Å være mett..

…kan fortsatt være veldig vanskelig å kjenne på for meg. For 4 mnd siden, på denne dag, så hadde jeg vært gjennom mitt første døgn på Modum. (Innlegget kan leses her) Jeg gikk stappmett fra det ene måltidet til det andre. Mett hele dagen, dag etter dag, i veldig lang tid. Magen var oppblåst, full av vann, full av mat. Mat som virket å aldri fordøye, men kun ble liggende i magesekken og ta opp plassen. Magen este ut, mer og mer, for hvert eneste måltid. Jeg så gravid ut, og jeg følte meg sånn også. Den flate magen jeg gikk inn på Modum med, den forsvant allerede etter det første måltidet jeg spiste der, lunsjen, den 5.oktober. Jeg hadde hørt historier fra andre som tidligere hadde vært innlagt, om hvor oppblåst man blir de første ukene. Forstoppelse, magesmertene, luft i mage, mageknip. Jeg tenkte «Jaja, men det går jo over» Jeg visste bare ikke at det skulle føles jævlig. At det eneste jeg ønsket de første dagene, rett og slett var å kunne gå på do for å drite. (Exuce the info.) Det var jubel i stua da jeg endelig fikk oppleve at fordøyelsen funket som den skulle. Endelig kunne magen slappe litt av. Helt til neste måltid. På’n igjen.

Det var et mareritt å gå mett hele dagen lang, at maten fra den ene måltidet ikke hadde rukket å gjøre jobben sin, før det var tid for det neste måltidet. Det gjorde vondt å komme mett til det neste måltidet, for å fylle opp magen enda mer, når jeg trodde at det ikke var plass til mer der nede. Hun ene på gruppa mi, sa etter hvert måltid omtrent at hun følte seg så «stinn i magen», jeg signerer den, så utrolig stinn, full i magen. Jeg kunne ikke gå i store nok klær for å skjule kroppen som jeg hatet mer enn noe annet. Jeg gikk til innkjøp av noen nye plagg, og jeg skiftet garderoben da jeg hadde hjemmeuken i slutten av november. Det var spesielt magen jeg slet med, kiloene som la seg rundt livet. Magen som stod ut som et sprengt trommeskinn. Ikke nok med at jeg gikk mett fra ett måltid til et annet, men da jeg så mengden, volumet på mange av middagene, så ble jeg enda mer mett, fordi psyken også ble mett. Jeg meg mett på maten foran meg. Da virket hele måltidet så forferdelig overkommerlig å få i seg. Jeg hatet middagene der, det var det vanskeligste måltidet. I tillegg kom yoghurten vi måtte spise. Det trillet tårer ved en del middager.

Det gikk seg litt til utover oppholdet, jeg opplevde at enkelte av middagene var enklere å spise enn andre, fordi mettheten ikke varte så lenge som andre middager. Da ble det tryggere å spise. Det gjorde ikke mindre vondt og vanskelig, men det ble litt enklere å holde ut. Jeg sa hele veien under oppholdet at det var uakseptabelt å spise så store måltider når jeg kom hjem, og den yoghurten kom ikke på tale engang. Akkurat det var greit. Jeg klarte det i hjemmeuken min, for jeg hadde da en veiing å komme tilbake til, jeg var redd for å ikke klare meg godt nok . At jeg skulle underspise, for jeg måtte jo registrere hva jeg spiste da også. Når overspisingstrangen meldte seg, så småspiste jeg mandler, drakk litt cultura. For å unngå å sprekke. Det var helt forjævlig, det var en tung uke. Jeg forbannet kostlista opp og ned i mente. Det hylte og skrek i hele meg. Jeg hadde bare lyst å slenge alt vekk, og sende det hele rett i dass og spyle det til helvete vekk. Ut og bort. Men jeg gjorde ikke det. Jeg holdt det ut. Jeg angret selvsagt i etterkant, da vekten viste at jeg hadde gått opp 1.5 kg. Da forbannet jeg hele systemet enda mer lukt nedi helvetet, der jeg mente at det hørte til, der det hele kunne brenne!

Etter at jeg kom hjem igjen, så sliter jeg med store måltider. Spiser heller mindre mengder, og spiser flere måltider. En ekstra nutribar her, en yoghurt der. Totalt sett blir det omtrentlig den samme energimengden. Jeg har ikke klart å spise karbohydrater til middagene mine her hjemme. Og ikke yoghurten. Jeg kan godt spise karbohydrater til den andre måltidene mine, det går greit. Men ikke middagene. Jeg har spist mye salat, med proteiner. Salat med fisk, med svinekjøtt, med laks, med peppermakrell. Og dressing. Men selv om det er salat, et sunt måltid, så sliter jeg med å være mett. Å være mett er triggende for meg. Det fører til at trangen etter å fortsette å spise melder seg. Overspise, sånn at jeg kan kvitte meg med det igjen. Selv om jeg vet at middagene mine ikke er skumle, at jeg vil bli sulten igjen etterhvert, så hjelper det ikke alltid på tankene der og da. Å gå ned til butikken er veldig lett. Veien ned er lett, men tiden inne på butikken er veldig vanskelig. Valgene. Hva skal jeg kjøpe? Kun det jeg føler meg trygg på? Har jeg lyst på noe annet? Skal jeg ha en overspising, bare la det skje? Jeg bruker en evighet i butikken. Ambivalensen som melder seg, valg, valg, valg. Og impulser. Få det overstått, og komme meg ut derifra. Det går ikke alltid bra. Å være mett er fortsatt vanskelig. Jeg blir fortsatt oppblåst etter å ha spist. Ballongmage. Og jeg føler meg så utrolig ubekvem med kroppen min da. Lengter bare etter at mettheten skal gå over, sånn at magen flater seg ut igjen. Det går stort sett tålelig greit å spise, men mat er fortsatt vanskelig for meg. Det går bedre, men en del er fortsatt vanskelig. Små skritt, ikke sant? Jeg kan ikke gape over alt på en gang. Jeg har ingen grunn til å stresse meg framover, men av og til har jeg bare lyst til å løpe framover alt jeg kan, til ingenting er skummelt og vanskelig mer.

 

Advertisements

28 thoughts on “Å være mett..

  1. Å være mett er jo helt grusomt, jeg elsker følelsen av å være sulten. Så sulten at jeg er svimmel, trøtt og helt slapp, men det går ikke i lengden. Vi må bare bli vant med metthetsfølelsen, etterhvert vil den nok bli en naturlig del av hverdagen igjen, og etterhvert vil jeg forhåpentligvis rekke å bli normal sulten før jeg starter på et nytt måltid igjen – slik at det blir godt med mat. Guri malla som jeg gleder meg til å ville ha mat igjen, sånn normal lyst på mat, at det ikke skal bare være en trigger til overspisning eller for å få måltidet overstått.

    • Jeg liker ikke å være sulten heller jeg. Det et greit å være passe mett. Sånn at det ikke trigger hverken den ene eller andre veien. Jeg kjenner hvertfall sult- og metthetfølelse 🙂

  2. Jeg kjenner meg veldig igjen. På vurderingsoppholdet i forige uke fulgte jeg kostplanen nesten 100%. Jeg gikk også mett hele dagen. Kom til hvert måltid mett etter forige måltid. Idag legges jeg inn. Nå starter den virkelige jobben. =) Du er utrolig tøff som har gjennomført behandlingen! Creds til deg! Bra jobba ❤

  3. Kjenner meg så innmari igjen i dette:
    Jeg kan ikke gape over alt på en gang. Jeg har ingen grunn til å stresse meg framover, men av og til har jeg bare lyst til å løpe framover alt jeg kan, til ingenting er skummelt og vanskelig mer.
    Og du har helt rett – små skritt i riktig retning.

    Du er så j*** sterk, Laila. Fokuser på hvor langt du har kommet (på ganske kort tid) – og på hvor mye lenger de små skrittene vil lede deg fra der du er i dag. Tar tid, men når man ser seg tilbake er det ganske utrolig hvor langt man faktisk har kommet? Tenk på hvor du var for fire mnd siden? To mnd siden?
    Keep going! Du er en inspirasjon!

    • Takk Kristine. Det er faktisk litt rart å se tilbake, hvor vanskelig mange ting var, som føles mer ok nå. Men det betyr jo bare at jeg har fått noe inn i skolten, selv om det ikke alltid føles sånn…<3

  4. Jeg liker heller ikke å være mett, både fordi det betyr at jeg har spist mye mat, men også fordi det trigger. Trigger til å fortsette, og la det bli en bp. Samme med magevondt, det trigger også. Uff, at det skal være så vanskelig.
    Men som du sier, små skritt er viktig. Ta tiden til hjelp.

  5. Du setter så godt ord på hvordan du føler deg,håper det hjelper å skrive og få tilbakemeldinger. Men så er det dessverre en ensom kamp hver dag,for hvert måltid. Å være mett er både vondt fysisk og vanskelig emosjonelt når man har sf. Kjenner meg så igjen i de følelsene du beskriver etter å ha spist. Har hatt det sånn i alt for mange år nå,men gir ikke opp håpet om at det en dag vil føles lettere. Ikke lett å akseptere at det tar sånn tid.

    Jeg liker som deg verken å være sulten eller mett. Midt i mellom er ok… Jeg spiser også heller små men flere måltider. Og bruker lang tid. På Modum er det vel tidsavgrensning? Hjelp… Ser for meg at det kan komme til å bli veldig mye følelsesutbrudd om jeg skal dit. Satser på de tåler det 😉 Er så redd for å skremme andre. Og meg selv for er vanligvis stille og rolig. Men det bor visst en løvinne i meg 😉

    Har nå endelig fått spise etter 1,5 døgn med faste. Skal love deg at denne runden tar jeg nødig igjen. Å presse 2 liter av noe som smaker vondt ned i en magesekk som ikke tåler å fylles opp… Føler sterkt med deg for at du gikk rundt og var stappet på Modum. 3 måneder sånn…. Jeg sier det bare: Du er STERK Laila. Du fortjener så å få det bedre ❤

    • På Modum er det 4 faste måltider. Er du undervektig, og vektoppgang er nødvending, så kan det tenkes du får et ekstra måltid, senkvelds. Men du har en viss mengde du skal forholde deg til til hvert måltid. Du får ikke bestemme selv..Og endring kan ikke bli gjort før etter 5 uker (altså, egne ønsker. Og det er ikke sikkert du får det gjennom heller), med mindre ernæringsfysiologen setter opp endringer som trengs. Ut i fra veiingen. Jeg lover deg, det er rom for følelsesutbrudd og tårer. Been there kan du si..
      Du fortjener å stappe i deg etter et sånt døgn kjære du, håper det føltes godt 😉 Tusen tusen takk Anita ❤

      • ❤ Takk… Er så lettet over a ha det unnagjort. Hadde god lyst å gi opp men klarte mobilisere siste rest av krefter. Kjenner det i dag,er så trøtt.
        Godt å høre det er plass for følelser der. Å ikke få bestemme selv hva jeg skal spise,er jeg ikke vant til…kan fort komme i trassalderen igjen 😉
        Det er godt å kunne spise igjen selv om magen protesterer. Det viktigste er at jeg ikke ble trigget av fastingen. Hadde ikke mye balanseevne i går…eller konsentrasjon. Liker ikke¨å føle meg svak. Muskler,here I come .-)

      • På Modum er det plass til det meste 😉 De vet jo hvor vanskelig det er 🙂 Flott at du ikke blir trigget av fasting, og dessuten var jo det der en litt annen variant av faste, med tanke på dritten du i tillegg måtte ha i deg…grøss. ❤

  6. Takk for du deler disse erfaringene på bloggen din laila. Kjenner d gir hjelp å lese det. Starter neste uke med 3mnd samme behandlingsopplegg som du, bare på sykehuset og ikke modum bad. Gruer meg som F***, det blir nok jævlig, men har ingenting å tape på å gi det et forsøk eller to. Syns du er utrolig tøff og jeg beundrer stå-på-viljen din. :):)

  7. Hvordan ble det så vanskelig å spise! Det mest naturlige i verden. HOFF. Jeg kan også bli trigget til å fortsette å spise etter et i utgangspunktet normalt måltid; det føles som altfor mye mat i magen, så da er det bedre å stappe i seg MER og spy etterpå. Hoho, hurra for logikken oppi det hele. Så mange tårer kastet bort på mat.
    Du inspirerer for hvert steg du tar i riktig retning, og selv om ferden fremdeles ikke er ved veis ende for deg, har du kommet utrolig LANGT!

  8. Kjenner meg veldig igjen i følelsen av å være mett, og gruer meg veldig til innleggelsen, det blir ofte veldig vanskelig i starten når kroppene våre ikke er vant til slike rutiner, de reagerer på alle måter. Du er sterk som har kommet over det 🙂 Og, ikke se på det som et nederlag å ha små måltider, det er bedre det slik at du ikke får en følelse av at det er for mye når metthetsfølelsen kommer ❤ Stor klem til deg skjønne!

    • Ja, begynnelsen kan være veldig vanskelig, men det går seg heldigvis til, selv om det gjennom hele oppholdet faktisk kan være ubehagelig å spise så mye på en gang. Jeg ser absolutt ikke på det som et nederlag å spise å mindre mengder og flere små måltider, det er det sm fungerer best for meg, og da må det bli sånn 🙂 ❤

  9. Uff den følelsen og være eller føle seg rett og seltt som en bamse, den følelsen klarer jeg ikke og takle. Magen må ha tid og begynne og virke igjen etter alle de årene med spising og spying, sånn at magen hvet at maten ikke går i retur. Åja det tar sin tid det gjør det. Husker den gangen jeg sluttet med oppkastingen, jeg såg rett og slett gravid ut som bare det. Men som du sier det går over ( heldigvis for det ) Men har du prøvd molkosan? den skal være veldig bra for opplåsthet. Klem ❤

    • Ja, ting tar tid. Har ikke prøvd det, og skal heller ikke g jøre det, systemet trenger å normalisere seg på normalt vis 😉 ❤

  10. Kjenner meg veldig godt igjen! ❤ Stolt av deg som klarer å gjennomføre energimengden, selv om du fordeler den på fler måltider. Det er som en lege sa til meg under en av mine tidligere innleggelser: maten bryr seg fint lite om når den blir spist 🙂

  11. Det er rart det der, at man vil oversise når man blir mett.. Skjønner det når man er sulten men man skulle jo tro trangen ga seg litt når magen fikk litt mat. Men det er helt likt for meg, blir jeg for mett går det over alle heier for å si det sånn. En mellomting er utrolig vanskelig. Enten blir det for mye, eller for lite…

    • Jeg synes det er greit på en måte å bli mett, bare ike OVERmett, da kommer triggeren fram..Så for meg MÅ en mellomting til for å holde ut.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s