Uro om natten.

Kriblingen i magen, som om alt på innsiden er i opprør. Følelsen du føler når det er noe du er urolig for, eller gruer deg til. Tankene som surret går som en evighetsmaskin på tomgang. Som en lyd du ikke helt vet hva er, som aldri stopper, og du tror du skal bli gærn. Som en lyd som går deg på nervene, aldri gir deg fred, mens fred er det eneste du ønsker deg. Følelsen og opplevelsen av stillhet, en indre ro, hvor du kan senke skuldrene, legge deg ned, lukke øynene og bare flyte avsted uten bekymringer.

Jeg ønsker meg den stillheten. Jeg ønsker å bli kvitt den indre uroen som ligger over meg som et tungt teppe, som truer med å kvele meg. Hver eneste natt ligger jeg og vrir meg, finner ikke roen, lengter etter at søvnen skal ta meg. Tankene vil ikke roe seg, jeg kjenner på følelser av bekymringer, selv når jeg ikke trenger å bekymre seg. Selv om jeg sier til meg selv at alt vil ordne seg, selv om jeg har hatt en god dag. Selv om jeg gleder meg til planene dagen etter.

Hver natt må jeg ta noe å sove på, for i det hele tatt få noen timers søvn. Likevel tar det lang tid før jeg sovner. I flere timer blir jeg liggende å kjenne på disse følelsene, tenke på disse tankene. På dager hvor jeg ramler, overspiser og kaster opp, eller trener mye. Ting som gjør at jeg blir veldig sliten, sliter meg ikke nok ut. Dette skaper en ekstra frustrasjon, fordi det sier noe om at jeg ikke blir utslitt nok til at kroppen er helt skutt på kvelden, og bare kortslutter av seg selv. Det er ytterst sjeldent at jeg er så sliten at jeg bare må avslutte kvelden tidlig. Og selv da blir jeg liggende lenge før kropp og hode gir etter.

Da jeg skulle legges inn på Modum, så trodde jeg, eller håpet jeg, at all den harde jobben jeg skulle gjennom kom til å slå meg helt ut, at jeg kom til å bli så sliten etter dagene at jeg ville segne om. Det skjedde ikke. Hodet var enda mer oppspilt, bekymringene enda verre, tankene surret enda mer. Jeg følte meg aldri opplagt til en ny dag, jeg var bare forferdelig sliten og trøtt. Jeg hadde problemer med å komme meg opp etter at søvnen bet seg fast i meg. Jeg hadde problemer med å holde øynene åpen i en del av gruppetimene. Ikke kunne jeg sove litt på dagtid heller, for da ville jeg fått enda større problemer med å sove til natten igjen.

Jeg kan ikke sove på dagtid nå heller,  og jeg unngår det til enhver pris. Jeg vil heller prøve å bli sliten og kanskje få muligheten til en god natts søvn. Når jeg endelig får virkning av sovepillene, (som egentlig bare er allergitabletter man blir søvnig av, som man ikke blir avhengig av) så er jeg veldig trøtt når jeg må opp dagen etter. Da vil kroppen sove mer. Dermed kan mye av dagen gå bort i søvn. Jeg har prøvd ulike metoder for å få bedre søvn. Jeg har prøvd te, urter, stå opp og legge meg til samme tid. Stått opp på natten for å gjøre noe annet før jeg prøver igjen. Jeg har prøvd pusteteknikker, telle sauer (men de bare flokker seg og lager kaos.) Jeg har hørt på musikk, men lydene har bare blitt til uromomenter. Jeg leser bøker, spiller spill på tlf. Jeg snur og vrir, men til ingen nytte. Da kommer også frustrasjonen på besøk, som en uvelkommen gjest. Når jeg blir liggende for lenge uten å få sove så kommer sulten og forsterker problemet enda mer.

Det er utrolig frustrerende å måtte slite med dette hver eneste kveld. Å alltid bli liggende å kjenne på denne uroen som nødvendigvis ikke har et opphav. Jeg blir helt tappet for energi, får vondt i hodet, og blir veldig rastløs og irritert. Øynene er veldig trøtt, men det er ikke tankene, deres favorittid på døgnet er midt på natten, mens resten av kroppen trenger en avkobling, litt hvile, en pust i bakken.

Advertisements

31 thoughts on “Uro om natten.

  1. Du er ikke alene, det skal være sikkert… Håper du får orden på søvnen etterhvert, det er ikke godt når det skal være sånn, det går jo utover hverdagen dette.

    • Jeg har hatt det sånn i en god del år nå, så om det noen gang vil ordne seg, det aner jeg ikke. Men det hadde virkelig vært digg om det gjorde det, for ja, jeg blir veldig trøtt og uopplagt om dagene.. ❤

  2. Den indre uroen tror jeg er et av mine største problemer også. Nå er jeg blitt presset til å spise kveldsmat, og det å kjenne at magen jobber, at jeg ikke legger meg sulten – gjør meg frustrert og oppspillt. Hva er vitsen med å tilføre kroppen energi når den bruker så lite når en sover er min verste tanke når jeg legger meg, lengselen etter å stå over doskåla og overspising presser på, men jeg holder selvsagt tilbake (heldigvis er jeg så «sterk»), men den andre siden av meg erger seg og lager et totalt indre kaos. Lysten etter å trene mer enn jeg har lov til, spesiellt nå som jeg har mer energi enn da jeg ble lagt inn er så enormt irriterende. Da kunne jeg liksom trøste meg med at energitotalen for dagen gikk i minus, at kroppen brukte mer og jeg fortjente søvn og avslapning. Nå vil jeg bare springe rundt som en turbo, få ut all energien jeg får inn, men så må man prøve å bli frisk. Frisk fra anoreksiaen min er målet mitt, og jeg må bare stå på. Finner mye «trøst» i bloggen din, at jeg ikke er den eneste som har en sånn type kamp å kjempe, selv om jeg ikke unner noen å være i samme fotspor. Men du tar opp endel av de tankene og uromomentene som jeg også har, og det er litt lettere sette ord og følelser rundt det, når jeg leser det fra andres vinkler også 🙂 Så takk for at du er så sterk som skriver en blogg om din kamp!

    • Ja, det tankekaoset der er et slit, en evig drakamp mellom fornuft og ufornuft. Men skal vi komme oss helskinnet gjennom det, så må vi stå i det, og holde ut. Av og til føles det som et mareritt uten endestykke, men for hver dag vi klarer, så har vi vunnet en del av kampen. Takk for fine ord, og for at du leser 🙂 Lykke til videre.

  3. Jeg kjenner meg veldig igjen. Uroen er der hele tiden, men verst når jeg skal sove om kvelden. Da kommer alle tankene på en gang, og jeg kan kverne i timevis før jeg sovnet.

    På Modum skrev behandleren min ut Seroquel (Quetiapin), 25 mg til meg. Jeg tar den 1- 1,5 time før leggetid, og den har gjort underverker mot uroen min på kveldstid. Det tok et par måneder fra jeg hentet den på apoteket til jeg turde å prøve den. En av bivirkningene er ekstrem sult (skrekk og gru..). Men den bivirkningen har jeg til nå ikke hatt. Jeg har ikke hatt problemer med trøtthet dagen etter. Men jeg tror det kan være et problem om man tar den for sent på kvelden.

    Jeg er skeptisk til medisiner, og tar mindre enn terapeutene mine anbefaler meg. Du må se om du tør prøve Seroquel. Om du søker, så finner du masse informasjon og brukererfaringer på nett.

    Har du prøvd avspenningsøvelser på kvelden? Jeg har lagt inn avspenningsøvelser og oppmerksomhetsøvelser på mobilen. Det er de samme øvelsene som terapeutene på Modum bruker i livsstyrketreningen. Jeg synes de hjelper mot uro.

    Du må ha lykke til. Jeg håper du finner en løsning.

    • Jeg fortalte de på Modum hvor mye jeg sliter med søvnen, men det eneste jeg kunne få som alternativ til vallergan som jeg tar, var truxal. Det funker på akkurat samme måte som vallergan, så da så jeg virkelig ikke poenget. Kjenner mange som har gått på/ går på, seroquel, og hørt ulike bivirkninger av den (som økt matsug..noe jeg virkelig ikke ønsker…) Jeg har prøvd meg litt på mindfullness om kveldene ja, prøver å fokusere på pusten, slappe heeeeelt av, men neida..jeg er like langt gitt…Mektig irriterende..Men men..Takk for det, lykke videre på din ferd du også 🙂

    • Vel, du kan jo heller spørre noen som selv sliter med selvskading, det er ikke helt i min gate lengre 😉 Men hun har jo et poeng da..

  4. Kjenner meg litt for godt igjen… Søvnproblemene har vært med meg så lenge jeg kan huske. Som deg,erfarer jeg at det ikke nytter å slite ut kroppen med jobbing,hard trening,spiseforst.aktivitet m.m. Det virker som at jo mer sliten jeg er jo mer aktivitet blir det i toppetasjen. Men øynene kan streike,og får ikke til å skrive eller gjøre noe annet som kunne hjulpet.
    Avspenning kan hjelpe,men det kommer an å på hvor høyt stressnivået er. Kan bli mer hysterisk av det noen ganger. Eller bli fortvilet over at jeg ikke får det til.
    Har du mareritt? Noe av grunnen til at jeg blir liggende lenge våken er at jeg gruer for hva som kommer. Svetter og har mareritt som gjør at søvnen ikke gir hvile. Men sovner til slutt,takket være medisin. Ikke vanedannende. Men jeg tør ikke slutte med den,for uten vet jeg hvor lite og oppstykket søvn jeg får.
    Skulle ønske jeg hadde et godt råd som kunne hjulpet deg. Men ser du har prøvd mye forskjellig. Jeg tenker at du på en måte er i starten av en omfattende prosess med å bli fri fra sf-en,og det er store endringer du har gjort og holder på å vedlikeholde.
    Hvis du ligger så lenge at du blir sulten vil jeg anbefale deg å spise litt. Men skjønner om det blir vanskelig. Men om du kunne klart litt,for å dempe den verste sulten. Så kunne det kanskje hjelpe. Eller…evt.gi mer uro. Jeg har begynt med det,å spise litt om natten noen ganger. Da sovner jeg ganske kjapt etterpå. Men jeg hadde ikke kunnet gjøre dette tidligere. Bulimien er litt på avstand nå. (Bank i bordet ;-))
    Sender gode sov godt- tanker til deg ❤

    • Ja, jeg har mareritt innimellom, men ikke så ofte som jeg hadde det når jeg gikk på efexor (anti dep), da var det kriminelt. Jeg drømmer mye rart da, husker stort sett de fleste, så det kan variere litt med stemningen i en drøm. Øynene mine glipper også, men hjernen nekter å glippe..Om sulten blir altfor ille på natten, så spiser jeg en nutribar, bare for å ha noe i magen, jeg begynner ikke på noe større, men bare sånn for å dempe sulten. Det tar likevel lang tid før jeg endelig sovner…Takk søte ❤

  5. Ser jeg glemte noe….i forhold til at det er store endringer du er i,så er det naturlig at det påvirker søvnen nå. Du hadde virkelig trengt å få sovet godt,nettopp derfor. Isteden blir det motsatt. F….frustrerende. Det ser ut til at psykiske lidelser og dårlig søvn henger sammen… Ikke mye trøst i det,men- You`re not alone 😉

    • Jeg har, helt siden jeg var lita sovet veldig lett, men etterhvert slet jeg med å sove (i ungdomstiden). Jeg har faktisk bare tatt noe å sove på de siste få årene. Men ja, det er en stor sammenheng mellom psykiske lidelser og søvn, dessverre..skulle ønske jeg hadde et godt sovehjerte altså..jaja..

  6. Kjenner meg så ekstremt godt igjen i det du beskriver. Uroen min har, på magisk vis, roet seg de siste månedene. Jeg slapper av før jeg sovner – og det er ubeskrivelig deilig etter mange år nesten uten søvn, svevende over madrassen på en sky av stress og helvetes katastrofetanker. Vet ikke hva som har forårsaket endringen – men jeg håper av hele mitt hjerte at du opplever det samme.

  7. Stå på vennen! Det er utrolig slitsomt i lengden å føle seg sliten, men å ikke få sove når du først legger deg. Kjenner så altfor godt til det…
    Men husk at det er tross alt bedre at du benytter deg av noe innsovningsmedisin akkurat i denne prosessen. Husk at du har gått igjennom utrolig mye den siste tiden.
    Stå på og sender mange varme tanker 🙂
    Håper du klarer å sove godt i natt og at du drømmer spennende drømmer 😉

  8. Hei!

    Jeg har lest bloggen din en stund nå, leser den fordi den gir meg kunnskap både som medmenneske og i jobben min som sykepleier 😉 Jeg er så imponert over deg! For en jobb du gjør 🙂 Jeg kjenner deg ikke personlig, men jeg må si at jeg ser en klar endring i hvordan du utrykker deg nå. Hvordan du setter ord på tankene dine og følelsene. Hmm… greier ikke helt å sette ord på det. Mer reflektert og moden kanskje? tja.. virker som om du er på vei til noe bra!! 🙂

    søvn ja, jeg har et tips som funker som fjell for meg når jeg sliter med søvnen. virker relativt teit, men gi det en sjanse om du vil! Jeg lager meg et scenario, la oss si: jeg bor i en fjelldal uten veiforbindelse/strøm/innlagt vann.. you name it.. og her skal jeg klare meg en helt år med det jeg har tilgjengelig. Hvordan skal jeg løse det? Eller: fem gårder ligger i en dal, hvordan kan disse gårdene være selvforsynte uten å ha kontakt med omverdenen? Hvem skulle dyrket hva? Penger finnes så klart ikke. Og så ligger jeg og fantaserer på hva som ville vært lurt. Teit, I know.. men da begynner hjernen å fundere på noe, og du fantaserer og så tar søvnen over. Får tankene over på noe annet enn at NÅ må jeg sove.

    Uansett, takk for at du deler tankene og opplevelsene dine! Jeg har lært mye:)

    takknemmlig! >3

    • Jeg har prøvd ut noe lignende, men tankene/ bekymringene (som det ofte ikke er grunnlag for) dukker likevel fort opp igjen. Prøver liksom veldig hardt å tømme hodet, men det funker bare noen sekunder…utrolig slitsomt…Takk 🙂

  9. Jeg kjenner meg veldig igjen. De sovetablettene er jo ikek for innsovning, de skal jo bare forbedre søvnkvaliteten, så vidt jeg har skjønt. Jeg tar beroligende et par timer før jeg legger meg. Det hjelper å roe tankene selvom jeg ikke sovner av selve tabletten. Håper du finner noe som passer for deg. ❤

  10. Jeg bruker av og til Stilnoct (Zolpidem). Disse er effektive. På en halv tablett sovner jeg som regel innen en time. Men de gir hangover hvis jeg tar dem for sent om kvelden. De kan også være vanedannende. Jeg har hatt problemer med mareritt når jeg har brukt disse. Men jeg får mareritt også av andre medisiner (spesielt Lamictal. Jeg har hatt mye mareritt helt siden jeg startet med Lamictal for ca. 3 mnd siden). Så kanskje det er jeg som har en sårbarhet for å reagere slik på medisiner.

    Jeg synes det er merkelig at du ikke får tilbud om mer medisiner. Jeg har det motsatte problemet. Jeg har aldri bedt om medisiner, men fått resepter som jeg av og til motvillig har hentet ut.

    Jeg vil ikke skrive mye om medisiner her for å si at det er en varig løsning på problemet. Som sagt er jeg selv skeptisk til medisiner. Uansett er det best å kunne sovne og sove godt uten medisiner. Men med sterk uro så er det dessverre ikke så enkelt, og uten søvn er det ikke mulig å fungere på dagtid.

    • Jeg får stilnoct innimellom, men ikke alltid at det funker med 1 faktisk..det gjorde det i begynnelsen. Men de funker til slutt da. Tar jeg en sammen med to vallergan, så funker det hvertfall. Jeg fikk hallusinasjon et par netter like etter at jeg startet med lamictal, det holdt på å skremme vannet av meg..men det ble heldigvis bare med de to episodene..Det var forøvrig etter at jeg hadde lagt meg. Den ene kvelden ble det etterfulgt av et mareritt..GRØSS. Jeg skulle gjerne helst ha sovet uten medisiner jeg også, men det funker hvertfall dårlig…gawd..

      • Har du også fått hallusinasjoner av Lamical? Jeg fikk det da jeg øket fra 2 til 3 tabletter. Jeg våknet av at jeg hørte noen kom inn på rommet mitt. Etterpå var det noe som beveget seg oppå dyna min. Det kunne føles som en katt. Da jeg åpnet øynene, så jeg en mann. Han var gjennomsiktig, og selv om det var mørkt i rommet, så var han synlig som i dagslys. Jeg så ham bakfra, han gikk fra meg og mot døra. Etter et par sekunder forsvant han. Jeg husker nøyaktig hvordan han så ut bakfra, hårfrisyre og klær. Dette skjedde mens jeg var på Modum. Alle på gruppa mi vil helst unngå dette rommet. Vi vet jo ikke helt sikkert om det var en hallusinasjon eller om det var et spøkelse. Dette er noe av det verste jeg har opplevd, og jeg gruer meg alltid til å sove hver gang jeg øker dosen. Nå er jeg oppe i 150 mg, og skal foreløpig øke til 200- 250 mg.

        Psykiateren på Modum sa at hun aldri hadde hørt om slike opplevelser med Lamictal. På vedlegget står det at opptil 1 av 10000 kan få hallusinasjoner. Men jeg tror tallet er høyere.

      • Jeg opplevde dette like etter at jeg begynte på dem. I felleskatalogen står hallusinasjon som en psykisk bivirkning. Jeg hadde lagt meg, og etter en liten stund kjente jeg noe som kunne virke som at noen tok tak i under dyna mi, og rundt meg, og løftet meg opp, sånn at jeg virvlet opp mot taket. Dette skjedde to-tre ganger, og det var helt forjævlig. Jeg bråreiste meg opp i sengen og utbrøt et «hærregud» høyt. Jeg hadde hjertebank, og fikk problemer med å sove den natten. Sovnet med lyset på. Den andre natten fikk jeg en sterk fornemmelse av at en mann stod noen meter fra sengen min, kom mot meg, og over meg i sengen…igjen, bråreiste meg opp i sengen, hjertebank, og på med lyset. Det var den natten jeg også hadde mareritt. Den samme drømmen gjentok seg 3-4 ganger, bare med noen endringer i huset hvor drømmen utartet seg. Men den endte alltid med at en mann satt på en stol, vendt ut mot en balkong. Vi var tre stykker som satt i stuen, vendt mot mannen. Det var kveld, stemningen veldig dyster, mannen var deprimert. Bare satt der med hodet i hendene, sa ingenting. Plutselig reiste han seg, og hoppet ned fra balkongen og tok livet sitt…Jeg husker sorgfølelsen jeg satt igjen med, selv om jeg ikke kjente han noe særlig. Ekkel drøm…Jeg gruet meg faktisk til å øke dosen på lamictal etter dette, men det gikk faktisk greit. Nå har jeg vært på 400 mg daglig i over et år..

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s