Ubehagelige drømmer.

Ps: langt innlegg om ekle drømmer.

For 2-3 år siden så gikk jeg på antidepressiva, type efexor. En av bivirkningene av å gå på dem kan være mareritt. Noe jeg smertelig fikk erfare. Jeg hadde veldig mye mareritt på den tiden, og jeg våknet veldig ofte pga dette. Jeg slet i utgangspunktet med å sove (det gjør jeg ennå), og det ble bare ekstra slitsomt når jeg i tillegg hadde mareritt når jeg endelig fikk sove, og våknet, og sovnet i ett sett. Utrolig slitsomt. Mange av drømmene satte skikkelig støkk i meg, og jeg husker en del av dem ennå. Jeg har også skrevet enkelte mareritt jeg har hatt i bloggen tidligere. (Noen av dem kan du finne under kategorien «drømmer») Marerittene avtok når jeg trappet ned, og sluttet på efexor. Men jeg har likevel mareritt innimellom. Skikkelige mareritt, ekle og ubehagelige drømmer. Drømmer som jeg bråvåkner av, drømmer som sitter igjen utover neste dag. Det trenger ikke alltid være mareritt, men de kan likevel være skikkelig ubehagelige. Stemningen i drømmene kan være veldig ekle, og det er jo gjerne det som gjør at de sitter i i etterkant også, om man husker dem. Jeg drømmer hver natt, og husker ganske mange av dem. Ikke nødvendigvis alt, men en god del. De siste 4 morgenene har jeg hatt sånne ubehagelige drømmer. Jeg våkner veldig tidlig på morgenen fordi jeg må på do. I samme slengen tar jeg med  meg en nutribar som blir en grytidlig frokost på en måte, og så sovner jeg igjen. Det er da de drømmene har kommet.

I den første av de 4 drømmene var jeg i syden en eller annen plass. Vi var flere som var på tur sammen. Eks’n min, 10 år tilbake, var der også. Vi var ikke kjærester i drømmen, men vi hang sammen den stunden drømmen varte. I det som kunne kalles for «sentrum» på den plassen var det en sidegate hvor de hadde en del boder som solgte diverse. Bl.a noe godis som jeg hadde veldig lyst på, så vi gikk bort for å se litt. Hele den delen av denne gaten var skikkelig creepy. Dyster, litt tungt, og jeg fikk følelsen av å bli iakttatt hele tiden. Av de som jobbet, og bodde der. De skulte, passet på hvert steg vi tok. Det ble også solgt en del stoff der, vi kjente lukten, og de som jobbet der var ruset og ekle. Vi gikk derifra ganske så fort, vi likte oss ikke der. Det var ettermiddag/tidlig kveld, det hadde begynt å mørkne litt, og det gjorde hele stemningen enda verre. Så er det et parti i drømmen jeg ikke husker, men eks’n min og jeg hadde hvertfall drukket litt, og var i ganske godt humør. Vi var nedi i dette «sentrum» igjen, som egentlig var mer som en liten åpen markedsplass. Av en eller annen grunn endte det opp med at vi hadde sex. Der ute, på den plassen. Den veien vi lå på gikk ned mot en undergrunn, eller tunnel. Det var ingen mennesker ute, det var i de sene nattetimer. Og der holdt vi altså på. Etter en liten stund, så hørte jeg plutselig pusten av et annet menneske like i nærheten, like tydelig som min egen pust. Jeg holdt pusten for å høre bedre etter, og jeg snudde meg rundt. Noen få meter nedenfor oss så kommer et menneske, kledd i en svart tettsittende drakt, for ikke å bli sett i mørket, krypende imot oss. Skrekken fikk hjertet mitt til å stoppe og jeg frøs til. Sekundet før denne personen tok tak i foten min, så kjente jeg en vill panikk, og jeg bråvåknet. Fy faen, det var så sykt jævlig.

Neste morgen drømte jeg at jeg drev og løp rundt nedi sentrum av Kr.sund, jeg skulle treffe en gjeng venner, og vi skulle på en fest. De sa at de skulle gå til en eller annen plass, og så skulle jeg komme og møte dem senere. Jeg traff på dem etterhvert, og vi havnet på denne ene festen. (Vi skulle visst på flere samme kveld). Der var det masse folk, kjente og ukjente. Masse fulle folk. Jeg hadde såvidt begynt å drikke litt selv, og satt og pratet med en dude. Etter en liten stund kom det en person og leverte noe til en av de jeg kjente. Jeg spurte hva det var, og han hvisket «kokain», og så gikk han inn på rommet ved siden av. Et øyeblikk etterpå kom han rundt hjørnet og viste meg en stor pose med puslespillbrikker, og kokain som han hadde gjemt i den. Han sa at om jeg ville prøve, så var det bare å komme. Jeg satt og tenkte litt, og gikk deretter bort til han. Plutselig var det noen som utbrøt at politiet var på vei. Full panikk, for det var jo mengder av kokain i huset, og jeg ville ikke bli blandet inn i denne razzian, så jeg åpnet vinduet, hoppet ut, og løp som en gal mellom hus og hager, ned mot sentrum for å unngå å bli tatt. Jeg vurderte å gå inn på en uteplass, for å forsvinne inn i folkemengden, men jeg turte ikke stille meg i køen fordi jeg var redd politiet var like i hælene på meg. Full panikk, og frykten satt hardt i meg, jeg følte at de var etter meg, selv om jeg ikke kikket meg bak for å se etter…Og så våknet jeg…

I den tredje drømmen var jeg på besøk på Modum. Jeg satt i en kantine der og pratet med hun som var behandleren min. Vi pratet, drakk kaffe og lo. Veldig hyggelig. Så kom hun som var gruppelederen vår inn, og jeg spratt opp for å gi henne en klem. Hun holdt rundt meg i en ren evighet, trodde aldri hun skulle slippe meg. Men det føltes bare godt, så trugt å være der igjen. Jeg spurte om noen av de andre fra spis-teamet var der da, og det var de. Så jeg gikk inn på avd, og inn på vaktrommet. Der står den snille mannen og ser på meg med en lurt smil. «Jeg hørte du var tilbake, og ventet på at du skulle ta turen bort» blikk. Jeg kastet meg rundt halsen på han, så lykkelig. De hadde pusset opp der, alt, absolutt alt, var hvitt. Vegger, skap, hyller, skirvepulter. Alt. Jeg så halve hodet på en av de pasientene som var innlagt der. Jeg kom på at jeg hadde satt fra meg sekken min i kafeterian, så jeg sa jeg skulle løpe og hente den, så kom jeg tilbake igjen. Jeg løp inn, men kom plutselig i en annen kafeteria. Så jeg løp tilbake, og smålo litt for meg selv. Kom inn i enda en ny kafeteria jeg aldri hadde sett før. Jeg skjønte ingenting, og løp videre. Inn i den ene kafeterian etter den andre. Men ingen av dem var den jeg satt i tidligere. Jeg løp og løp, og det tok aldri slutt. Det satt noen folk i alle, men ingen jeg hadde sett før. Jeg løp videre, innover, rundt og rundt, hit og dit. Det var som å befinne seg i en labyrint, og jeg kjente på stress og panikk. Stress fordi jeg ville nå tilbake sånn at jeg fikk tid med de jeg ville treffe, før de gikk for dagen. Jeg måtte til slutt stoppe og spørre en dame om hun kunne vise meg veien til resepsjonen. Det kunne hun. Vi gikk ut en dør, og jeg ble litt overrasket, for jeg hadde jo løpt rundt inne hele veien. Og jeg hadde ikke sko på meg. Men det var den veien jeg måtte gå. Da jeg kom ut oppdaget jeg en barnehage, og sa med et smil at jeg kjente meg igjen da, så jeg begynte å gå nedover. Men jeg ante ikke hvor jeg var. Så jeg fortsatte å gå. Jeg kom ned til en vei hvor det var noen folk. Jeg spurte etter veien til Modum, og de kunne forklare meg at jeg måtte følge veien videre et godt stykke, og så skulle jeg ta til venstre, så kom jeg til Vikersund. Jeg kunne ikke fatte at jeg var langt unna. De hadde sykler til utlån, men jeg hadde jo lommeboka i sekken. Dermed fikk jeg heller ikke låne en sykkel. Så jeg begynte ganske fortvilt å jogge, tenkte at det gikk litt kjappere, til tross for vonde knær. Jeg hadde plutselig joggesko på meg, nike. Det kom heldigvis en bil forbi, så jeg haiket. Bilen stoppet et godt stykke lengre framme, så jeg løp glad bortover, men jeg kom meg nesten ikke fram. Det var som en mur som stoppet meg, jeg klarte knapt å bevege bena framover, og fortvilelsen økte. Etter en god stund kom jeg meg fram til bilen, hvor det satt en eldre dame bak rattet. Innmaten i bilen var ribba, det var kun plastikkseter som var veldig ubehagelig å sitte på. Etter et lite stykke så måtte hun stoppe på en sliten liten kiosk for å kjøpe tobakk. Så sier hun plutselig at hun ikke kan kjøre meg til Modum likevel, selv om hun tilbydde seg å kjøre hele veien. Jeg begynte å få panikk, trodde aldri jeg skulle komme meg dit igjen. Med gråten i halsen begynte jeg å løpe igjen, men jeg kom ingen vei, jeg løp og løp, på stedet hvil. Og så våkner jeg…

I den fjerde drømmen var jeg også i Kr.sund. Det første jeg husker er at jeg var ute, nede ved havnen. Der var jeg samme med to gutter. Han ene stod plutselig og siktet på meg med en pistol, og skulle skyte meg av en eller annen grunn. Jeg gikk foran han andre, som bare stod der med et ekkelt smil. Plutselig smalt det, og jeg skjønte ingenting. Jeg falt ikke, han foran meg stod like fint. Han pekte på hodet mitt, og jeg oppdaget at kulen stod fast der. Hva som hadde dempet den aner jeg ikke. Men den ga meg et skikkelig skuddsår. Jeg ble livredd og kom meg fort bort derifra. Han skjøt utrolig nok ikke etter meg igjen.Da jeg kom hjem tok jeg på meg en lue for å skjule det. Jeg var også redd for at noe skulle oppdage det. Dagen etter var jeg i en barnehage, tror jeg skulle jobbe der en dag. Søstra mi med barna var der også. Det var sommer, sol og varmt. Vi kom inn på praten om julegaver. Plutselig ble jeg sykt stressa, for det var visst julaften den dagen, og jeg hadde ikke kjøpt noen gaver ennå. Så jeg sa at jeg måtte gå, så løp jeg ut derifra, mot sentrum. Plutselig oppdaget jeg at jeg var naken, og løp som en gal for å komme meg hjem for å få på meg klær. Jeg løp og løp, og skulle ta en snarvei opp mot der jeg bodde. Den ene veien var visst gjennom et pass. Men jo lengre jeg kom inn der, jo tettere ble berget rundt meg, jeg så at det tettet seg mer og mer til, helt til bergveggene stod sammenklemt. Så jeg løp i panikk ut igjen, for jeg var redd jeg skulle bli stengt inne der. Uansett hvor jeg løp, så kom jeg meg ikke noen vei hjem, så jeg bare løp og løp, midt på lyse dagen, naken og var bare i full panikk og var veldig redd. Og så våknet jeg…

Hærregud, når får jeg en fin drøm liksom, uten begymringer, frykt og panikk? Det ønsker jeg meg nå.

Advertisements

25 thoughts on “Ubehagelige drømmer.

  1. Æsj, mareritt er slitsomme greier. Jeg ble jo satt på en medisin som skulle hjelpe mot marerittene fordi det gikk drastisk ut over søvn og livskvalitet. Endte opp med å bare få bivirkningene og ikke noe effekt.

    De sier jo at mareritt er hjernen som bearbeider ting, og at det egentlig er sunt å ha mareritt. Men når det blir natt etter natt og det går ut over søvn og forstand skjønner jeg ikke helt at det kan være sunt 😛

    Håper du får en marerittfri natt snart. *klemme på*

  2. Uff, mareritt er fælt. Har flere ganger opplevd søvnparalyser også, i kombinasjon med mareritt, og det skremmer vettet av meg hver gang.

    Litt off topic, men fungerte efexor for deg? Hadde du noen andre bivirkninger enn mareritt? Er så usikker på om jeg skal begynne på dem eller ikke. Legen pusher veldig på og mener det vil hjelpe. Vet at dette er veldig individuelt, men greit å hører andres erfaringer.

    • De gjorde depresjonen min verre, mye verre. Derfor ville jeg ikke gå på dem lengre. Men jeg kjenner andre som går på dem som synes de virker veldig bra, så ja, det er veldig individuelt.

  3. Uffameg, jeg hadde mareritt i natt…drømmer så mye sykt! Helt fantastisk hvordan fantasien fungerer egentlig, den er veldig livlig i drømme, kunne ønske den var like livlig i våken tilstand. Da hadde jeg sikkert blitt filmskaper eller noe 🙂
    Dette er den nye bloggen!

  4. Sånne drømmer er så vonde. Jeg har i perioder veldig mye mareritt, det er sjelden sånn at jeg skal dø, men jeg blir så fryktelig sliten av å «gjøre» så mye i søvne, er jo trøttere når jeg våknet enn når jeg la meg omtrent.. Håper drømmene dine snart gir seg!

  5. Fæle drømmer ja. Du er på flukt eller prøver å flykte eller finner ikke frem dit du skal… Og skumle menn i mørket,å bli skutt…dette er temaer jeg kjenner igjen fra egne mareritt. Nå skal jeg ikke prøve meg på å tolke dine drømmer da. Synes det er spennende med drømmer,men fy så slitsomt. Har hatt mareritt i årevis,i tillegg ofte ekstrem svetting. Det å være naken,å løpe uten å komme av flekken,forferdelig frustrerende og kan få panikkfølelse av mindre. Tror du at du kan ha opplevd noe som du ikke husker? Altså noe fælt? Å skulle jobbe seg ut av en spiseforstyrrelse er beinhardt slit. Både dag og natt. Kunne i det minste få hvile om natten da….:-/
    Tenker Modum-drømmen er uttrykk for at du savner stedet og folkene. Det at sekken og lommeboka di ble igjen,kan bety at noe viktig i deg ligger igjen der,du er ikke ferdig og skulle gjerne fått mer hjelp der. Selv om det var mye tungt og vanskelig også. Hmm..der er jeg igang med å analysere ja.

    Takk for at du delte. Håper virkelig du får sove uten vonde drømmer i natt. Og at det blir marerittfri mye framover 🙂

    Klem ❤

    • Kan ikke huske noe jeg ikke husker nei…så aner ikke, men tror ikke det…Ja, har konkludert det samme ang. Modum, at jeg savner alt der. Jeg hadde faktisk en drøm om Modum i natt også. Ikke akkurat en lystbetont drøm det heller. Drømt også en drøm om Modum for en mnd’s tid siden, så ja..Men chatte med ei som er der nå for et par dager siden, og da var den snille mannen på jobb. Så da ble jo Modum veldig nært igjen, så kanskje ikke så rart jeg drømt om det igjen. Ellers har jeg hatt flere drømmer hvor jeg har blitt skutt. 2 gang av politi faktisk. Jeg døde riktignok ikke, men alt ble svart..merkelig. Da jeg gikk på fontex, antidep. jeg gikk på før efexor, så svetta jeg veldig masse om natten. Det er en bivirkning av dem…grøss…Jaja. Ja, krysser fingrene for gode drømmer snart 🙂 ❤

  6. Mye rart som går for seg oppi hodene våre,det skal være sikkert. Jeg tar fluoxetin(er vel likt fontex) og truxal. Er sikkert de som er med og gir meg svettebad. Men så har jeg vært uten medisiner opptil et år. Med minimalt med søvn og skyhøyt angstnivå og følelse av å lammes innenfra av egne muskler. Valget mitt har blitt å ta medisin. Har prøvd mange typer,og de jeg tar nå er vel de som har fungert best. Men det hadde vært best å være uten da…
    Fight on,tøffe kvinne 🙂 Har du snakket med psyk.om marerittene? Kan hjelpe litt å lette på trykket og prøve forstå hva det dreier seg om. De forsvinner visst ikke før en har bearbeidet ting. Ikke så lett når man ikke vet hva som skal bearbeides. Ikke lett når man vet det heller. At det er full jobb å slite med psyken er det ingen tvil om.

    Ha en god natt ;-)<3

    • Var fluoexetin jeg gikk på også 😉 Nei, jeg har ikke snakket med han om marerittene, aldri tenkt tanken engang, for de har jo ikke plaget meg i ettertid, det er jo bare det at de liksom sitter i litt, sepsielt dagen etter. Ikke på ekkel måte, men drømmene sitter bare, fordi jeg husker dem. Ha en god natt du også søte ❤

  7. Æsj, sikkelig ekkelt med slike drømmer :/ ¨når jeg startet med efexor, fikk jeg også veldig mye mareritt, men det gikk heldigvis over etter ei stund. 🙂

  8. Æsj… Mareritt er ikke noe gøy 😦 Selv om det er en vane å ha det – så slutter det liksom aldri å være slitsomt. Huff, dine virket jævlige.
    Husker du alltid drømmene dine så godt? Det sies jo at man bearbeider ting når man har mareritt… Psykologen sier det – «at det er bra å ha mareritt:-D:-D». Menne… Skulle virkelig tro jeg, for min del, hadde vært ferdig bearbeidet da :-p Samtidig sier hun at «søvn er veeeeldig viktig». Spesielt om man har det vanskelig psykisk… So… What to do?!
    En venninne av meg sier Circadin (naturlig søvnhormon) funker bra. Jeg har fått en tablett, og den natta husker jeg ikke faktisk! Kan jo ha vært tilfeldig, men… Har du vært borti det?
    Håper ønsket ditt blir oppfylt ❤

    • Jeg husker ikke alle drømmer like godt, og jeg husker ikke drømmene fullt og helt. Men mye av en drøm kan jeg huske. Min behandler sier at det er «vanlig» for mange å kun sove noen få timer, så føler det ikke nytter å ta det opp flere ganger anyway…Ikke prøvd circadin nei.. ❤

  9. Det som er så merkelig med drømmer er at de gir en følelse av så mye jævlighet, mens handlingen egentlig ikke er så ille. Akkuratt som om følelsene bestemmer handlingen på en måte.

    Jeg husker da jeg gikk på antidep, da var det ofte slik at jeg ikke visste om jeg hadde drømt at jeg hadde vært på skolen, eller om jeg faktisk hadde vært der. Mange ganger misset jeg skolen fordi jeg faktisk hadde drømt at jeg var der, og ikke før nå for noen måneder siden fikk jeg vite at en bivirkning ved de antidep-pillene jeg brukte var at «drømmer kunne bli virkelige»… DET er skummelt det 😛

    • Ja, ikke sant, det er stemningen i drømmene som kan være det verste. Selv om handlingen i drømmen i seg selv kanskje ikke er i nærheten av å være skummel, men stemningen kan likevel gjøre den skikkelig ubehagelig. Det er nok flere medisiner som har den bivirkningen. De går jo på hjernen løs…

  10. Hadde skrevet et langt innlegg, men så forsvant det bare -__-

    Anyway..mareritt sucks! (men litt morsomt at vi skulle finne på å skrive om det samtidig :P)

    Mine mareritt handler av en eller annen grunn nesten alltid om at noen(ofte mennesker nær meg) dør/blir drept/tar selvmord eller at noen angriper/voldtar meg. Ofte føles det som om jeg prøver å våkne, men er på en måte «fanget» i marerittet og klarer ikke vekke meg selv…og jævligheten bare fortsetter og fortsetter oO Plagsomt detaljert og realistisk til tider…Ekle greier altså…

    Nei, får håpe vi får mange fine drømmer fremover for å kompensere for de dumme drømmene ❤

    • Signerer den ja, helt sykt jævlig. Aner ikke om jeg snakker jeg da, men jeg husker at jeg våknet av at jeg hulket en gang, også en veldig ubehagelig drøm. Det er vel et par år siden eller noe deromkring…

      • Jeg våkner av meg selv at jeg snakker i søvne. Litt ekkelt når jeg har besøk eller er innlagt og sånn.

      • Haha, ja, kan tenke meg at det ikke er så kult nå andre er til stede, men det er faktisk litt morsomt å høre at andre prater i søvne da, eks’n min gjorde det..hoho.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s