Getting back on track

Jula har ikke gått knirkefritt, men den har på en del områder gått bedre enn på mange mange år. Matmessig har jeg klart meg bedre, jeg har gått fra å ha 4-5 runder med overspising og oppkast 1. juledag, til å ha null i år. Jeg har beholdt julemiddagen, jeg har skeiet ut og holdt det ut. Spiseforstyrrelsen har vært langt ifra fornøyd, men jeg har klart å kommet meg gjennom det likevel. Jeg har ikke akkurat hatt 4 regelmessige måltider, men jeg har fått i meg hvertfall 3 i gjennomsnitt, litt +, litt -. Skal jeg regne i kalorier så har jeg vel oversteget det jeg egentlig skal, sjokolade og julekaker er ikke akkurat lav på kalorier. Men jeg føler jo at det har vært mange unyttige kalorier inntatt, men det er sånn det blir i jula, det er noen få dager i året hvor de aller fleste tillater seg å skeie litt ut, så det er på en måte greit. Jeg hadde hvertfall ikke gått opp i vekt på de få dagene jeg var hjemme, for jeg måtte jo selvsagt sjekke det.

Jeg reiste fra Kr.sund i går, og jeg hadde en litt tung dag. Jeg var sliten, trist og lei. Det var i grunnen godt å komme hjem til seg selv igjen, få komme meg litt til hektene. Det gikk ikke så bra i gårkveld, men det er også greit. Jeg falt, men jeg reiste meg, verden gikk ikke i grus sånn jeg hadde sett for meg at det kom til å gjøre. En erfaring rikere? Den erfaringen ga meg dessverre ikke den erfaringen jeg trodde den skulle gjøre, men det er noe jeg må snakke med mine behandlere om når jeg kommer tilbake til Modum. Jeg må likevel bare prøve å fokusere på jobben jeg gjør, så i dag er jeg på sporet igjen, med mat jeg føler jeg trygg på. Sånn sett så er jeg glad jeg slipper unna all julematen akkurat nå. Jeg har nylig fått i meg middag og yoghyrt, og jeg sitter her og kjenner på mettheten. Den er ikke god, men jeg holder den ut, det er greit. Jeg får ikke totalt panikk sånn jeg pleide. Middagen i dag var grei, selv om en ingrediens manglet, sett utifra kostlista. Jeg har planer om å prøve å komme meg ut på en liten joggetur senere, det er altfor lenge siden sist nå. Og jeg kjenner at jeg trenger litt frisk luft. Dagen har gått med til å få ferdig et par ting før jeg reiser videre, og sett noen filmer. Jeg har ikke helt bestemt meg for om jeg reiser i morgen eller fredag ennå, jeg tror jeg må se det litt an. Jeg skal hvertfall nyte denne kvelden her hjemme hos meg selv.

84-1 til meg.

 

Advertisements

12 thoughts on “Getting back on track

  1. Du inspirerer meg på så mange måter nå, Laila. Jeg har lenge vært livredd for å gå helt og 110% inn i egen behandling, men når jeg leser hva du har klart å oppnå til tross for hva du står i kjenner jeg at jeg også vil gå mer helhjerta inn i det etter jul. Vi jobber m d, men så fort d underliggende kommer fram hopper jeg tre skritt tilbake og d er ikke helt akseptabelt på eks Modum. Etter jul er det snakk om et intensivt opplegg på sykehuset hvor man er fra kl 8-17 for å spise måltider . Etterhvert blir det også sendt søknad til Modum (fikk beskjed i fjor om å søke igjen om ett år) igjen. Og da blir det plutselig vedlig alvor og man skjønner hvor ødeleggende dette egentlig er. Men en ting er helt sikkert , å tviholde på en spiseforstyrrelse gir ingenting og veldig mange i samme i båt er nok enige i d.

    • Godt å høre at du blir inspirert. Det er dessverre så altfor lett å ta noen skritt tilbake, men så lenge du holder øynene på målet, så går det seg til, og du vil klare mange skritt fram 🙂

  2. flinkflinkflink. Du er kongen av selvinnsikt, laila. Du vet hva du vil, og du kjemper for å få det.

    Eyes on the price, men du må selvsagt ikke glemme å leve underveis. Ikke alt handler om sf, selv om den skal bekjempes. Lov å kose seg, lov å være trist, lov å ta ting som de kommer – det er jo det som er livet :)))

  3. Kjempebra jobbet Laila!!! Stor utfording bare å være på hjemstedet kanskje,og du har ikke hatt perm fra Modum. Og så er d jul i tillegg. Du er helt rå som klarte å slutte å kaste opp så brått. Håper du får litt rolige dager for deg selv nå 🙂 Vil kommentere noe du skrev tidligere,du beklaget at du ikke greide å være like positiv alltid. Ingenting å beklage,det er så tøft å kjempe med sykdom at det er umulig å alltid være positiv. Selv om du er kjempetøff og er en inspirasjon for mange,skal du ikke behøve å føle at du MÅ klare alt bra for oss som leser. Vet av erfaring at det er mange opp-og nedturer…
    Og så vil jeg si til Linn øverst her,at jeg kjenner meg veldig igjen i at når den underliggende problematikken kommer fram,blir jeg gjenforent med dårlige strategier. Spiseforstyrrelsen og jeg får krampetak. Klamrer oss til hverandre. Stå på Linn 🙂 Håper du får god hjelp og klarer ta imot den!! En dag skal vi være fri,Laila,Linn og alle andre med sp.f. 😉

    • Det er juleperm 😉 Frivillig å reise hjem, men perm likevel 🙂 Jeg overlevd jula bedre enn på mange år, sånn matmessig, og det er vel bra 🙂 Jeg er ikke redd for det underliggende jeg da, jeg får bare ikke helt tak på det, om det jeg tenker er problemet…men det spiller i grunnen ikke så stor rolle, men det har likevel fått meg til å tenke og reflektere litt mer. One day girls, one day 🙂

  4. Jeg JUBLER på dine vegne, laila. JUBLER!!!
    Du aner ikke hvilken stor inspirasjonskilde du er.
    Du er jammen en hard nøtt å knekke! Spiseforstyrrelsen sliter virkelig med å ta deg tilbake.
    Blir helt varm om hjertet når jeg leser dette.
    Mange gode klemmer til deg<3

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s