Første lørdag på lang tid.

Jeg klarer på en eller annen måte å sjangle meg gjennom ukedagene, med 4, 5 eller 6 små måltider, alt etter som hva som passer i forhold til hvordan dagen er. Hverdagene er enklere å få til når det kommer til mat. Da klarer jeg å komme meg gjennom, ganske oppreist. Noe ustødig fortsatt, men jeg står. Jeg vakler, men jeg står. Dagene går helt fint, det er først når kvelden kommer snikende at det blir vanskeligere å holde ut. Helgene er desidert verst. Jeg vet ikke helt hvorfor, for lørdag og søndag er jo dager, på lik linje med resten av uke. Det er bare dager. Likevel er det vanskeligere dager. Kose dager, dager hvor man kan tillate seg å skeie ut, unne seg noe ekstra. Da er det liksom greit. For meg er det ikke greit, uansett hvilken dag det er. Jeg er redd for å unne meg noe skikkelig. Jeg har visse mengder jeg spiser, da går det greit. Til en viss grad. Det skal veldig lite til for å velte det trygge for meg. Jeg står og vakler mellom å ville unngå å kaste opp, og å gi en jamt god faen, og bare gi etter. Hver kveld dukker disse tankene opp, men de forsterkes i helgene. For jeg er jo fortsatt syk, da kan jeg vel «unne» meg å ha en runde med overspising og oppkast, ikke sant?

Av og til så sliter jeg veldig når jeg er i butikken, jeg står der og veier for og imot, opp og ned i mente. Skal, skal ikke, skal, skal ikke. Istedenfor å bare plukke med meg det jeg skal og komme meg ut derifra, så blir jeg gående der og kjempe med tankene. Jeg hadde som målsetting, fram til onsdag, neste time med behandleren min, om å unngå impulskjøp i butikken. At jeg kun skal kjøpe det jeg skal/trenger, og gå derifra. Det er liksom målet hver gang, det har det vært helt siden jeg kom hjem. Likevel er det faktisk ganske vanskelig til tider, for det er triggere overalt i butikken. Det hender jeg ramler, men rett etter fallet, når jeg har fått reist meg opp, og børste støvet av hendene, og satt meg tilbake i stolen, så spør jeg meg selv, gang på gang, hvorfor i helvete jeg i det hele tatt gadd å gå i fella. Når blodsukkerfallet kommer, når jeg blir svimmel, og kaldsvetter, så tenker jeg alltid «aldri igjen, det er pokker meg ikke verdt det» Innen neste gang er det glemt. Men når jeg sitter der og kjenner på hvor jævlig jeg føler meg, etter at jeg har kasta opp, så klarer jeg å tenke på hvor godt det faktisk er de dagene jeg klarer å la være. At kroppen fungerer som den skal, ingen skjelvinger, ingen kaldsvetting, ikke uklart, slørete syn. Ingen energi som renner ut av meg og tapper meg helt.

Så langt, siden mandag, da jeg hadde timen med in behandler, så har jeg berget meg gjennom alle turene jeg har hatt på butikken. Selv om det har blitt noe vandring opp og ned mellom reolene, så har jeg endt opp med fornuftige ting oppi kurva. Påfyll, ting jeg har trengt, ting jeg har hatt lyst på. Flere ganger har tankene om å gi faen streifet meg, «ta med det, putt oppi det», men jeg har ikke gjort det. Men jeg vet at suget, trangen etter ett eller annet å spise, melder seg når kvelden kommer, så jeg kjøper alltid med meg noen kjærlighet på pinne, tyggis og lakerol. Jeg må ha noe. For  det er nesten ikke til å holde ut enkelte kvelder. Til tross for at jeg spiser kveldsmat. Jeg klarte faktisk å ta en handletur uten å gå av hengslene i går, selv om bulimien rev og slet i meg. Jeg kunne heller ikke skeie ut med noe, som smågodt f.eks, eller potetgull, for da hadde jeg ikke kommet til å beholdt det. Så jeg lot vær, selv om jeg visste at det også kom til å bli vanskelig. Kvelden ble hard, trangen meldte seg, tankene var der, fram og tilbake. Men jeg kom meg gjennom med et nødskrik. Dette var første lørdagen siden Modum, at jeg har kommet meg gjennom en lørdag ved å være oppkastfri.

Advertisements

27 thoughts on “Første lørdag på lang tid.

  1. At ikke trangen og tankene bare kan holde smella av og til… De kunne like gjerne holdt smella når man ikke har tenkt å gjøre noe med dem likevel…

    Jeg er imponert!

  2. Du er kjempeflink som har klart en lørdag uten oppkast! Kjenner meg veldig igjen, helgene er utrolig vanskelig…det samme med høytider og alle dager som skal være ekstra «kos» ifh til hverdagen

  3. Bra jobba! 🙂 Jeg synes det hjelper å skrive en (fornuftig) handleliste før jeg drar i butikken. Da har jeg mer kontroll på hva jeg kjøper, og jeg får med meg det jeg trenger samtidig som det er lettere å unngå impulskjøp.

    • Ja, gjør det innimellom jeg også, men triggerne er jo i butikken, så da kommer tankene også. Og så er det jo sånn at jeg går tom for enkelte ting som jeg trenger sammen med noe annet, så da må jeg gjerne innom butikken i flere runder…Da kan det lett bli impulskjøp…

  4. Du gjør så godt du kan hver dag 🙂 Hurra for en mestret lørdag :-)!!!

    Det er mange ting å skulle forandre på en gang. Butikker er vanskelig,der flyter det jo av alt. Og når man har regler for hva og hvor mye man kan/får spise,balanserer en ustødig. Fristelsene blir enda mer fristende.En kobler ut fornuften som vet hvor jævlig det blir etterpå. Følelser er sterke krefter.
    Jeg tror at bulimi ikke kan tvinges vekk.For min del har jeg perioder der jeg kjenner at dette verken orker eller vil jeg gjøre. Selv om impulsene kommer,og det skjer sprekker. I går holdt jeg på å kjøpe kake i butikken. Greide etter noen minutter å legge den tilbake. Tenkte at nei,dette vil jeg ikke. Skal jeg ha kake skal det være et stykke,og jeg skal unne meg det, Ikke en hel kake som spyes opp igjen. Hadde ikke lyst på noe i grunn,var kvalm,og likevel kom impulsen. Var litt rystet over meg selv på vei hjem over at jeg hadde avbrutt seansen, Forholdsvis nye takter. Koblet kjapt inn fornuften.
    Jeg har visst evnen til å lære av egne feiltrinn. Men det tar sin tid….Skal ikke skryte,for er på tynn is,og avhengig av at ikke noe ekstra belastninger skjer.Har hatt så mange ups&downs,utfordring å klare holde sf i tøyler. Hjernen kan holde på i bakgrunnen med sitt og finne andre måter å la sf leve videre på.Må være våken 😉

    Du jobber knallhardt,og en dag vil du ikke lenger føle behovet for å handle destruktivt i forhold til mat. Ihvertfall vil det bli lettere å stå imot. Jeg har litt mine tvil om man kan bli helt frisk av sf,eller om det alltid vil ligge der som en svakhet. Men bør vel tro på at det går an å bli helt fri;-)

    Leit at kveldene dine er så slitsomme. Tror du suget kan handle om at du spiser for lite karbohydrater på dagen? Eller har det vært på kveldstid det har vært mest vanskelig fra tidligere og?
    Vaner er vonde å vende. Du jobber knallhardt og fortjener så å få det lettere!! Håper du har en ok kveld ❤

    • Er det noe jeg lærte på Modum, så er det å kunne snu litt av tankegangen. Nå kan jeg hvertfall hente meg inn, tenke meg om noen runder først. Før var ikke det et tema en gang, da rasket jeg bare med meg det jeg hadde lyst på. Da kunne jeg handle inn til overspisinger, uansett om jeg var kvalm og uvel da jeg var i butikken, fordi jeg visst at suget ville melde seg når kvalmen hadde gitt seg. Dessuten har jeg klart å være oppkastfri så mye over de siste 4 mnd, at det føles som et helvete de gangene jeg kaster opp, altså, blodsukkerfallet som kommer, de gangene det kommer. Det er helt jævlig. Ellers går det forsåvidt litt for glatt å kaste opp…Og ja, suget melder seg, tankene kommer, og triggerne ligger der hensynsløse..Flott at du klarte å legge tilbake kaken igjen, det betyr jo at fornuften var med deg 🙂
      Jeg klarer ikke heeelt tro på at jeg kan bli helt frisk jeg heller, men jeg har jo hørt mange nok historier om folk som har blitt helt friske også, så vet jo at det er mulig. Jeg tror bare ikke at det vil skje med meg liksom. Men jeg skal aldri si aldri, men først må jeg fortsette å gå veien.
      Jeg får i meg karbohydrater, i tre måltider, og suget melder uavhengig om jeg er sulten eller mett. Kveldene har alltid vært verst ja, selv om jeg ofte kunne starte rundene allerede til frokost også.
      Takk Anita, kvelden har vært litt tung. Hele dagen har vært det, men det går greit. Litt tankekjør bare. ❤

  5. Jeg synes at du er så utrolig sterk! Du klarer å fortsette dette selv etter å ha kommet hjem. Håper virkelig at du innser hvor sterk og er!!!

    Svar: HELT SANT Laila!!

    Jeg må kjenne på hva jeg kan tåle akkurat nå; og har derfor funnet ut at jeg må fortsette å være anomym.

    Varme klemmer og takk for at du aksepterer at jeg er den jeg er ♥

  6. Jeg tenker at det må være utrolig slitsomt for deg å dra på butikken, men håper du smiler for deg selv når du drar ut med kun det du skulle ha 🙂
    Flink!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s