte meg med maten. Get it over with.

Jeg bladde meg tilbake til 23. oktober, 4 måneder tilbake, tiden på Modum. Jeg ville se hvor ille det var da, kontra nå. Og det var nesten litt ironisk, at jeg på denne dag, for 4 måneder siden, skrev om nettopp «Den forbanna vanskelig maten» , hvordan jeg slet meg gjennom måltidene, karbonader, poteter, grønnsaker og saus til middag, og yoghurten så klart. Hvor vondt det var å være så mett, jeg var sprengt til randen, og ønsket kun å kaste opp. Hvor sint jeg ble fordi jeg i det hele tatt måtte møte opp til måltidene, spise opp, og beholde. Valget om å kaste opp var selvsagt mitt eget, men å møte opp og spise, der hadde jeg ikke valg. Jeg var rasende på grunn av dette. Kroppen som vokste, klærne som strammet. Det var helt forferdelig. Det er fortsatt like vanskelig å være så mett, nettopp fordi jeg føler meg ti kilo tyngre ved å ha mat i magen. Magen som blåser seg opp som en ball. Jeg kan ikke fordra det, selv om jeg vet at maten vil fordøye, og magen igjen går tilbake til normal størrelse. (Som jeg også fortsatt synes er for stor, men det er en annen sak)

Middagen har nå hvertfall fått sunket noen hakk, mettheten begynner å reduseres, men magen står fortsatt ut som en vaskeball. Men det blir bedre. Jeg klarte hvertfall å beholde det, og å holde ut. Nå skal jeg komme meg ut, stikke ned for å trene litt, så vil nok både følelser og tanker bli litt lysere etterhvert.

Advertisements

13 thoughts on “Å være mett, er fortsatt ikke lett.

  1. Kjenner på den samme metthetsfølelsen og ubehaget selv, de kroppslige signalene på at kroppen min har spist er grusomt. Men samtidig får jeg følelsen av mestring, at jeg har klart noe, nådd et mål – for hvert eneste måltid jeg klarer med full gjennomføring. Jeg tar avstand fra de kroppslige følelsene, og beholder roen og kjenner på de gode følelsene, de gir motivasjon, de gir glede og en følelse av at jeg kan oppnå noe – oppnå å bli frisk. Jeg kan ikke ignorere de kroppslige helt totalt, men jeg kan la være bry meg for mye om de, la de bare få herje i kroppen, men ikke gjøre noe med det.
    Se heller på ethvert måltid som en mestring: du lagde deg en god middag (tumbs up), du spiste opp (tumbs up), du lot mettheten få være i fred og gå over av seg selv (ten tumbs up for deg). Du har kommet langt på vei 🙂

  2. Flink du er som utfordret deg selv med å lage og spise varm middag!! 🙂 Håper du føler deg bedre nå. Angsten og kaoset som metthetsfølelsen gir,er helt jævlig når man prøver å komme ut av spiseforst. Folk som ikke har kjent på det,har ikke mulighet til å forstå.
    Angst kan i seg selv gi metthetsfølelse også. Så en kan føle seg mye mer mett enn normalt. Hadde det sånn i går etter middag. Maten var på vei opp av seg selv,men greide holde den nede. Tidligere hadde jeg ikke holdt ut.
    Fight on,vakre vesen 😉 ❤ og klem fra meg 🙂

    • Nei, tror ikke helt folk kan forstå, med mindre de har vært der selv..Det er ikke alltid like enkelt å holde ut, det er helt sikkert, men på ett punkt går det jo over…
      Takk søte snille du ❤ Same goes for you

  3. Du er så flink, Laila. Jeg føler jeg sier det hele tiden, men sånn går det når du hele tiden minner meg på hvor flink du faktisk er! Når ting butter i mot her i gården, så blir jeg morsk, deprimert og krakilsk. Og du? Du trener. Og beholder. Og har skjønt tegninga. En dag Laila, skal jeg bli så flink som deg 😀

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s