Materialistisk lykke?

Materialistisk lykke, nye flotte ting. Falsk lykke sier noen, og på sett og vis er det kanskje feil å bruke ordet lykke i den sammenhengen, men likevel gir det oss en aldri så liten lykkefølelse. Det gir meg en liten lykkefølelse. Når jeg kan kjøpe meg noe jeg lenge har hatt lyst på, når jeg får noe jeg har ønsket meg, når jeg kommer over noe fint jeg kan ta meg råd til. I sommer, når skatte- og feriepenger kom, kunne jeg endelig kjøpe meg et speilreflekskamera som jeg har ønsket meg veldig lenge. Jeg kunne kjøpe meg en ny mobil, fordi den jeg hadde slo seg av i tide og utide, og de fant liksom aldri noen feil på den når jeg sendte den inn på sjekk. Jeg fant en htc mobil til en rimelig pris, og jeg liker den godt. Det jeg er veldig veldig svak for, er klær og sko. Noe de fleste jenter er. Når det lyser «Salg! Tilbud! Nedsatt pris!» mot meg, så må jeg bort for å se. Og selv om jeg ikke nødvendigvis trenger noe av det de har, så er det jo «kjekt å ha, for man vet jo aldri» Og selv om klesskapet mitt er fylt til randen, så har jeg «aldri» noe å ha på meg. Når det kommer et bryllup jeg er invitert til, eller når jula kommer, så jeg jo ha en ny kjole, selv om jeg har hvertfall 3 fine kjoler jeg liker og som jeg synes er fine, fra før av. Kjoler jeg ikke bruker i andre sammenhenger enn nettopp jula og fine selskaper. Sko som passer til har jeg også, men det ene paret er veldig slitsomt å gå med over flere timer, fordi det er høye stiletthæler, klart jeg trenger ett nytt par da. Det sier seg jo selv. Og kanskje blir det kjølig utover kvelden, da burde jeg jo også ha en eller annen form for cardigen over. Når høsten kommer, trenger jeg selvsagt nye varmer klær, for da blir det jo kaldere. Da trenger jeg enda en cardigen, for den kan jeg jo ta av-og på etter som hvor varm eller kald jeg blir. Jeg har flere varme, store gensere og cardigans fra før av, og de passer helt fint, men det er jo kjekt med nye klær. Den beste høstgenseren min, som jeg kaller den, krympet en smule etter en tur i tørketrommelen, jeg tenkte ikke engang tankene på at den kunne gjøre det, jeg bare stappa den inn der sammen med resten av vasken. Da trenger jeg jo helt klart en ny.

Og så kommer jo sommeren! Åååh, sommeren! Fine flotte farver! (Jeg som før helst bare gikk i svart, har de siste årene fått smaken på farver)Kjoler, skjørt, shortser, topper, bikinier. Jeg har 3-4 bikinier, jeg bruker dem kanskje 1 gang i året, med mindre jeg er i syden. Her er det for kaldt til å bade om sommeren. For min del. Likevel trenger jeg en ny bikini for hvert år. De er jo så fine! Linbukser! Fantastisk å gå i om sommeren, når det er litt for kjølig til å gå i kjole eller skjørt. Jeg esker dem, det tynne stoffet som er så herlig å gå i, så lett og behagelig. Når det er temperaturer som tilsier at det blir litt vel varmt å gå i joggesko, så må jeg selvsagt ha noen små, nette sko. Jeg liker ikke å gå i slippers eller sandaler. Verst er de hvor remen skiller storetåe og de andre. Det ganger og er skikkelig ubehagelig å gå med. Men når jeg fant et par svarte og hvite i str 35 da jeg var i syden i sommer, så måtte jeg slå til. De kosta jo bare 2 eller 3 euro. Det er jo ingenting. De var ikke så verst å gå med heller, bare jeg ble vandt med den enkle plastremen mellom tærne, og kunsten å knipe litt med tærne, sånn at de faktisk satt på når jeg gikk med dem. For ikke å nevne solbriller. Solbriller er lykke det. Det kan man jo bruke året gjennom. Som nevnt over, så er jeg svak for svart. Men når jeg finner solbriller i lilla, rødt og blått, så må jeg jo ha det også, det matcher jo flere plagg jeg har.

Det skumleste er kanskje når det er salg. Outlet, når en butikk har lagertømming, eller når en ny sesong kommer. Alt skal bort, nye klær ankommer, vekk med det «gamle». Når det er et bord fullt med klær, «ta 5 for 100 kr» Selvsagt er det sånn at det ett eller to plagg du kunne tenkt deg, men tar du bare de to, så blir prisen litt høyere. Dermed må du finne 3 til. Jeg var på en lagertømming hvor det var nettopp et sånt tilbud. Der fant jeg en dongribukse, opprevet, kul. Men det var ikke 4 andre plagg jeg egentlig kunne tenkt meg. Men når buksen som var så kul, i utgangspunktet kostet 500 kr, og var nedsatt til 20, om man tok 4 andre plagg, så kunne jeg jo ikke la være. Rasket med meg 4 topper etter å ha kastet plagg hit og dit for å se om det var noen der som i det minste var litt fine. Joda, det var egentlig det da. Jeg brukte vel 2 av dem sånn 2-3 ganger. Den tredje prøvde jeg, og den fjerde har jeg aldri brukt.

For en ukes tid siden så ryddet jeg i kleeskapet mitt, for alt var bare kaos og lå hulter til bulter, null oversikt. Jeg oppdaget topper jeg helt hadde glemt at jeg hadde, men som jeg akter å bruke. Jeg fant en topp hvor prislappen ennå var på. Den akter jeg også å bruke, så den la jeg øverst i bunken, nærmest skapdøren, sånn at jeg ser den. Den er svart, så den kan brukes. Etter innleggelsen på Modum, så gikk jeg opp «noen» kilo. Dermed hadde jeg jo også noen klær liggende, som ikke lengre passet meg. Klær fra barneavdelingen som jeg i utgangspunktet ikke skulle hatt behov for å bruke. Ut og bort fra skapet. Jeg røsket ut det ene plagget etter det andre. Og sko som jeg ikke lengre bruker. Sko av alle ting, jeg elsker sko! Det er nesten så det gjør vondt i sjelen å kvitte seg med både sko og klær. Men det er jo ikke vits i at det ligger der ubrukt, og bare tar opp plass. Tragisk nok, når jeg fikk lagt alt i poser, så endte det opp med rundt 20 poser totalt. Det skal vel ende opp med 4-5 søppelsekker til sammen. Fullt brukbare klær. Noen litt brukt, noen mindre brukt, noen aldri brukt. Jeg skal donere vekk alt til fretex, kanskje er det noen andre som kan oppdage litt lykke i disse skoene og klærne enn meg. Tenk på alle pengene jeg faktisk har brukt på dette her de siste årene. Det er helt sykt. Og nå har jeg mer plass til nye klær…

 

Advertisements

19 thoughts on “Materialistisk lykke?

  1. Så fint at du gir bort det du ikke har bruk for selv 🙂 Jeg har lurt på å gå igjennom klesskapet mitt selv, men jeg tror ikke der er noe jeg kan gi bort, mye av det er så hullete og ødelagt at det passer bedre i søpla.

    Mange sier at man ikke kan kjøpe seg lykke, men av og til hjelper det litt på følelsen der og da, å kjøpe seg noe nytt. Man trenger jo ikke svi av mange tusen kroner, men hvis det kan hjelpe å kjøpe en ny bok, en dvd, en genser eller et par sko – så hvorfor ikke? Å få en god følelse i noen minutter er verdt de kronene..

    • Ja, shopping er jo i grunnen fin terapi, haha. Men den varer nødvendigvis ikke så altfor lenge den gleden…Men jeg liker å kjøpe nye ting jeg altså, høhø.

  2. Haha, rart det der. Shopping er terapi altså! Jeg ga nettopp bort et kvart klesskap til Fretex selv, og nå kan jeg kjøpe enda mer jeg egentlig ikke trenger 😛 Fnis 😛

    Men prøver å spare da, så burde ikke 😛

    • Ja, jeg har shoppet altfor mye i det siste, så nå må det være nok assa..høhø. Det har blitt treningsklær da, så får hvertfall god nytte av dem 🙂

  3. Shopping er definitivt terapi he he 😉 jeg har et skilt hvor det står Shopping is therapy!
    Men er jo viktig at man ikke tar helt av med shoppingen og bruker mer enn man har råd til da, da kan det jo bli et problem istedet. Men så lenge man har kontroll på shoppingen så tror jeg man fint kan unne seg det når man føler for det. Litt materialistisk lykke gjør godt innimellom 🙂

    klemmer ❤

    • Jepp, fin terapi, haha. Det går helt klart med en del penger når man går amok, så hvertfall jeg må rulle inn skjegget nå altså..tannlegetimer i vente…GRØSS. ❤

  4. Tenker det var godt å få tankene på noe annet nå; og da er det jo en vinn-vinn situasjon siden du fikk ryddet litt i skapene. Alt er jo tarapi 😉
    Og ja, det er som du sier. Altfor lett å skape en falsk lykkefølelse av å handle..
    Og tenk så mye du kan handle til denne sommeren da når du har litt mer plass i skapet…haha (tulla selv om du kanskje har tenkt tanken).
    Når kommer du hit å rydder da?

  5. Jeg elsker å shoppe, og vil si at jeg er flink til å finne såkalte kupp. Jeg gjør sport i å finne antrekk til hundre-lappen (haha, burde lage app)! Og jeg blir så glad! Så lenge leve materalistisk lykke. Det er jo bare å gi til frelsesarmeen av og til. Og ikke bruke penger man ikke har!! (Bruker det som motivasjon- heller klær enn mat…)
    Over til noe annet; Jeg brukte «Våg å stå i det»-innlegget mye i helgen. Tusen takk <3<3<3

    • Ja, det jeg prøver å tenke også, heller klær enn mat. Og lar det være premie for det jeg har klart..Så bra at du fikk litt utbytte av innlegget da 😀 ❤ ❤ ❤

  6. Åhhh, så bra Laila! 20 poser.. wow.. Jeg har opprydning et par-tre ganger i året og tar vel med meg minst 2 poser per gang. Vi må være flinkere til å vurdere før vi kjøper, tror jeg. Selv om det selvagt er fint å eie nye ting hele tiden 🙂

  7. Svar: Nok en gang tusen takk for din åpenhet og forståelse Laila! Setter så utrolig pris på det du skriver!

    Det er virkelig enkelt å gjemme seg bak masken. Dessverre 😦

    Men ettersom de andre i gruppen «sliter» med det samme, så er skammen mindre. Sikkert på den samme måten som du opplevde på Modum. Så derfor har jeg stor tro på at skal klare å vise mer av hvem jeg er bak masken til dem. Og klarer jeg det etterhvert til dem, så kanskje jeg klarer det til andre også. Jeg tenker derfor at dette med gruppeterapien er et positivt sted i riktig retning; med ett steg i gangen 😉

    Og det er jo også litt sånn det har vært med bloggingen også; sel vom jeg er anonym klarer jeg å åpne meg endel her inne og det har jo resultert i at ikke bare er jeg mer reflektert om mine svakheter og hva jeg må utfordre meg med, men jeg har også klart å sette mer ord på dette til de nærmeste rundt meg.

    Så dette virker som en GOD sirkel!!

    Babysteps!

    Nattaklem ♥

    • Jo mer trygg du vil føle deg, jo lettere vil det bli å åpne seg, litt og litt. Alt trenger ikke komme ut på en gang. So indeed, babysteps 🙂 ❤

  8. Er ikke sååå opptatt av klær men vet om en seconhand butikk…kan bli litt ivrig der når jeg kommer over en Pradabukse til 300 spenn.Sprada i Prada sier jeg bare!
    (Ellers kjøpte jeg noen håndsydde sko i Roma ifjor…)
    Hehe.

  9. Haha, huff, hva er det med jenter og shopping? :p Kjenner smertelig godt til fenomenet…men prøver å skjerpe inn! Det er liten vits i å kjenne på shoppingrusen i øyeblikket når den dårlige samvittigheten slår inn i ettertid og plagget blir liggende i skapet, hihi.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s