Hvorfor unngå slanking?

Det er ikke noe hemmelighet at jeg sliter veldig for tiden, at spiseforstyrrelsen er veldig sterk, at jeg har vanskelig for å akseptere både vekt og kropp. Jeg ser for meg at jeg vil få store problemer med å forholde meg til kostlista når jeg kommer hjem, til å spise alt jeg skal, til å begrense inntaket, unngå oppkast. Det er enklere for meg å unngå oppkast enn det var, jeg klarer å få i meg mat og beholde det, men jeg har store problemer med å stole på kostlista fordi jeg kun har gått opp i vekt. De spiseforstyrra tankene ønsker å gå ned i vekt, den fornuftige delen vet at det å begynne å kutte ut måltider, og redusere masse vil ødelegge muligheten for stabilisering. Jeg vil ned i vekt, men ønsker samtidig å kunne klare å akseptere kroppen. Jeg ønsker å ha en godt trent kropp, så jeg vil opprettholde treninga mi, ha variasjon, gå turer, trene utholdenhet og styrke. Mandag skal jeg ha en liten samtale med treningspedagogen vår, og få litt alternative øvelser jeg kan bruke nå som knærne mest sannsynlig er overbelastet. Jeg aner ikke hvordan jeg skal klare å få til alle målsettingene mine mens jeg er hjemme, så lenge tankene er så delt, så splittet. Ambivalens er noe dritt. Fornuft vs ufornuft. Det er vanskelig å finne den rett balansegangen for å få regnestykket til å gå opp, finne den løsningen som vil fungere best for meg, uten at det går helt galt.

Vi jobbet med målsettinger for hjemmeperioden, fram til april tidligere i dag. Jeg fikk satt opp en del punkter, men som jeg nevnte i går, så må en del praktiske ting på plass først. Jeg har fått sendt avgårde noen mailer, og har noen flere jeg må sende avgårde. Jeg har fått ordnet meg time med behandleren min hjemme, og så får jeg vite mer angående videre behandling da. Behandleren min her kommer jo til å videresende epikrisen min, så hun vil nok skrive ting jeg fortsatt sliter veldig med, som jeg kan ta med videre hjemme. Jeg scorer like høyt nå, som ved innkomst, på det som har med vekt og kropp å gjøre. Jeg fylte ut et par skjemaer her om dagen, akkurat samme skjema som jeg fylte ut rett før virderingsoppholdet, og rett før innleggelsen. Det er for å sammenligne, og finne endringene. Symptomene har endret seg drastisk. Oppkast fra 56 ganger (før vurderingsoppholdet) til 0 nå bl.a. Men nå har jeg jo vært i trygge omgivelser her, da blir det litt enklere å holde ut. Men jobben har jeg jo gjort selv, så jeg har ikke akkurat ligget på latsiden for å si det sånn. «Det er noe av det beste jeg har sett» kunne behandleren min si. Det tar jeg med meg som et stort kompliment.

Jeg har snakket mye om vekt og kroppsopplevelse med både behandleren min og primærkontakten min, jeg er ærlig på hvordan jeg har det. Hvor vanskelig det fortsatt er for meg. Hvilken trigger det er for meg at vekten går opp, og at kostlisten derfor blir vanskelig å gjennomføre. Jeg fikk derfor med meg et ark med ulike punkter på ulike ulemper på hvorfor jeg skal prøve å unngå slankehandlinger. Slanketankene regjerer jo for fullt nå, og det er veldig lett å havne tilbake i gamle spor på den måten. Jeg vet jo alt det som står på det papiret jeg fikk, det er bare så veldig vanskelig å unngå slankehandlinger, spiseforstyrrede handlinger, når det har vært mine mestringsstrategier i så mange år. «Bryt regler vi har satt oss» sier gruppelederen vår. Mange ganger har hun gjentatt nettopp den setningen. Det er jo det alt dreier seg om. Bryte mønster, regler vi har satt oss. Enklere sagt enn gjort, og derfor er jobben vanskelig. Prøv å gjør en vane du har hatt i mange år på en ny måte, og se hvor vanskelig det faktisk kan være. Er man ikke bevisst på at man gjør som man gjør, så går det av seg selv, fordi man er vandt med å gjøre det. Slutt å bite negler, slutt å røyke, puss tennen med den andre hånden, såp deg inn med dusjsåpe før du tar i sjampo (eller omvendt) osv osv. Det er ikke enkelt.

Jeg liker å dele gode råd jeg får, så jeg vil også dele disse rådene for hvorfor man skal unngå slankehandlinger, spesielt når man sliter med en spiseforstyrrelse og  er i en tilfriskningsfase.

  • Det er med på å opprettholde spiseforstyrrelsen.
  • Tanker rundt mat og spising forsterkes.
  • Kan være angstfremkallende og stressende.
  • Innskrenker mulighetene for å spise. 1: Regler i forhold til mattyper-rigide. 2: Kan ikke spise foran andre.
  • Overspising.
  • Kan medføre undervekt. (Sikkert en positiv ting for de som ønsker vektnedgang så klart..)
  • Problematisk hvis den er rigid og/eller ekstrem. F.eks omfattende regler om hva som er lov og ikke lov til å spise.

Denne type slanking har som oftest negative følger:

  • Lykkes? : Hva med psykososial fungering og helsen din?
  • Mislykkes? : «Feilet», tanker om at du er mislykket, økt forekomst av overspising.

De fleste av oss som sliter, som er i tilfriskning vet jo alt dette, og derfor blir det også ekstra vanskelig når fornuften sier en ting, og spiseforstyrrelsen noe annet. Man vil kanskje gå en vei, men føler man blir dratt i en annen. Man vil kanskje gå i begge retningene, finne en gylden middelvei. Vanskelig å balansere som sagt. Det føles nesten som at man har to personligheter som begge vil hver sin vei. Jeg vil, nei for pokker, det vil jeg ikke. Jeg må, nei, det må jeg ikke for pokker. Jeg burde, nei det burde jeg ikke. Jeg skal, nei, det skal jeg ikke. Forvirrende? Ja, mildt sagt. Om du ikke skjønner det, så skjønner jeg det veldig godt. De beste ordet jeg kan beskrive det med er: slitsomt og frustrerende.

16 tanker på “Hvorfor unngå slanking?

  1. Skjønner godt at dette må være en vanskelig periode.. Gruer meg allerede selv til det begynner å nærme seg hjemreise herfra. Håper du får et så bra støtteapparat som mulig når du kommer hjem. Heier massemasse på deg! ❤

  2. Sliter med samme type tanker, bare at jeg står på andre siden av linjen, holdt jeg på å si. Du har gått over den der JEG VIL HA ENDRING linjen. Husk at det er snakk om tilbakefall og komplikasjoner når man går gjennom en behandling, enten den er psyisk eller somatisk. Men ta dem på alvor. Du er flink, du er besvisst. Tar MYE lærdom av deg, Laila!

    • Vet jo alt dette, men likevel er det lett å falle..men jeg kan jo det å hente meg inn nå da, så håper det går bra 🙂 Godt å høre at du lærer noe her 🙂 ❤

  3. Svar: Så komisk at du nevner dette med å notere. Fordi jeg sitter i dag å forsøker å skrive ned forskjellige tanker, følelser og slikt. Det er foreløpig bare i stikkordsform, men det er like greit det da 😉

    Har jo startet på det «prosjektet» å huske noe (som jeg ikke har gått ut med her) som jeg ikke kan erindre. Det er noen måneder/hendelser som jeg ikke husker, tross jeg har fått det gjenfortalt av blant annet mamma mange ganger.

    På mange måter er det bare snakk om bagateller TRODDE JEG tidligere, men jeg har nå skjønt i den senere tid at den perioden har påvirket meg langt mer enn jeg hadde trodd. Og det var kanskje den tiden at angsten min startet å vokse. Og i stedet for å gjøre noe med det da, startet jeg i stedet for å misbruke maten for å slippe unna de vonde tankene.

    ?men det er ikke enkelt å huske noe som jeg ikke kan huske?

    Så på mange måter kan jeg si at det har gått opp et lite lys for meg bare i løpet av de siste ukene. Og jeg kommer selvfølgelig til å skrive mer om dette når tiden er inne 😉

    Klem tilbake til deg kjære vennen ♥

    • Det er nok mye vi tror er bare bagateller..derfor er det jo fint å kunne sette seg ned og reflektere. Fint når det går opp lys da 🙂 ❤

  4. Ilu og krysser fingrene for at du skal klarendeg hjemme når den tid kommer. Om noen kan greie det, så er det vel deg 😉 (ingen press eller forventning btw!) ♥

  5. Det er vrient å få i orden alt som dukker opp når det nærmer seg hjemreise fra behandling. Papirer som skal skrives, personer og behandler(e) ute som skal kontaktes, og å finne ut av hvordan man skal legge opp ukene sine, for å få det til å bli best mulig for seg selv..

    Men håper virkelig at det går i orden for deg og at du vil få god oppfølging fra din psykolog, lege ol, hjemme i molde! ❤

  6. Håper oppfølgingen hjemme vil komme bra og godt i gang. Det er absolutt ikke hensiktsmessig hvis du blir stående på bar bakke nå når du kommer hjem. Selvom du er utrolig sterk og nok vil klare deg(!) Så ser jeg hvor hardt grep spiseforstyrrelsen fortsatt har i deg(?), og den er en slu djevel som kan finne på mye skummelt. Nei uff og huff, nok om det.
    Heier på deg og krysser fingrene for deg. Du er vannvittig sterk, aldri glem det! Mange klemmer♥

  7. Det er så godt å se at fornuften også er der, som den har vært hele veien! Det vil bli tøft, men jeg både tror og håper at du greier dette. Du har i alle fall de rette verktøyene, mange har ikke en gang det…

    Tommel opp, suss og klem.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s