No happy ending yet.

Avskjeder med behandlere, avskjeder fra de andre jentene, avskjed med plassen. Oppsummeringstimer, siste timer, siste kvelder, netter, måltider. Avskjed med alt som har vært i 3 mnd. Jeg har allerede tatt avskjed med de jentene i den andre gruppa, og 2 fra min egen gruppe. De er nå borte fra gruppa. I morgen reiser vi hjem alle sammen, hver for oss. Vi sier heldigvis ikke ha det bra for alltid, for vi ses jo igjen i april, heldigvis. Men det blir trist å reise fra alle, reise hjem til det jeg alltid har hatt. Det vil nok gå greit, det må jo bare det, livet går jo sin gang, og jeg må henge med, men det vil bli veldig rart, og ikke minst veldig tomt. Ensomt, når man går fra å henge med 13 andre, og så rett hjem hvor jeg er alene. På en måte skulle jeg ønske oppholdet var litt lengre, på en annen måte er det ok å reise hjem. Jeg skulle ønske det var lengre fordi da kunne jeg fått mere tid med jentene, og fått tettere oppfølging. Men samtidig er det ok å dra hjem, fordi det har blitt mye sykdomsfokus her så klart. Mange tunge og vonde dager, masse tanker og følelser. Jeg er ganske sliten.

Jeg husker sjokket jeg fikk etter første veiing her, opp 6.5 kg. På 5 dager. «Det er bare vann» sa de. Kroppen har vært dehydrert, nå suger den til seg alt den kan. «Vekten vil stabilisere seg» sa de, «bare vent og se, når kroppen får næring jevnlig hver dag. Grunnmenyen får deg ikke til å gå opp, i forhold til det du kan trene, så må kroppen ha det du har på grunnmenyen nå. Det gir balanse.» Det er trist å måtte reise hjem herifra uten den erfaringen at kostlisten er trygg for meg, at den stabiliserte vekten min. Det er synd at jeg må reise hjem med den erfaringen og opplevelsen av at jeg ikke kunne stole på kostlisten. Foruten en mandag, så har jeg gått opp hele veien. 1 kg bare fra forrige mandag. Hvordan skal jeg kunne stole på at grunnmenyen er riktig for meg? Hvordan skal jeg kunne stole på den, når jeg har erfart vektøkning hele veien? Jeg skulle ønske at jeg kunne erfart det andre i gruppa mi har gjort, at de har fått bevis for at kostlista ikke gjør at de går opp, at den faktisk stabiliserer vekten. Men det har den ikke gjort for meg. Det igjen gjør at jeg går ut herifra veldig syk. Spiseforstyrrelsen er blitt voldsomt trigget hver enest mandag, og i dag er intet unntak.

Jeg har lært mye, jeg har fått til mye, jeg har klart mine målsettinger med oppholdet, og det tar jeg med meg videre. Jeg har verktøy jeg kan hente fram på vanskelige dager, jeg tror det vil bli enklere å reise seg når jeg faller. (Jeg skriver når, ikke om, fordi jeg vet jeg vil falle) Jeg kommer til å spise og beholde mat, sånn i forhold til at jeg ikke gjorde særlig av det før jeg kom inn på Modum. Dessverre sitter spiseforstyrrelsen veldig hardt i meg ennå, den er blitt trigget enormt. Jeg skulle så ønske at jeg kunne erfart mer positivt i forhold til kostlista, grunnmenyen. For hvordan skal jeg nå klare å forholde meg til den, når alt den har gitt meg er vektøkning? Kroppsfokuset har fordoblet seg, jeg har ikke sterke nok ord til å forklare hvor vanskelig jeg har for å forholde meg til kroppen. Jeg klarer ikke akseptere. Jeg mistrives. Jeg føler bare ubehag. Derfor blir frykten for mat enda sterkere. Jeg kan ikke unne meg å skeie ut, fordi det fører til enda mer vektoppgang. Jeg vet ikke, men det er bare forferdelig vanskelig for meg akkurat nå. Jeg sliter veldig, jeg kommer langtifra friskere hjem, på mange områder. Ønsket mitt er fortsatt å klare å være så oppkastfri som jeg kan, at jeg skal klare å ta i bruk de redskapene jeg har fått med meg, det er bare det at jeg kommer til å slite voldsomt når jeg kommer hjem.

Oppholdet er satt til litt over 3 mnd, jeg kan ikke få forlenget opphold her, for snart kommer det inn en ny gruppe. Jeg er ferdig her for denne gang, de kan ikke ha meg her lengre, skjønt jeg hadde kanskje trengt det. Samtidig hyler og skriker spiseforstyrrelsen i meg, og er veldig glad for at jeg nå skal hjem. Jeg vet ikke hvordan jeg skulle ha taklet enda mer vektøkning nå. Jeg har rast fra meg, skjønt langt i fra alt, til primærkontakten min, så alt jeg skriver her nå, har jeg også fortalt henne. Jeg legger ikke skjul på hvordan jeg har det, hvordan jeg opplever dette her. Jeg kan bare ikke fortelle dem at alt er bare fryd og gammen når det ikke stemmer. Innleggelsen har hjulpet meg på mange plan, likevel har spiseforstyrrelsen forsterket seg for min del. Jeg vil få uttrykke her at ikke alle i gruppa mi har samme erfaring som meg, så min erfaring med oppholdet betyr ikke at det er sånn alle opplever det. Det har heldigvis også vært pasienter som har blitt frisk etter et opphold her, bare så det er sagt. De aller fleste som har vært innlagt her har hatt god hjelp, lært mye, kommet veldig langt. Det har også jeg gjort på enkelte plan. Men jeg forventet jo heller ikke å bli frisk på disse 3 månedene. Jeg hadde bare ønsket at spiseforstyrrelsen skulle ta litt mindre plass. Men jeg skal jo fortsette i behandling når jeg kommer hjem også, så mye kan ennå skje. Heldigvis.

Advertisements

24 thoughts on “No happy ending yet.

  1. Nå har du vært i tett behandling i tre mnd.
    Du har vært spiseforstyrret i 16 år.
    Du må bare bruke tiden og verktøyene du har. Det er ingen som forventer at du skal være frisk når du drar fra Modum i morgen.
    Du må bare kjenne på hva som er riktig for deg! Hva slags liv hadde du da sf’en herja som værst?! Hvilket liv vil du ha nå?
    Å som du sier, det har vært mye fokus på sykdom. Det vil nok bli godt å kunne fokusere på litt andre ting igjen oxo. Å hva det er, er det du selv som bestemmer.
    Jeg er her, å vil alltid være her for deg:) frisk, syk, litt bedre eller hva!

  2. Det siste du må gjøre og det tror jeg du vet også, er å justere kostplanen selv. Da går det nedenom og hjem ganske fort. Ser fram til å følge deg videre nå, både fordi jeg er blitt avhengig av deg og bloggen din, og for å få litt «smakebiter» for hva jeg selv går inn i etterhvert.. Det er godt å ha noen å «bli frisk sammen med» om du skjønner.

  3. ønsker deg så inderlig lykke til, laila!
    Du kan klare dette. Det er jeg helt sikker på.
    Men vanskelig? JA.
    sender deg halvparten (ja, du trenger faktisk ikke mer enn det!!!!) av min egen motivasjon, kjærlighet samt uendelig mange klemmer.

  4. Kjære deg; jeg ønsker deg en riktig god tur hjemover i morgen. Jeg kan godt forstå at du ikke vil forlate det stedet; du har møtt forståelse og etablert en trygghet der. Både med jentene, behandlerne og plassen.
    Så forsøk å se på morgendagen som et nytt kapittel; det er nå du VIL klare å stå på egne ben og bevise ovenfor deg selv at dette skal du klare!!
    Og husk at oppholdet bare har vært en liten start i det livet du nå har valgt!
    Jeg heier på deg, er såå stolt av deg og støtter virkelig det du skriver om at maten trigger. Husk at du har tross alt hatt SF i så mange år.
    LYKKE LYKKE TIL; hadde du vært her nå så hadde jeg gitt deg en god, lang klem ♥

  5. Skjønner at det føles vondt og at det er vansklig å takle vektoppgang, og kroppsbilde når vekten har økt så mye og fort. men håper det stabiliserer seg snart, og at du klarer å fortsette med kostlista uten store endringer nå som du kommer hjem. får du tett oppfølging hjemme med mere enn bare en samtale i uka ? ønsker deg alt godt laila. fortsett å kjemp kampen din. og bruk det du har lært og erfart av positive ting. masse klemmer fra vibeke

  6. Er det lov til å spørre om du har fått noen forklaring på hvorfor du bare har økt i vekt, istedet for at vekten har stabilisert seg?
    Jeg håper at spiseforstyrrelsen på sikt vil ta mindre plass i hverdagen din, selv om det sikkert vil ta en del hard jobbing også når du kommer hjem. Jeg synes iallfall du kan dra hjem og være stolt av deg selv! Mange års sykdom hviskes ikke bort i en fei, men du har tatt mange rikitge steg i rikitg retning. Lykke til hjemme! Klem

  7. Så fort tiden har gått.Er redd for å si no gæli men en god klem videre det får du.Synes du har vært super-super Laila så langt.
    ❤ fra Eia

  8. Det sier enormt mye om deg, det at du har gjennomført oppholdet og du har virkelig oppnådd mye, men som de sier til meg her, en innleggelse er ingen mirakelkur, hvor mye man enn vil at den skal være det.. TingTarTid… desverre.. Håper du klarer å gi deg selv kreditt for det du har klart! Og så håper jeg det går så bra som det kan nå som du skal hjemover.
    Klem ❤

  9. For det første er det jo helt utrolig at du har klart å gjennomføre enda spiseforstyrrelsen er så sterk som den er hos deg! Masse kred til deg for det!
    Jeg skjønner at det ikke er noe kult at vekta bare fortsetter å gå opp selv om de sier at man skal stole på kostlista. Akkurat det samme skjedde med meg. På den aller siste veiinga jeg hadde på RKSF var jeg tyngre enn jeg noen gang har vært i hele mitt liv. Spiseforstyrrelsen maste om at jeg måtte fikse på det når jeg kom hjem, men jeg bare fortsatte på kostlista. Og vet du hva? Det går seg til! Kanskje fordi det er mer stress når man er hjemme eller noe, men det er lurt å holde seg til den de første månedene når man har kommet hjem, og etterhvert bare bytte ut noen måltid med ting man heller vil spise. Livet venter på deg Laila, fuck spiseforstyrrelsen, det er ikke verdt din dyrebare tid.
    Superstor klem ❤

  10. Uansett hvordan det går når du kommer hjem har du vært superflink i 3 måneder på modum, og det må du ta med deg.. Du klarte det der, og kan derfor klare et igjen/videre. Jeg har tro på deg og heier på deg! ❤

  11. Det er leit å lese at spiseforstyrrelsen fortsatt sitter så ekstremt hart i. At samtidig med den gode jobben du har gjort og mestringen du har klart ifht. at noen symptomer har gått betraktelig ned(!), så har andre negative ting/tanker forsterket seg.. Jeg håper at dere får til en god behandling hjemme og at du vil fortsette med å klare å holde deg så spyfri som mulig!
    Tenker masse på deg, og ønsker deg alt godt!♥

  12. Jeg får virkelig vondt av deg… Og forstår veldig godt at du har vanskelig for å stole på kostlista, med erfaringene du har hatt… Bra at du har snakket åpent om følelsene dine rundt dette. Det er viktig å si det som det er, og ikke late som noe annet… Hvis ikke kommer man jo ikke videre…
    Jeg håper inderlig du klarer å skryte av deg selv, klappe deg på skulderen og ta en hurradans, for du har virkelig, virkelig gjort ditt aller beste, og du har vært så flink! Jeg er i hvert fall veldig stolt av deg ❤ Masse lykke til videre!

  13. «lykke til» og «heier på deg» og det der, det har jeg sikker sagt tusen ganger. Og det gjelder like mye enda.
    Det der med spiseforstyrrelsen kan jeg levende se for meg. Selv føler jeg jeg blir skrevet ut uten å ha fått noe våpen mot SFen. Blir overlatt til den, forsvarsløs. Men der gjør ikke du!! Du har lært så mye, som du sier, og du er så selvbevisst og målbevisst. Virkelig: lykke til, og jeg har troen på deg!

    Føler jeg gjentar meg selv hele tiden, men: du er en stor inspirasjon!!!

  14. Jeg skjønner fortvilelsen din iforhold til kostlista. Og at sykdommen føles verre nå er ikke noe rart. Du har gått igjennom ett kjempe intensivt program iforhold til mat, kropp og vekt i 3 mnd. Du har vært syk i 16 år.. Ja, du skjønner sikkert hva jeg mener. Synes det er ett langt opphold du skal ha hjemme før du skal tilbake igjen.. Masse lykke til Laila! ❤

  15. Det er så rart å tenke på at du er ferdig der. Men samtidig så har faktisk tiden gått tregt. Jeg har jo selv vært innlagt hele den tiden du var på Modum (er inne enda), likevel har jeg en blandingsfølelse av at det har gått svært fort/sakte. Kanskje mest fort. Jeg ønsker det beste for Laila’en vår. Hadde egentlig håpet at du kunne få hjelp litt lenger.

    • Jeg synes tiden har gått altfor fort, selv om enkelte dager til tider har vært veldig lange. Men samtidig er det rart å se på bilder fra oktober, da vi kom inn, det virker som en evighet siden..sikkert fordi innleggelsen gikk over fra en årstid til en annn, en merkbar forskjell..Ja, skulle gjerne vært der lengre, men sånn ble det ikke.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s