Fornuften stabler seg litt på beina igjen.

Jeg kan ikke få si nok hvor tøffe mandagene her er for meg. Når jeg hver mandag går på trynet, og fornuften forsvinner som dugg for solen. Jeg har hatt en god mandag i løpet av oppholdet her, og det var en vanvittig god følelse å kunne gå ut av rommet hvor vi veies, og kunne smile, senke skuldrene en hel uke. Nå har jeg kun en uke igjen av oppholdet for denne gang, og det skremmer meg veldig at de spiseforstyrra tankene er så forsterket. Jeg er redd for å gå kraftig på trynet når jeg kommer hjem, at noen av de destruktive metodene kommer tilbake igjen. Jeg tror ikke at jeg vil gå helt i kjelleren igjen (bank i bordet), for jeg har jo tross alt klart å snu på en god del av tankene i løpet av oppholdet her. Jeg visste jo på forhånd at jeg ikke kom til å gå ut herifra frisk, men jeg har hvertfall oppnådd målsettingene for oppholdet her, å redusere oppkast, og få med meg nye verktøy for å komme meg videre etter endt opphold. Nå skal jeg snart tilbake til hverdagen, og det er der  de største utfordringene venter på meg. Nå skal jeg prøve meg, på egenhånd, helt fram til jeg skal tilbake igjen, i 2 uker, i slutten av april. Det blir nok noen harde måneder framover. Jeg står litt på bar bakke når jeg kommer hjem nå, så jeg er redd for at det blir en ekstra utfordring. Det er mye som må tilrettelegges og planlegges, sånn at jobben jeg har foran meg skal gå mest mulig etter planen. Jeg har en kostplan jeg må få på plass, jeg må få inn rutiner, jeg vil opprettholde treninga, men nå har jeg et par knær som truer med å ødelegge litt for meg. Jeg skal etterhvert ut i ny jobb, og jeg ønsker å flytte, for nettverket mitt er i helt andre byer enn i Molde. Å sitte for mye alene vil nok føre til at bulimien igjen kan få et sterke grep rundt meg.

Jeg hadde en tung og vanskelig dag i går, det gikk litt galt, og jeg var utslitt, nedfor og lei. Men jeg kom meg litt opp igjen utover kvelden, da satt vi samlet en gjeng her for å se på et par filmer. Når jeg endelig fikk sove, så fikk jeg sove hele natten igjennom, og jeg har derfor være litt mer opplagt i dag. Vi startet dagen med fysisk aktivitet, hvor vi hadde en god intervalløkt, så jeg fikk brukt kroppen godt. Jeg liker at disse timene er lagt opp sånn at vi får svetta og stått på litt, for da kan jeg også spare på treningstimene mine utover uka. Etter lunsj hadde jeg en fin time med terapeuten min, og primærkontakten min. Jeg har fått stablet meg litt på beina, fresha meg litt opp, og føler meg ganske ok så langt. Tankene har samlet seg litt, de er litt roligere i dag, til tross for at tallet på vekten i går fortsatt ligger og murrer. Men jeg får bare fortsette og holde ut, holde meg selv sammen, og oppe. Nå har vi akkurat hatt undervisning om bl.a. motivasjon til å holde ut når vi er hjemme, og om endringshjulet, som kan fortelle oss hvilken fase vi befinner oss i; føroverveielse, overveielse, forberedelse, handling, vedlikeholdsfase eller tilbakefall. Og om hvordan vi kan hente oss inn igjen om et tilbakefall skulle skje.

1. Føroverveielse: Tiden før den aktive og det bevisst tankearbeidet begynner. Når man blir bevisst sin egen sykdom. Reflektere over saken. Saken blir et problem man må jobbe med for å skape endring.

2. Overveielse: Begynne å overveie om å ta skritt videre mot endring. Personen trenger støtte til å tåle erkjennelsen, usikkerheten og skammen over at endring trengs, og støtte til å orke å stå i overveielsesfasen og til å jobbe med ambivalensen overfor problemet og beslutning om event. behandling.

3. Beslutning: Bestemme seg for å gjennomføre endring og forberede seg til det praktiske endringsarbeidet. Skifte fokus fra problem, til løsning og handling.

4. Handling: De ytre og merkbare atferdsendringene finner sted. Fasen er aktiv, positiv og utadrettet, lettere for pasienten å se resultat av endringsarbeidet. Tid variere for hver pasient. Viktig med hjelp til  holde motivasjon og energi oppe uansett hvor lang tid det vil ta. Viktig at pasient får hjelp til å finne relevante handlingsmetoder.

5. Vedlikehold/stabilisering: Endring bygges inn i hverdagen, automatiseres og opprettholdes slik at pasienten etterhvert ikke trenger å ha særlig mye fokus på problemet. Viktig i denne fasen å forebygge tilbakefall.

Tilbakefall: Forekommer ofte i alle fasene om ikke pasienten klarer å møte utfordringen fasene gir. Tilbakefall kan gå ett eller flere nivå tilbake. Går pasienten flere skritt tilbake, vil motløsheten, resignasjonen og oppgittheten øke sterkt. Tilbakefall kan beskrives som en «svingdør» (vanlig med tilbakefall) eller som en «spiral» (ting gjentar seg).

NB: Motivasjon handler ikke om enten-eller. Ikke om pasienten er motivert eller umotivert. Pasienten vil alltid på en eller annen måte, eller styrke, alltid være klar til endring. Hjelperens oppgave er å finne ut hvor klar personen er akkurat for øyeblikket og for å møte pasienten der han/hun er og slik han/hun er.

Jeg føler nå at jeg er i vedlikeholdsfasen, med glimt av handling. Jeg henter meg inn igjen når det smeller litt. Hele veien har jeg kjent på ambivalensen som drar meg hit og dit. Enkelte ganger vil jeg bare drite i alt jeg har lært her, og gå tilbake til spiseforstyrrelsen fullt og helt, andre ganger ønsker jeg å jobbe meg videre. Det er ikke uvanlig at det er sånn, og det er på en måte en trøst å vite, for da er det ikke bare meg liksom. Det vil også ta lang lang tid før alt faller helt på plass. Kanskje vil det aldri falle helt på plass heller, det er det bare tiden som får vise. Men jeg vil prøve å reise meg etter fall, det er det beste jeg kan gjøre, så får det gå som det går. Jeg tror ikke jeg vil falle helt tilbake der jeg var, for nå har jeg mange grep jeg kan ta fatt på. Mange forteller meg at jeg er sterk, og ja, jeg har kanskje vært det til nå, men man vet aldri, jeg kan ikke si 100% at jeg blir frisk. Det er viktig å være realistisk oppi det hele her, selv om jeg står på alt jeg kan nå.

I timen i dag fikk vi også noen råd vi kan følge om vi får en glipp, eller tilbakefall. Jeg ønsker også å dele dem med dere her, kanskje noen andre også kan bruke det som hjelp. De 4 F’er.

1. Formuler episoden på en rettferdig måte. Beskriv episoden som en glipp eller en tilbakefallsepisode framfor f.eks «ødelagt sjansen», «blir aldri frisk», «bekreftelse på mislykkethet». Du kan ikke spå i framtiden hvordan ting vil gå videre, og de negative spådommene er ikke rettferdige. Bare beskriv det som skjedde, og kall det for noe nøytralt, «en glipp, eller en tilbakefallsepisode»

2. Fornye forpliktelsene. Fornye forpliktelsene i forhold til langsiktige mål. Mange kjenner på håpløshet etter tilbakefall, og forkaster derfor hele prosjektet om å bli frisk. Minn deg selv derfor på at tilbakefall er en naturlig del av et tilfriskningsforløp. Husk at hovedmålet er å bli frisk, unngå overspising, oppkast, restriktivitet. Si til deg selv at du skal fortsette å jobbe mot å bli frisk sånn at du kan nå langtidsmålet om å bli frisk.

3. Følge måltidsplanen igjen. Forsøk så godt du kan å fortsette som noralt etter en glipp. Start på ny frisk ved neste måltid. Å hoppe over neste måltid er en av hovedgrunnene til at tilbakefall blir langvarige og sterke. Nullstill deg, og følg måltidsplanen. Nest måltid er neste mål.

4. Finne ut hvorfor det skjedde. Forsøk å få tilbake kontrollen ved å finne ut hvorfor glippen skjedde. Hva skjedde i forkant? Konflikt? Kommentar? Negative tankespinn? At du ikke fulgte kostplanen din? osv. Om du finner ut hvorfor, finn en strategi for å unngå at det skjer igjen. Vær beredt. Kanskje trenger du støtte, holde deg unna visse situasjoner/ personer, gjør noe som avleder eller utfordre tankene.

NB: Alle med spiseforstyrrelser har slike faktorer som påvirker spiseforstyrrelsen negativt eller positivt. La tilbakefallsepisodene være en mulighet til å styrke deg selv for fremtiden. Ta med erfaringene.

Som dere skjønner, så ligger det en stor jobb i å bli frisk fra en spiseforstyrrelse. Det er mange faktorer som spiller inn, mye som må på plass. Det er tungt, det er tøft, det er beinhardt. Det krever åpenhet, meninger, ærlighet, press, tårer, handling, prøvelser, feiling. Man kan føle seg gal som syk, men man kan føle seg gal av tilfriskning også, for det er mye liv og røre oppi topplokket. Vaner som skal endres, tankegang som skal endres. Metoder og mestringsstrategier skal byttes ut, fornyes. Er det rart jeg føler det hele kaotisk?

I can’t fake it to break it. Derfor må jeg si det som det er. I går var dritt, i dag føles det bedre. Ikke helt bra, men bedre, og det får være godt nok for i dag. Nemlig.

Advertisements

22 thoughts on “Fornuften stabler seg litt på beina igjen.

  1. Husk at du må igjennom dette for å komme deg videre. Den nedturen du hadde i går var kanskje bare et tegn på at du vil så gjerne klare dette(?). Og du må ikke være skuffet over degselv fordi du er så utrolig sterk! Prøv n frem igjen den motivasjonen du hadde for ikke lenge siden!
    Heier på deg (og det håper jeg at du vet)!!!

    • Jeg er ikke skuffet over meg selv, bare så fortvilt at sånne tunge dager ødelegger så mye. Men i dag er jeg opp og går igjen 🙂 Thank you ❤

  2. Svar: Haha, nei jeg forstår deg godt at du ikke løper på alle og enhver!

    Jeg vet faktisk ikke hva som er best jeg; liten by som Molde der alle (kanskje) kjenner alle, eller store byer som Oslo eller Trondheim. Jeg tror faktisk ikke at det spiller noen rolle om plassen du bor i er stor eller liten, men at det er hva vi gjør det til selv som er av betydning?!

    Men det er jo kanskje mye enklere å finne folk i store byer; flere å ta av liksom 😉

    Og ja, om du havner opp i Oslo skal du ikke se bort i fra at vi kan ta en kaffe en dag?!

    Jeg har faktisk i dag vært på café ca i over 2 timer med ei «ny» venninne(?) og bare det er STORT fremsteg for meg å være; to ting på en gang!!! Litt stolt kan du jo si 😉

    Klem ♥

    • Det spiller ikke noen rolle hvor man bor, det er sant, men nå er det sånn at mange av mine venner bor i en annen by, derfor vil det også være enklere for meg på den måten og flytte på meg 🙂 Hurra for kafebesøk 😀 Ny venner er bra 🙂 ❤

  3. Var godt å lese at fornuften fikk litt mer plass idag, selv om det jo ar veldig forståelsesfullt med det følelseskaoset som oppsto igår. Veldig bra og nyttig innlegg, likte veldig godt avslutningen din!
    Klem 🙂

  4. Jeg blir så imponert over deg når jeg leser hvor reflektertt du er. Jeg er ganske tumelumsk i hodet så ordene fester seg ikke så godt. Men du har gjort et imponerende arbeid, og det er jeg sikker på at du vil fortsette med. Håper du får en bra behandler der du kommer til å bo også, slik at det ikke bare er Modum som kan hjelpe og støtte deg. Jeg tror det er bra å bo i en by hvor man har nettverk. Lykke til de siste dagene på Modum. Håper du ser hvor langt du har kommet! Klem ❤

  5. Godt å lese at fornuften har råderett innimellom oxo, jeg merker selv at den er der inne et sted selv om jeg er «flink» til å tvinge den til taushet.
    Det er som du sier: det å bli frisk er ikke gjort over natten og prosessen er både vanskelig og kronglete, men det virker på meg som at du har kommet så utrolig langt på veien likevel ❤

    Btw: takk for de 4 F`er. Tar de med meg videre jeg 😉

  6. Du har jobbet beinhardt den tiden du har vært der Laila!
    Vet at det er ekstremt skremmende å tenke på at du skal skrives ut snart.
    Men som du sier, du har mange flere verktøy å ta ibruk nå, enn tidligere. Jeg tror du greier dette jeg!;) Nedturer blir det, det er ikke å legge sjul på. Plutselig skal man klare seg alene etter å ha hatt faste rammer og rutiner over lang tid. Jeg skal følge deg videre! Du motiverer og inspirerer meg til å tenke at jeg selv også kan greie det. Det er så mange blogger som skriver på den måten at de ikke ser noe håp, eller ikke prøver eller ønsker å bli frisk. Å det er helt greit, de må få skrive hva de vil, det er jo deres blogg. Men det er mye mere oppløftende å følge slike blogger som din, du kjemper ihvertfall, å selv om det er kjempe tøft og du også har mange tunge dager, så er det måten du skriver det på, måten du framstiller ting på som jeg liker veldig godt. Takk for at du i det hele tatt deler med andre!! ❤ Stooor klem;)

  7. Kjipt at hver uke skal starte så dritt for deg. Laila sine uker kan starte på tirsdagene, så er det litt bedre i hvert fall 😉 Godt at det allerede er bedre i dag 🙂 Du har jobbet vanvittig bra med deg selv og dette. Jeg håper og tror at du skal mestre den vanskelige utfordringen med å opprettholde dette utenfor modum.
    Hvor tenker du kanskje å flytte forresten?

  8. Veldig bra innlegg… veldig lærerikt… Faller du får du tenke at du reiser deg opp igjen mot friskheten.. Det er ikke unaturlig at du har tunge dager nå, du skal reise fra det trygge, og inn i det utrygge hjemme… Så mister du det sosiale med å komme hjem, så jeg skjønner deg godt, det blir en stor overgang, men jeg har tro på at du kommer deg igjennom den også…

    klemmer fra meg..

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s