Fornuften forsvinner

Tallet jeg ikke ville se, skrekktallet. Tallet som knuser all fornuft, tallet hvor spiseforstyrrelsen starter en indre orkan, et rent og skjær helvete. Det tallet var jeg langt over i dag.

Verden

faller

i

grus.

Ikke fortell meg at tallet ikke betyr noe, at det bare et et tall. Det vet jeg så inderlig vel, likevel setter det alle følelsene mine i gang, alle de vonde følelsene. Fornuften forsvinner med tallet. Sluker det. Jeg raser, nekter å følge med videre. Maten blir ti ganger verre å forholde seg til. Treningstrangen øker i styrke. Oppkasttrangen gjør seg gjeldende. Jeg føler meg forferdelig tung, samtidig som at alt er kaos. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg videre nå. Jeg har fått i oppgave å jobbe med kroppsfokuset mitt denne uka, men jeg fatter ikke hvordan jeg skal klare å finne noe positivt med meg selv, kroppen min, når vekten bare går opp. Jeg føler meg jo bare verre og verre for hvert jævla gra jeg går opp. Jeg er veldig glad for at jula er over, at jeg slipper å forholde meg til julemat, men nå er også vanlig hverdagsmat vanskelig. Jeg ligger nede for telling akkurat nå. Hvor ubetydelig det enn er med vekt, tall, så er det veldig ødeleggende for meg. Jeg føler meg elendig.

Advertisements

39 thoughts on “Fornuften forsvinner

  1. Kjære Vakre!!
    Det vil bli bedre når uken her er over 🙂
    Lover at det blir bedre!!
    Jeg har gått opp 7 kg i 2011!! Og har aldri følt meg så bra som nå
    Men det som trengs er å finne trivselsvekt, der man fungerer opptimalt uten å tenke så mye på hva hvem hvordan og hvorfor..
    Man bare ER sånn 🙂

    Stolt av dæ ❤

  2. Føler med deg 😦

    Hvordan funker det – er det et visst antall kg de har satt som mål for deg å gå opp? Eller er dette en slags overgangsperiode hvor du skal prøve å få et normalisert forhold til kropp og mat, og så får du eventuelt lov til å gå ned igjen til «kompromiss» etterpå, dvs et tall midt mellom det hhv de og du ønsker?

    • De skal ikke ha meg opp på et visst tall. Jeg skal normalisere mine spisemønstre, få regelmessighet, unngå oppkast. Om jeg går ned så spiller det ingen rolle, det er stabilisering som skal til, men for meg har vekten bare gått opp…

  3. Svar: Åh, du er virkelig god du Laila!

    Du kan virkelig få sagt ting som oppmuntrer og som faktisk gir meg energi ved å se hvor langt jeg egentlig er kommet! Tusen takk for det 🙂

    Over til ditt innlegg; jeg VET hvor jævlig du har det akkurat nå. Jeg vet hvor mye «tallet» faktisk får deg til å tenke negativt å gå tilbake til gamle (u)vaner…
    Selv har jeg nå i jula spist uten å kaste opp (!!!), men vekten har faktisk stått i ro; dvs gått litt ned. Det er fordi jeg ikke har vært flink å spise nok.. Jeg er lei meg for at jeg ikke har klart det, men samtidig lettet for at vekten ikke var økt. Så som sagt så vet jeg hva du tenker nå :/
    Og det gjør meg bare mer forbannet over selve spiseforstyrrelsen.
    Derfor kan jeg ikke si mer enn at jeg faktisk beundrer deg for at du klarer å være oppkastfri enda, du er sterk og prøv for din egen del å IKKE tenke så mye på tallet..

    • Jeg har kasta opp, men overlevde jula sånn for det meste..men det går seg kanskje til? Tiden får vise, skal jo snart hjem nå..grøss.

  4. Eg kjenner meg så fryktelig igjen. Jeg har også et sånt tall, og nærmer jeg meg det får jeg panikk. Selv om det ikke er noe viktig. Det er bare et tall som folk sier. Litt lavere enn det over, litt høyere enn det under. Men likevel er det så viktig for MEG.

    Klem ❤

  5. Kanskje det er dette som skal til for at du skal overvinne sfen.. jeg mener, hele greia handler jo om å trosse frykt, møte det vi frykter mest av alt. Nå er du der, er flere redsler du ikke har møtt nå? Det er vondt nå, det føles uakseptabelt, men dette er ikke slik livet ditt skal bli for alltid. Stå i det, i verste fall vet du jo hvordan du kan ta tilbake det gamle livet ditt, om det var høyere i kvalitet enn det du har nå. Du har alltid mulighet til å rømme tilbake, selvom jeg håper du ikke gjør det. Men den tanken hjalp hvertfall meg til å gjennomføre. Og en ting til som også har hjulpet: jeg har ikke dårlig tid. Med det mener jeg at jeg trenger ikke være tynn og perfekt i dag, jeg trenger ikke veie under det tallet i dag, jeg har hele livet på meg. I dag er i dag, og sånn er det, også har jeg hele tiden muligheten til å gjøre endringer som gjør dagene mer positive. Jeg vet ikke om du skjønner, dette er ikke en moralpreken, bare en oppsummering over ting som har lettet trykket mitt noe, så kanskje det kan hjelpe deg og? ville bare nevne det hvertfall.. det kan jo ikke bli verre nå? NÅ er du vel på den verste toppen? Du er tøff, og når du har kommet deg gjennom dette vil du stå igjen som en helt vanvittig sterk person.

    • Ja, ting tar tid, veldig lang tid. Det gjenstår å se hvordan det går når jeg kommer hjem, det er jo der jobben skal gjøres. Det KAN gå verre, om vekten går enda mer opp..nå er jeg jo der jeg IKKE vil være, blir det enda mer opp, ja så blir det enda verre å holde ut…But time will show. ❤

  6. Veldig bra kommentar av LC!!
    Laila;jeg har vært der selv og kommer nok tilbake. Mareritt-tallet på vekta er knalltøft å forholde seg til når man er i en sånn prosess,som er tøff nok allerede.
    En dag håper jeg vi klarer å drite i tallet på vekta. Slippe kontrollbehovet og være fri fra mat og vekt-helvete. Fri til å leve uten at spisef.kommer først.
    Skal de virkelig slippe deg fra Modum nå når du har det så vanskelig? Det er vel ikke god terapi. Men skjønner de har regler. Tiden kan noen ganger gå for fort….
    Mange gode tanker og klem til deg ❤

    • Vi skal ut herifra når innleggelsestiden er over ja. Før hadde de det sånn at folk kunne være her lengre, men det er gjort endringer, fordi de er redd for at folk kan bli stuck her, det er jo hjemme man skal leve. Men går det galt hjemme, så kan man søke om nytt opphold. Takk ❤

  7. Gode deg, som eg ikkje kjenner, eg skulle så gjerne kunna sagt noko som kunne hjelpa deg! Men eg veit ord er vanskeleg å ta inn og til seg når ein strevar slik du gjer no. Men eg prøver likevel…

    Eg kom inn på bloggen din ved eit lite nettsøk på «skam» ei tid før jul og har vorte ein trufast følgjar som ventar spent på neste oppdatering. Først fordi eg var nyskjerrig på korleis ei, i mine auge, så flott dame kunne verta så misnøgd min sin eigen, i gjen i mine auge, velskapte og velproporsjonerte kropp. For ei som er fødd med ei fysisk funksjonshemming med store kroppslege avvik framstår det som nærast uforståeleg. Men likevel veit eg nok om irrasjonelle tankar til at eg har respekt for og på eit vis skjønar det lell. I bunn grunn handlar det nok om mykje dei same tankane og kjenslene eg har sjølv i høve til min kropp. Og så har eg etter kvart som eg har lese vorte mektig imponert over det har klart desse siste månadane, og over at du klarar setja ord på det du står i. Særleg det siste er viktig for å klara koma vidare med vanskelege ting i livet. Håpar du har gode folk rundt deg når du skal heim om ei god veka, som er der og kan vera trygge og sterke saman med deg, og som høyrer på deg der du er i prosessen din. Eg heiar på deg og ynskjer deg alt for dagane som ligg føre deg!

    • Ja, en spiseforstyrrelse drar med seg vanvittig mange irrasjonelle tanker, det er helt sikkert. Og når sånne tanker har vært der i så mange år, så er det en stor jobb og snu dem tilbake til normalen igjen. Det krever mye arbeid. Alle mine nærmeste bor dessverre i andre byer, så nettverket der jeg bor er ikke så stort lengre, noen av mine beste venner har flyttet derifra. Jeg har tenkt tanken på å flytte, men bare det også krever litt, så jeg får avvente og se hva som skjer framover.
      Tusen takk for kommentar 🙂

  8. Føler med deg, stå i det ! har selv gått opp 10 kg på tre uker så vet at det er utroilg vanskelig.

  9. Jeg tror det kommer til å gå ned igjen, når kroppen har vent seg til å være «normal». Husk, 16 år lenge. Tre måneder «out of nowhere» må være litt av et sjokk for en bulimisk kropp. Jeg kan tenke meg hvor jævlig det er, og vet at jeg selv hadde bukket under, men jeg krysser uansett fingrene for at du holder det ut. Jeg har trua!

    <3<3

  10. Tenker på deg, Laila!

    Vet hvordan det føles.. Helt for jævlig..

    Men å leve med bulimi er ikke akkurat hyggelig det heller. Prøv å fokusere på at kroppen din har det bedre, at i det lange løp er dette mye bedre for deg enn slik ting har vært i mange år. Men vi har jo de berømte 3 T’ene: Ting Tar (altfor lang) Tid!
    Fortsetter du å spise bra etter Modum-oppholdet, vil ting stabilisere seg. Også kan du jo spe på med litt mer trening etterhvert, f.eks tung styrketrening. Da kan man jo forme kroppen og stramme opp litt, uten å gå ned i vekt 🙂 Dét er i allefall min motivasjon. Jeg vil løpe langt og løfte tungt, da må man spise maten sin! Lettere sagt enn gjort, men øvelse gjør mester 🙂

    Stå på!!
    Klem ❤

    • Styrke og utholdenhet er også mine mål, så jeg ønsker å opprettholde treninga når jeg kommer hjem, men får se hva jeg finner ut da, står litt på bar bakke nå, av ulike grunner. ❤

  11. Ok. HØR her. Jeg har gått tjue syv kilo. Ja, du hørte riktig. 27 KILO!!!! trevde kilo i løpet av 2011! Men vet du hva? jeg bærer hvert jævla kilo med for alt det er verdt. 27 kilo friskere, 27 kilo mer vett i hodet, 27 kilo nærmere målet mitt. 27 forbanna fortjente kilo til den stakkars kroppen min.
    Vet at det ikke er til hjelp, men laila; HOLD UT!!!!!
    Du har klart så mye nå, du er kommet så langt. DU KLARER DETTE OGSÅ!!!!
    Jeg vedder på at du ser helt nydelig ut nå, laila. Direkte nydelig.
    MANGE gode og varme styrkeklemmer.

    • Vektoppgang er noe herk, uansett hvor mye. Det er jo skrekken for de fleste av oss. Det er konsekvensen, sånn mentalt, som skremmer meg, om jeg klarer å holde det ut..you know. ❤ ❤ ❤

  12. Jeg har lyst til å slenge ut alle de klisjeene jeg har i hodet (det er en grunn til at de blir klisjeer vettu), men det vil du ikke- derfor skal jeg la det være. Men prøv å tillate deg tanken med at spiseforstyrrelsen din sitter i hodet. Hodet og tankene dine sier kanskje at kroppen din ikke ser ut som du vil, men kroppen din er mer glad i deg nå enn den noen gang har vært- det er jeg sikker på. Det du gjør er riktig, Laila.

    Holder deg i hånden videre på ferden, dette klarer du <3<3<3<3<3<3

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s