Lavkarbo hvor enn man snur seg.

Jeg har aldri vært vært noen fan av ulike slankedietter, pulver meg her, og pulver meg der. Mange går sikkert ned masse av å gå på de ulike pulverdiettene, men så snart de begynner å spise normal mat igjen, så fyker man opp alt man har gått ned, + enda litt til igjen. So whats the point? Jeg ser det ikke. Men det som tar helt av nå, hvor enn man snur seg, er lavkarbodiett. Det er svært få plasser man kan lese om et normalt kosthold der både fett, proteiner og karbohydrater er viktige å få i seg. I hvert enest ukeblad, i annehver reklame på tv, diskusjoner på tv og radio. Og enkelte treningssenter har også begynt å reklamere for det ene eller det andre.  Det er ikke til å unngå. Her sitter jeg og jobber meg ut av en spiseforstyrrelse, hvor vi får innprentet hvor viktig det er å få i seg alt som kroppen trenger for at den skal fungere optimalt, for kroppen trenger karbohydrater, fett, proteiner, vitaminer og mineraler. Alle organer trenger de ulike delene av et kosthold. Jeg må ærlig si at jeg sliter en del selv når det kommer til karbohydrater, at det er vanskelig for meg å få det i meg når jeg er på hjemmebane. Her på Modum har jeg jo ikke noe valg, her må jeg spise det jeg får, men er jeg hjemme, så må jeg ordne alt selv. Og når det er snakk om lavkarbo hele veien, så blir jeg lett påvirket. Når vi sitter her og ser på tv, så er annenhver reklame om mat, om dietter, om lavkarbo. Det er ikke til å unngå. Det blir mye påvirkning utenifra, og det kommer jeg ikke ifra. Jeg kan ikke la være å gå utenfor døra fordi jeg kan bli påvirket heller.

Jeg synes det er litt trist at det skal være et så stort fokus på lavkarbo, at alt skal dreie seg om slanking, når det er så mange som faktisk sliter en del med mat, for en med en spiseforstyrrelse skal det ikke mye til før man blir trigget, og med et sånt fokus overalt, så komer man heller ikke unna disse triggerne. Vi som er i behandling lærer, og får innprentet hvor viktig det er å opprettholde et normalt kosthold, hvor viktig det er for at vekten skal stabilisere seg og at kroppen skal fungere optimalt. Vi vet hva kroppen trenger, hva som er normalt, og hvorfor det er så nødvendig å ha et variert kosthold, men det er ekstra vanskelig å lande helt stødig på bena når hele samfunnet er så opptatt og fokusert på slanking, at media slår så stort opp om dette til enhver tid. Jeg har pratet med flere i gruppa mi her, og jeg vet om andre som sliter/ har slitt, med mat og som har vært medlemmer av treningssenter hvor poenget med treningen har vært å få et normalt forhold til trening, for å holde formen, og lære å trene på en sunn og fornuftig måte, men har blitt møtt av personlige trenere som nesten har tatt det som en selvfølge at poenget med treningen har vært å gå ned i vekt, eller for å stramme opp kroppen. «Vil du gå ned i vekt? Stramme opp kroppen? Gå opp i vekt? Alle ønsker seg jo en strammere kropp» Hvorfor tror så mange pers. trenere at dette er en selvfølge for alle som trener? Mange ønsker faktisk ikke noen av disse delene, men rett og slett bare vedlikeholde formen, eller komme i form. Å trene anbefales, kroppen skal jo ikke forfalle på hverken den ene eller den andre måten, men å holde seg i form er bra for alle.

Jeg vet om spiseforstyrrede som har dratt fra et treningssenter de har ønsket å melde seg inn i for å komme i form på en fornuftig måte, i raseri, fordi de har blitt møtt på en måte hvor en pers.trener har tatt for gitt at målene for den som er/har vært syk, er å gå ned i vekt eller ønsket å stramme opp kroppen. Hvorfor er det så vanskelig for mange pers.trenere å spørre noen som ønsker å melde seg inn på et treningssenter, om hvilke mål de har med å begynne å trene? Så enkelt kan det faktisk spørres om. Jeg vet om hvertfall to stykker som har konfrontert pers. trenere om at de faktisk er i en tilfriskningsfase av en spiseforstyrrelse og at målet med treningen så langt ifra er å gå ned i vekt. Mange spiseforstyrrede har i mange år overtrenet og trenger å normaliser trening. Andre har kanskje aldri trent noe særlig, og ønsker å komme i gang for å komme i form. Vi alle har ulike grunner for å begynne å trene, derfor er det veldig synd at mange pers.trenere er så opptatt av at folk vil ned i vekt. Jeg hørte her for et par dager siden, av ei jeg er innlagt sammen med, som hadde vært innom et treningssenter for å vurdere å melde seg inn, og ble møtt på en sånn måte av en av de som jobber der. I tillegg reklameres det om hvordan gå ned i vekt, timer hvor man kan forbrenne så så mye osv. Hvor ble det av fokuset på viktigheten av å trene for å holde seg i form, trene på en sunn måte?

Som vi alle vet, så er fokuset på sunne oppskrifter, ulike dietter, trening osv i januar er helt enormt. Da skal julematen trimmes vekk, da skal vi få tips og råd på hvordan vi kan lage lavkarbo mat, gå ned de kiloene vi eventuelt har gått opp i jula. Da skal det trimmes og trenes for harde livet. Da har mange nyttårsforsett om å begynne å trene. Hva med å trene jevnt og trutt gjennom hele året? Hvorfor begynne akkurat i januar? De aller fleste går kanskje litt opp i vekt i jula, men det er jo pga julematen, at man gjerne unner seg å skeie litt ut. Likevel går det fint an å trene jevnt og trutt gjennom hele året, ikke bare nitrene rett før jul, eller å trene beinhardt like over jul. De fleste av oss har vel forhåpentligvis også fått med oss at det i lengden ikke er bra for kroppen å kjøre på for fullt med lavkarbo over en lengre periode. Kroppen tåler faktisk ikke å få i seg for lite karbohydrater over lang tid. Mange spiser kanskje for mye karbohydrater, og da kan det jo kanskje være greit å redusere litt, få det ned på et normalt nivå. Mange ønsker selvsagt å gå ned i vekt også, at de begynner å trene på dette grunnlaget, men ved å endre kostholdet, få det litt sunnere, så går det faktisk fint an. Man ikke leve på en lavkarbodiett for å gå ned i vekt. Fysisk aktivitet og et sunt og fornuftig kosthold er den beste muligheten for å gå ned i vekt, for å pleie kroppen på best mulig måte. Det skal faktisk ikke mye trening til heller for å holde seg i form.

Nå har jeg etter å ha vært innlagt her på Modum lært en del om ernæring og fysisk aktivitet, og lært viktigheten av et variert kosthold, og hvor mye kroppen forbrenner på ulike ting, og hva kroppen bruker forbrenningen på. Men da er det selvsagt tatt utgangspunkt i et variert og normalt kosthold. Med både karbohydrater, proteiner, fett, mineraler og vitaminer. Jeg skrev om dette i et tidligere innlegg her også, men det skader jo ikke å gjenta noe som er positivt.

Hva brukes energien på?

  • Fysisk aktivitet: 10-40 %
  • Fordøyelse: 5-15 %
  • Forbrenning i hvile/ basalmetabolisme: 55-75 %

Les gjerne innlegget «Ernæring og kosthold» om du ønsker å lære mer om hva vi har lært av vår ernæringsfysiolog.

Det er som sagt ikke enkelt å ikke la seg påvirke. Og jeg som syk påvirkes ganske lett, til tross for at jeg vet hva jeg burde gjøre, fordi spiseforstyrrelsen fortsatt er så sterkt i meg. Men selv om jeg er veldig redd for karbohydrater, så kommer jeg ikke til å kutte dem ut.

Advertisements

20 thoughts on “Lavkarbo hvor enn man snur seg.

  1. Jeg har selv slitt med tvangspreget trening i flere år og nå som jeg – av helsemessige årsaker skal trene mindre føler jeg ofte jeg må forsvare det at jeg ikke trener hardt, da spinning, styrke, hard kondisjon osv for enkelte. Var en sykepleierstudent på avd jeg er som kommenterte at jeg ikke trente med resten av pasientene og i stedet satt og spiste lunsj.. Det såret meg, men tok d opp m behandleren min og vi snakket rundt det. Jeg håper det i nær framtid blir påbudt for alle treningssentre å ha en som er spesialisert på spiseforstyrrelser ansatt. På et treningssenter kan en svært spiseforstyrret person gjerne blomstre og bli sykere. Noen må fange de opp og da trengs det trente øyne og ikke uvitenhet..

  2. Svar: Svar: Ja, jeg tror at noe av det som skjedde på den tiden har vært med å sette spor i hvordan jeg har det nå(?). Og klarer jeg på sikt å minnes mer fra det, så tror jeg faktisk at jeg vil kunne forstå bedre hva som egentlig ligger bak min lidelse. Fordi jeg er på mange måter overbevist på at jeg ikke kan minnes så mye er grunnet at jeg følte en veldig sårbarhet dne gangen, og i steden for å kjenne på det da fortsatte jeg min vei ved å være «for» sterk og bare jobbe meg videre (om du skjønner).

    Ha en fortsatt fin søndag ♥

    …og ja, jeg er overbevist at slankekurer og andre personlige problemer (som ofte i starten kanskje bare er bagateller) kan føre til at flere blir rammet av spiseforstyrrelser. Men, men, vi kan jo ikke gjøre noe med medias fokus. Vi får heller bare fokusere på oss selv og kjempe videre i kampen om å vinne over matens rus!!

    • Vi kan nok dessverre ikke endre på media, men bra å kunne sette det på dagsorden kanskje, for det burde virkelig ikke være så mye fokus på det..men jatta, what to do..

  3. AMEN! Det er virkelig overalt. Kjempetriggende!! Burde vært like ulovlig å reklamere for dietter som det er å reklamere for alkohol og tobakk. For det er ikke sunt å leve på pulver, det kan så absolutt være helseskadelig!
    Bra skrevet, Laila! Kanskje jeg skal printe ut dette og henge det på elixia? 🙂

  4. Helt enig med deg! Jeg har spiseforstyrrelser og er i behandling for disse, men skal nå, som du snart er ferdig med, legges inn. I perioden frem til innleggelse er oppgaven min å prøve å spise litt oftere, litt mer regelmessig, ikke kaste opp osv. Dette er jo tiltak jeg MÅ gjennomføre så fort jeg legges inn, og det kan hjelpe å iallefall prøve å etablere litt friskere vaner.

    I en slik prosess hvor man føler seg feriere enn noen gang fordi man «må» spise mer, og ikke tvangstrene er iallefall jeg sterkt trigget av diverse slankereklamer både i media, på treningssenteret og blant venner og familie. Jeg har en svoger som er bitt av lavkarbobasillen (i tillegg til treningsbasillen) og øser på med tips og triks om hvordan livet har endret seg, hvor fantastisk lavkarbo er og hvor mye han har gått ned i vekt. (og det har han altså, men om det skyldes lavkarbo, eller plutselig slutt på brusdrikking og godterispising, og begynte å trene for første gang på 10 år, men det snakker vi ikke om)

    Hele familien min, og svigerfamilien er klar over at jeg er syk. Det hindret ingen i å sitte å diskutere slankemetoder i jula, det hindret ikke svigermor i å prøve å presse på meg alskens matretter, kaker og sukkertøy, samtidig som hun satt å snakket om hvor viktig det var å passe vekta, og å trene for å slanke seg osv.

    Media har også en stor på virkning og jeg tror ikke jeg har sett på tv i år uten å fått reklame for piller eller shakes. Jeg vet man ikke skal ta det til seg, jeg vet media ikke kan forandres, jeg vet slekta skal ignoreres når slankepraten kommer, men midt i sin egen kamp som strider i mot dagens «levestandard» om jeg kan kalle det det, hvor det nesten er gitt at man til en hver tid må være på en slankekur, så er det vanskelig å skulle tenke friske tanker, og å kjempe i mot alle ønsker om å fortsette med de destruktive handlingene fremfor å skulle kjempe mot deg friske.

    • Det blir ekstra vanskelig når det snakkes om overalt, man kommer liksom ikke unna uansett. Det er veldig vanskelig å slite med en sf, når det er så mange triggere rundt. Jeg synes det er veldig dumt at de i familien din prater sånn om det når de vet at du sliter. Kanskje du kan be dem la være snakke om det når du er i nærheten? Det er et tips man som syk kan bruke, for å gjøre det du kan for å bedre din egen situasjon.

  5. Word, AMEN og halleluja! Godt skrevet!! Er det rart det blir hysteri og spiseforstyrrelser… ?! Samfunnet og mediene oppfordrer jo nærmest til det… For meg virker det som at fokuset stort sett er å bli stram og tynn… «Slange seg»!!!… Ikke «ta vare på seg»… Eller «være god mot seg»…
    Huff.. kan tenke meg det var vanskelig for hun du er innlagt med, å bli møtt på en sånn måte… At personlige trenere også tar sånt noe som en selvfølge… Så trist, synes jeg…
    STOR *klem*

  6. jeg er drittlei av slanking og slankeprat generelt!(reklamer på tv/blader synes jeg er verstingene,man får det liksom slengt i tryne hele tiden enten man vil eller ei)..Det er jo mas om det hele tiden, og i en veldig stor del av tilfellene er fokuset så og si kun på å gå ned i vekt/bli tynnere, og ikke på å få bedre helse! Når det er sagt, så har jeg tro på at et moderat lavkarbokosthold kan være bra…sånn en mellomting mellom «klassisk» norsk kosthold og lavkarbo tenker jeg er det beste(og da er det ikke spiseforstyrrelsen i meg som snakker). Synes det er flere positive ting med lavkarbo, det er bare synd at man alltid skal overdrive; ekstremlavkarbo er nok ikke noe bra; akkurat som det meste annet i ekstremform ikke er bra:P

    • En mellomting er nok bra ja, det er mange som spiser altfor mye karbohydrater. Men spiser man for lite av det, så er det garantert det folk vil sprekke på også. Det erfarte hvertfall jeg.

  7. Jeg har aldri hatt sansen for lavkarbohysteriet… å kutte litt ned er jo greit, spesielt om man har en inaktiv livsstil, men å kutte ned helt eller drastisk blir for meg bare feil. Jeh kjenner ei som gikk på lavkarbo, og som endte opp med å få hjerteinfarkt av det! Man må passe seg for å ikke bli ekstrem, uansett hvilken retning det er snakk om (det vet vel vi alt om :p) – man må finne den gyldne middelvei 🙂

  8. Amen!
    Veldig veldig bra skrevet. Alt dette slankegreiene og lavkarbosnakket er fryktelig triggende og FARLIG for en lettpåvirkelig, usikker og spiseforstyrret sjel. Og jeg har gjort mine tabber – belive me. Go 1 2 3, haha, jeg dør!

  9. Gaaaaaaah, lavkarbo!! Jeg er så fette lei (pardon my french) av LAVKARBO!! Jeg synes for det første det høres helt himmelfallent ut å spise fett til alle døgnets tider- æsj, vi kommer jo til å bli hjerteinfarktgenerasjonen! For det andre høres det for meg ut som en diett- ikke en livsstil. Og da er jo poenget borte..?

    En annen ting er ditt poeng med hvor slankefokusert vårt samfunn har blitt. Jeg ser dette i stor sammenheng med nettopp lavkarbo- det var da ikke SÅ ille før dette monsteret sitt inntog? Det er virkelig synd at «alle» tror idealet er å gå NED i vekt, spesielt personlige trenere. De burde under opplæringen sin få nøye innprentet at ingen mennesker er like. Det kan være kritisk om nettopp de dømmer folk uten å snakke med dem først.

    Kjempebra innlegg (som alltid), Laila 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s