Stans!

Jeg er friskere, ikke frisk. Det har skjedd endringer, men mye er fortsatt igjen. Gamle mnster er knust til støv, nye har tatt plass. Gamle tankebaner er visket ut, man kan såvidt skimte at det engang ble satt spor der. Som gjengrodde stier, og gamle ruiner. Ser man godt etter, kan man finne små fragmenter, små, nesten forsvunnende rester. Nye tankebaner er blitt lagt, og asfaltert. Ny svart asfalt, man kan kjenne litt av lukten som ennå er der. Friske, ny fine baner. Det er sådd frø ved kanten av banene, som såvidt har begynt å spire. De er ennå små og skjøre, og det skal ikke mye til før de knekker. De vil så gjerne vokse seg store og sterke, lyse og fine, vakre og duftende. De vil spre glede, lykke, håp, motivasjon, og de skal hjelpe fornuften med å dra lasset. De skal være med å kjempe mot ugresset som også vil vokse seg stort og sterkt. Ugresset gjør seg grønt og fint, flotter seg, søker oppmerksomhet, vil bli sett, det vil vokse seg større og flottere enn blomstene. De vil utrydde blomstene, ta hele plassen alene. De vil dempe farvene som blomstene vil gi, de vil ikke ha det så lyst og fint. De liker ikke at glede og lykke skal råde, de liker det mer dystert, litt grått og trist.

Ugresstankene tar mye plass, for ugress har jo en tendens til å dukke opp overalt, og aller helst der vi ikke ønsker dem. Vi luker dem vekk, men de kommer tilbake, til vår store frustrasjon. Vi kan rive oss grå i håret, likevel kommer det fram igjen. Jeg prøver å pleie spirene, la dem få større plass, gi dem næring, la dem vokse seg stor og fin med vakkert utseende og nydelige farver. Men så er dette ugresset da. Det går ikke en dag uten at de sure tankene dukker opp. Jeg har på min ferd i behandlingen lært mange nyttige taktikker å bruke, jeg har fått med meg hageredskaper, sånn at jeg kan luke, så og plante. Gjøre det fint. Men det tar tid før det blir fint, og så var den tålmodigheten..Jeg kan bli gærn av mindre. «Ting tar tid Laila» «Fortell meg noe jeg ikke_vet!» Det er ganske så irriterende at denne tiden tar seg så fordømt god tid. Kan den ikke bare få opp dampen og komme seg avgårde? Så enkelt er det nok ikke. Egentlig er det jo like greit at det tar tid, for jeg må jo rekke å følge med i svingene også. Jeg må rekke å holde følge, og jeg må lære meg alt skikkelig før jeg kan gå videre. Da er det ganske så frustrerende å hele tiden måtte luke vekk dette ugresset. Stanse opp for å luke bort hvert strå som har noe de må tenke, eller si. Da må jeg luke dem bort, og så noen frø der istedenfor, plante fornuftsfrø som skal spire og gro.

«Jeg orker ikke spise frokost» sier ugresset. Stans! sier en fornuftspiren. «Kroppen trenger mat for at du skal klare å fungere gjennom dagen»

«Jeg orker ikke spise 4 fordømte måltider gjennom dagen! Det er altfor mye!» sier ugresset. Stans! sier fornuftspiren. » 4 måltider er bra. Regelmessighet er bra for kroppen. Det holder forbrenningen i gang, det tilfører kroppen energi jevnt utover dagen, sånn at du holder deg opplagt. Spis hvertfall det du klarer. Det går bra.»

«Hærregud, se på deg feite magen. Den buler ut som en pokkers sprengt vaskeball.» sier ugresset. Stans! sier fornuftspiren. «Den er normal, en mage skal ha en liten kul på seg, husk alt som faktisk ligger inni magen. Du har tarmer der, du har en magesekk, og når du har spist, så fylles disse organen seg opp før de fullfører prosessen. Det er n-o-r-m-a-l-t!»

«For noen feite lår, du eser utover. Det er jo ikke mellomrom mellom lårene lengre jo.» sier ugresset. Stans! sier fornuftspiren. «Du har muskler, du har trent mye styrketrening. Muskler er bra.»

«Feit, feit, feit!» sier ugresset.Stans! sier fornuftspiren. «Du er normal_vektig!» «Normalvektig = feit» sier ugresset. Stans igjen! sier fornuftspiren, normalvektig er n-o-r-m-a-l-t. Hverken mer eller mindre.»

«Du ser godt ut» sier en eller annen bekjent. «H*n sier «du ser feit ut» sier ugresset. Stans! sier fornuftspiren. «H*n sier at du ser b-r-a ut. Og det er positivt ment. Det er et fint kompliment, ta det til deg!»

«Jeg ser du har lagt på deg, du har fått større pupper, litt mer mage. Du er finere nå enn når du veide mindre. Hva veier du nå? Hva veide du før?» sier en bekjent. «Krise! Krise! Alarm! Dette må du gjøre noe med! Du er feit, du trenger å slanke deg din feite sløve ku!» sier ugresset. Stans! Stans! sier fornuftspiren. » Hørte du setningen midt inni der? At du ser finere ut nå? At du har fått større pupper er vel bra? Det må du da være fornøyd med!»

«Altfor full i magen. Kast opp, kvitt deg med dritten!» sier ugresset. Stans! sier fornuftspiren. «Du har nå klart deg så bra, så lenge. Tenk på alt du har klart de siste månedene. På alle dagene du har klart å være oppkastfri. Det går jo greit å spise, du takle det ganske så bra vil jeg si. Du takler til og med å være mett. Dette holde du ut.»

«Tren, kom igjen tren!» sier ugresset. Stans! sier fornuftspiren. «Så lenge kroppen er så stiv og støl at du knapt klarer å gå, da skal du gi kroppen hvile. Du må ikke trene hver dag. Fortsett sånn du har gjort til nå, gi kroppen 2 treningsfrie dager i uka, den trenger det»

«Kjøp avføringspiller» hvisker ugresset forlokkende. Stans! sier fornuftspiren. «Glem det! Ikke noe å tenke på en gang. Alt den gjør er å tappe deg for litt dritt, og mye væske. Du legger det på deg igjen, falsk vektnedgang, bare svada, bortkasta penger rett og slett. End of story»

«Hm, ta en tur ned på butikken kanskje? Sjokolade, potetgull, smågodt. Mmm, det hadde vært sykt godt!» sier ugresset. Stans! sier fornuftspiren. «Du har alt du trenger. Du vet at det fort kan gå galt om du stikker på butikken bare for å gå dit og se om du finner noe du kanskje trenger. Du trenger ikke gå ned dit med mindre du virkelig trenger noe.»

«Altfor mye mat i dag. Altfor lite kalorier forbrent. For dårlig, du duger ikke til noenting» sier ugresset. Stans! sier fornuftspiren. «Du har spist det du har greid, du har spist sånn omtrentlig det du skal ifølge kostlista, sett i mengde. Kroppen forbrenner hele tiden, og ikke glem at den største forbrenningen er i hvile. Bare basalforbrenningen din, hver dag, er på over 1300 kalorier.»

Ja, sånne ugresstanker dukker opp hver eneste dag. Og hver eneste dag må jeg stanse opp, og prøve å la fornuften komme fram, da må jeg hente fram redskapene mine og bruke dem så godt jeg kan. Det er veldig slitsomt å måtte luke bort så mye ugress hele tiden, det er til å gå på veggen av. Er det rart jeg er litt kokko? Men jeg må stanse opp, jeg må luke, jeg må tenke på fornuften, jeg må tenke på konsekvensene av å la ugresset bli værende. Luker jeg det ikke bort, så hagen med de fine plantene jeg prøver å så forsvinne i alt ugresset.

Advertisements

28 thoughts on “Stans!

  1. Ej heia på fornuftspiren! Bli heilt låk i magen å fær klomp i halsen når ej les ka du går gjennom no… Men de ser virkeli ut som du e på rett vei, de fornuftspiren sei e så fornuftig, de e nåkke av de mest fornuftige ej he lest dej skrive på lenge. Å du e så sinnsykt go på å skrive! Bli heilt matt i lakken av å lese, håpe nåkken oppdaga dej en vakker dag, så du fær gitt ut bloggen din i bok, evt fær tjene litt penga på de – for de e den absolutt verdt! ❤

    Loveyoutullemusami!

  2. Jeg kjenner veldig godt igjen kampen mot «stemmen» som ikke er fornuftig, det tunge i hele tiden å liksom kjempe mot og i seg selv. Du er kjempetøff som står i det og ikke bøyer av for den vanvittige dragningen denne ufornuften garantert har, det må være en HARD kamp!
    Klem ❤

  3. Jeg likte disse fornuftspirene, og tankegangen. Liker ikke ugress! Er jo noe alle kan bruke i hverdagen. Gjør jo masse som ikke er fornuftig. Stå på 😀

  4. Utrolig bra beskrevet søta, digger fornuftspirene, de må få vokse og gro,slik at de blir større enn ugresset. Du er tøff, og heier på deg i kampen med å få luket ugresset, ta et steg av gangen,du vinner over ugresset til slutt, har troa på deg 😀

    klemmer ❤

  5. Jeg eier nesten ikke ord; du er så utrolig sterk og så flink til å motivere deg selv. Vet at du kanskje synes det er tøft (og kanskje til tider du ikke klarer å luke tankene så godt) men husk at du klarer dette! Heier på deg og håper virkelig at du klarer å tenke positvt nå i lang, lang tid fremover!!!!
    *fordi DU fortjener det Laila*

    Svar: Ja, jeg vet så absolutt at fasiten her er å snu tankegangen. Og hadde det vært noen andre som hadde skrevet dette innlegget så hadde jeg sikkert svart mye av det samme som du Laila. Men det er så mye vanskeligere når det handler om meg selv (du forstår sikkert hva jeg mener).

    Men lover at jeg skal tenke positivt og neste gang jeg får ros skal jeg huske på det du sier; Jeg får ros fordi jeg fortjener det!! Og klarer jeg å tenke sånn flere ganger så kanskje jeg også til slutt tror på det? Det hadde vært herlig!

    Det med motvekten var noe nytt for meg; DET skal jeg forsøke!!

    Nok en gang tusen takk for at du er så god og reflektert! Dine ord hjelper og motiverer meg masse!

    • Man kjenner best sin egen kamp selv, derfor er det viktig at man lærer å finne motivasjon man kan bruke, på seg selv. Og alle redskapene jeg fikk på Modum kommer selvsagt til god hjelp 🙂 Dessuten er det også enklere å få til maten nå som jeg har begynt å trene, for jeg ønsker, og det har jeg alltid gjort, å ha en trent kropp, framfor en syk.
      Bruk motvekt, for det finnes ALLTID en motvekt 😉 You go ❤

  6. Hør på fornuftspiren – utrolig fint og motiverende skrevet, takk for at du delte!
    La oss luke vekk alt ugress, og la fornuft+tilfredshet+livsglede+lykke+nysgjerrighet+RO vokse vilt. <3<3<3

  7. Veldig bra skrevet. Du har kanskje en forfatter-eller journalistspire i deg?! 😉 Det er mye arbeid med å holde ugress på avstand. Men gevinsten venter der framme… Og smågevinster hver dag,når du mestrer det du prøver få til. Du gjør ditt beste,og i tillegg inspirerer du andre ❤

    • Vel, den spiren er det andre som må se..hehe. Ja, prøver å gjøre mitt beste, selv om jeg innimellom kjenner at jeg blir irritert fordi jeg «må» gjøre riktig..skal jo tilbake til Modum igjen i slutten av april også, og som kontakten min der sa, når jeg sa at det er enklere å la det skli ut når jeg er hjemme, » du kan jo tenke på at du på en måte er bundet til kontrakten med oss fram til april, for da skal du jo tilbake.» Jeg kjenner at det vrir seg inni meg..haha. Jeg vil jo kjøre mitt eget løp, altså at jeg ikke kjører innpå med alle disse karbohydratene til alle måltidene f.eks. Ellers kjører jeg jo ganske likt da..

      • Skjønner godt du blir irritert. Er jo store forandringer du har gjort på kort tid,og det er noe du har måttet gjøre for å få behandlingen. Søren meg ikke lett å forandre på inngrodde vaner. For min del er jeg sta også,vil gjøre som jeg selv vil…heh 😉 Når man går i behandling er det jo en del av en som vil gjøre det beste for en selv. Og andre deler som stritter veldig imot forandring. Er det som andre mener er det beste det beste? Naaa. En må finne sin egen vri på ting for at det skal være til å leve med. Visdomsord fra trøtt trønder 😉 Håper du fikk noe ut av dette. Har litt hjernetåke…

      • Ja, om man skal klare å fungere og ha det bra, så må man jo ha en egen vri. Jeg må spise det jeg klarer, og spise det jeg liker. Og jeg må trene, fordi det er jo jeg liker å gjøre. Meeeen, behandlerne vil jo si at det er spiseforstyrrelsen som snakker da..standardsvar liksom..gawd.

  8. Kjempebra innlegg, Laila. Alle har sine «ugresskamper» å kjempe, dog forskjellige. Håper blomstene tar igjen ugresset etter hvert 🙂

  9. hadde planer om å skrive en fornuftig kommentar her…men overskiften din fikk meg helt utavdet…alt som surrer i hode er denne sangen :

    Ugg….skal jeg nå gå å nynne på den hele kvelden

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s