Tenker på mat konstant

«Hva skal du gjøre når du kommer hjem? Du skal gjøre det riktige, ikke sant? Gjør det riktige. Du vet hva det riktige er.» Ord sagt ifra den kloke mannen på Modum. Han som har sagt så mange kloke, fine ord til meg. Med det riktige, så mener han å følge kostlista, beholde maten, ikke kaste opp. Gjøre det jeg har gjort på Modum, bruke det jeg har lært. Spesielt mener han at jeg ikke skal kaste opp. Det har vært temaet jeg har snakket mest med han om. Det har vært det vanskeligste for meg, det og vektoppgangen. Nå som jeg er overlatt til meg selv igjen, så er maten veldig vanskelig å få til. Når jeg ser kroppen min i speilet, når jeg føler kroppen fordi klærne er blitt trangere, ja da blir maten enda vanskeligere å få til. Jeg ønsker å få det til, jeg ønsker å kunne slippe å tenke på maten hele tiden. Jeg ønsker ikke å bruke hele dagen på å overspise og kaste opp. Jeg ønsker å få til det jeg fikk til på Modum. Det er himla vanskelig. Jeg trodde ikke at det skulle bli vanskelig. Jeg sliter. Veldig.

Du vet den rosa elefanten du ikke skal tenke på? Du vet når noe irriterer deg grønt, og jo mer du tenker på det, jo mer irritert blir du, og at det beste er å prøve å ikke tenke på det? Jo mindre du bør tenke på noe, jo mer tenker du på det. Sånn er det for meg med mat også. Jeg prøver å ikke tenke på det, skyver det vekk. Men det funker dårlig. Jeg spiser når jeg står opp. Jeg kjenner på maten i magen. Vil ikke kjenne på den, den trigger meg til å ville kvitte meg med den, til tross for at jeg vet at kroppen trenger næringen. At skal jeg bli frisk, så må jeg få i meg regelmessige måltider. Selv om jeg er mett, så tenker jeg på neste måltid. Hva jeg skal spise, når. Hvor lang tid det er igjen til neste måltid. Hva jeg skal spise til middag. Skal jeg lage meg varm mat? Skal jeg ordne meg kornblanding? Næringsdrikk + ett eller annet? Hva skal jeg ha til kveldsmat? Er jeg mett? Er jeg sulten? Jeg har lyst på noe, uavhengig om jeg er mett. Sug etter ett eller annet, søtt, salt. Mer mat enn jeg skal ha pr måltid. Tankekjør konstant. Jeg prøver å koble ut litt, lese en bok, se en film, rydder og ordner her hjemme. Går meg en tur, trener, prater med noen på tlf. Mat, mat, mat. Kropp. Det forsvinner ikke. Jeg trenger at det forsvinner litt. For disse tankene forstyrrer hele tiden. Det gjør hele jobben ti ganger verre enn det strengt tatt nødvendig trenger å være.

Jeg kjenner at jeg ikke orker å prate så mye om det, jeg er sliten, jeg er lei. Jeg vil sove over dagene. Jeg hadde håpet at ting skulle føles litt bedre når jeg kom hjem og kunne føle meg litt friere. Tingen er den at spiseforstyrrelsen vil ha tilbake makten. Den lager store problemer for meg. Jeg er sur og gretten når jeg vandrer opp og ned mellom reolene på butikken, på jakt etter noe å handle. Ingenting frister, jeg har mest lyst å bare gå amokk der inne. Handle inn til store overspisnger, og løpe hjem og kaste meg selv ut til ulven, spiseforstyrrelsen. La meg bli tygd og spyttet ut. Det nytter ikke å skrive handleliste heller, ikke sånn fullt og helt. Jeg har gått til innkjøp av kornblanding, noe jeg alltid spiste til frokost og kveldsmat på Modum. En litt annen type, men sånn ca. det samme. Jeg tok med meg noen næringsdrikker fra Modum, og jeg har kjøpt noen go morgenyoghurter, og nutribarer. Jeg prøver å mikse sammen et måltid til lunsj, som tilsvarer et lunsjmåltid i forhold til kostlista. Det er hovedsakelig middager jeg sliter mest med, for det frister meg ikke. Det tar en evighet før jeg finner noe jeg kanskje har lyst på. Jeg har vanskelig for å begrense inntaket når jeg først er i gang med å spise, derfor må jeg være litt forsktig når jeg handler. Jeg må ha noe jeg kan lage små porsjoner av, ikke så store mengder at det kan mette flere personer på en gang, da overspiser jeg bare på det. Jeg må ha noe jeg kan fryse ned, dele opp. Små stykker. Jeg fant et par middager da jeg var innom butikken tidligere, men det frister i grunnen ikke så mye. Kornblanding frister mer. Men det blir jo ikke akkurat variasjon av det heller.

Jeg fikk med noen oppskrifter på noen vegetarmenyer fra Modum. Ting vi fikk der, som jeg synes var veldig godt. Tenkte jeg skulle prøve å lage noen av dem, da kan det hende at det frister å spise middag også. Da vet jeg hvor mye jeg skal spise av det, og så kan jeg porsjonere det opp, fryse det ned så snart jeg kan det. Da kan jeg hvertfall spise god middag, som frister, flere dager. Men igjen, det er vanskelig å begrense spisingen. Det er der problemet ligger. Dermed blir det fort til at jeg spiser mindre enn jeg skal. 3 måltider istedenfor 4. På dager hvor jeg sover lenge så blir det null frokost. Da blir det rett på lunsj. Men da kan jeg spise litt større porsjoner pr måltid. Jeg regner, kalkulerer, legger sammen, trekker fra. Et puslespill, hvor ikke alle bitene er på plass. Noen har forsvunnet. Jeg sliter med å finne dem. Jeg prøver så godt jeg kan,
gjør det jeg klarer, selv om det ikke blir sånn det burde være. Selv om det ikke alltid blir «det rette» som mannen sa. Jeg prøver, jeg feiler, jeg prøver. Motivasjonen har sunket noen hakk, det føles litt håpløst, jeg føler meg fanget, fordi tankene konstant dreier seg om mat.

Men det tar tid før man kan pusle sammen et puslespill på over 2000 brikker. En brikke om gangen.

Advertisements

12 thoughts on “Tenker på mat konstant

  1. Jeg tror ikke maten og tanken på den er det største problemet ditt. Men at du har for mye tid til å tenke, reflektere og kjenne på det. Du må prøve å finne noe å fylle dagene med!
    Håper du kan ta dette opp når du skal til behandling til uka. Kan ikke være bra for deg bare å gå hjem å kjenne på dette:(

    • Det også så klart, men tankene ligger og lurer der hele tiden. Slitsomt. Ikke noe behandleren kan gjøre da, annet enn å prate..

  2. Tenker litt det samme som Janne. Å finne noe å holde på med som kan gjøre at du får deg ut og får flyttet fokus litt er gull verdt! Noe som kanskje kan gi litt mestring og motivasjon? Håper ting blir litt lettere når du får begynt hos den nye psykologen ❤

    • Gjør jo noen ting da, leser, ser film, trener, går turer, men tankene er jo der likevel. Dagene er uten rutine nå, så forhåpentligvis går det seg til 🙂

  3. Uff, det er en tøff prosess ja. Men det går- bit by bit.
    Og jeg er enig i kommentarene ovenfor jeg oxo. Avledning, rett og slett.
    En person sa en gang at mennesker er ikke skapt for å bryte vaner, men erstatte dem. Jeg tror det ligger mye der ja 🙂

  4. Jeg forstår at du har det vanskelig nå.
    Jeg sliter med noe av det samme. For meg er spiseforstyrrelsen en djevel som sitter på den ene skulderen min. Jeg er innlagt hver 4. uke på FS- gruppa. Hver gang jeg kommer hjem sliter jeg med djevelen som som sier at jeg skal sulte meg og løpe mange mil. Noen ganger hører jeg på djevelen. Men det som skjer da, er at kroppen bikker over og tar det igjen med overspising. Engelen som sitter på den andre skulderen har først vist seg nå etter jeg begynte i behandling på Modum. Før var det kun djevelen som styrte.

    Engelen og djevelen kriger mot hverandre og skaper en voldsom ambivalens i meg. Men nå viser i det minste engelen seg. Før var den ikke der. Engelen viser meg det livet jeg vil ha. Et liv der jeg kan spise normalt, sove normalt, glede meg over livet og ha overskudd til så smått å komme meg ut i arbeidslivet. Et liv der jeg ser på meg selv på samme måte som jeg ser andre. Jeg dømmer ikke andre etter antall kilo og overfladiske prestasjoner. Jeg har venner som er både overvektige, slanke, har lange utdannelser, ingen utdannelse, god inntekt, lav inntekt, trygd,.. osv.. Det er ikke disse tingene som er avgjørende for vennskapet. Det avgjørende er kjemien og at jeg er glad i disse menneskene som den de er. Det er paradoksalt at jeg skal dømme meg selv etter andre kriterier enn jeg dømmer andre.

    Store deler av livet mitt har gått til spising og oppkast. Studielånet mitt har gått til mat. Tre studier har blitt avbrutt på grunn av anoreksi og bulimi (.. og nå vet jeg at jeg også har bipolar lidelse.. Endelig, på Modum ble det oppdaget under første opphold..). Bulimien har seiret og tatt både tiden og alle pengene jeg skulle brukt på utdannelse.

    I øyeblikket kan spiseforstyrrelsen virke som en følelsesdemper. Men på sikt ødelegger den alt.

    Jeg har forsonet meg med at djevelen alltid vil ligge der og lure. Men på sikt håper jeg at jeg kan få den ned fra skulderen og trampe på den, så den blir liten og ynkelig. Det er engelen jeg ønsker å dyrke og gi næring.

    Et halvt liv i djevelens makt tar tid å snu.

    Jeg har tro på det som ble skrevet her om å erstatte vaner. Erstatte djevelens ordre med positive opplevelser som hobbyer og annet som gir selvtillit og mening. Overspising og oppkast gir en følelseslammelse i øyeblikket. Men ellers gir den bare skam, selvforakt og stjeler både tid og penger.

    Det ble mye om meg og mitt her..

    Jeg vil ønske deg lykke til videre i kampen mot spiseforstyrrelsen. Du fortjener så mye bedre enn det helvete det er å leve i en spiseforstyrrelse. Stå på!

    • Man blir ganske så skrudd i hodet av å slite med en sf, det er helt sikkert. Men jeg er veldig glad for at jeg har fått vært på Modum i 3 mnd og lært mye nyttig. Jeg har heldigvis tatt mange skritt i riktig retning, og forventer ikke at alt skal fikses på en to tre…so, day by day 🙂 Stå på videre du også, dra all nytte du kan av oppholdet på vårt kjære Modum 🙂

  5. Skjønner du har det vansklig å sliter voldsomt for tiden. 😦 Men det er tøft gjort av deg og stå opp om morgenen, se film, gå tur, lese prøve å fungere. Du prøver, du jobber, du kjemper. Fortsett med det. Livet vil være så mye enklere uten spiseforstyrrelsen. Håper du og vi andre som er fanget av den klarer å bryte oss løs fra dette monsteret. Det tar utrolig mye tid og krefter å være fanget, og det tar også mye tid og krefter for å bli frisk. Og det er ingen som forventer at du skal være frisk etter 3 måneder på modum. iallefall ikke de som har litt forståelse for hva bulimi innebærer. 🙂 sender deg masse klemmer. Du er verdifull. ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s