Spiseforstyrrelsen rundt, på 80 dager.

Når jeg ser tilbake på tiden før innleggelsen på Modum, så er det nesten rart at jeg hadde vanskeligheter med å klare å komme meg gjennom en dag med å være oppkastfri. Jeg hadde ingen forhåpning om å klare å være oppkastfri så veldig mange dager før jeg kom til å sprekke, etter innleggelsen. Jeg husker hvor vanskelig jeg hadde det dag 5 på Modum. Mitt første lille sammenbrudd. Jeg gråt, jeg var rastløs, hadde en vanvittig indre uro, jeg klarte ikke holde meg i ro, og jeg skalv. Abstinenser etter overspising og oppkast? Kunne nesten virke sånn. Da gråt jeg for førte gang siden innkomst. Det var frste gang jeg fikk spørsmålet «Hva trenger du nå, Laila?»Spise og spy? Løpe langt vekk herifra og skrike og rope? Jeg vet ikke, jeg aner ikke. Det er derfor jeg er her.  Hun ba meg fokusere på pusten, her og nå. Oppmerksomhetstrening. Jeg ble ikke mindre urolig av det, alt jeg kjente på var magen som hevet og senket seg, magen som tok så stor plass. Maten i magen, jeg ville ikke at den skulle være der. Jeg overlevde dagen uten oppkast. Og jeg klarte mange flere. Hver mandag har slått meg i bakken, vektøkning hver uke, foruten en. Jo høyere tallet har blitt, jo mindre har jeg følt meg, liten i en stor kropp. Jeg har stått klar til å vrenge magen, uten at jeg har tatt steget fullt ut. Noe inni meg holder meg igjen. Jeg er redd. For skuffelsen. For ikke lengre å være flink. Samtidig er jeg lei av å være flink. Skal liksom dette her gå smertefritt hele veien for meg? Da tenker jeg på symptomene. Overspising, oppkast. Jeg trener riktignok en del, men heller det.

En del av meg savner også å kaste opp, savner å kunne spise alt jeg makter, nettopp fordi da kan jeg kaste opp igjen. Jeg savner å føle meg vel i klærne mine, jeg savner å kunne få en liten pause fra tankene om kropp og vekt. Men de har blitt forsterket kraftig. Og det er nettopp dette jeg har vært redd for hele veien, siden før innleggelsen, at jeg kom til å slite sånn med å takle vektoppgangen, at det vil føre til tilbakeskritt. Kanskje vil jeg ikke havne helt ned der jeg var, men jeg klarer virkelig ikke akseptere kroppen min sånn den er nå, og derfor blir også et fall ekstra skummelt. Dobbelt skummelt. Jeg er redd fordi det vil gå sm jeg fryktet, og jeg er redd fordi skuffelsen vil bli så stor om jeg faller, fordi det har gått bra så langt.

80 dager i dag. Uvirkelig. Det føles ikke så lenge. Tiden på Modum har gått fort, til tross for lange og tunge dager. Hadde jeg fått tilbud om 3 nye måneder, så hadde jeg glatt svart ja, for jeg føler meg fortsatt veldig syk mentalt. Men det tilbudet får jeg ikke, så jeg må prøve meg på egenhånd igjen. Jeg skal jo ha 10 dager etter jul, men så blir det  nesten 4 måneder før jeg skal tilbake på ettervern i 2 uker. Jeg gruer meg til utskrivelsen, til å resie fra alle, til å møte den usikre hverdagen igjen. Jeg sier ikke at jeg vil gå på trynet, men jeg er jo selvsagt redd for det.

Jeg har i det siste tenkt litt på at ikke alle innleggene mine her virker særlig motiverende eller inspirerende, men jeg håper at dere som leser den fast, eller kommer innom den, ikke forventer at dette er en blogg som i første omgang skal motivere og inspirere. Det er for å fortelle min opplevelse med å leve med en spiseforstyrrelse, min hverdag med en spiseforstyrrelse, på godt og vondt.

80 dager, og jula står for dør.

Da stuper jeg inn i jula og håper på det beste.

Kos dere med Hovemesteren og grevinnen, julestrømper, 3 nøtter til Askepott, Disneys julekavalkade, ribbe, pinnekjøtt, riskrem og julegodis. Familie og venner. Vær forsktig med alkoholen, ha paraceten klar. Slå dere løs, men nyt dagene og slapp av.

JEG ØNSKER DERE ALLE SAMMEN EN RIKTIG GOD JUL. TA VARE PÅ HVERANDRE.

About these ads

35 tanker om “Spiseforstyrrelsen rundt, på 80 dager.

  1. Jeg kan nesten ikke tro at det har gått så lang tid…fy søren så fort tiden har gått. Helt utrolig og du e like flink.
    Kjempestolt av deg og ønsker deg verdens beste julefeiring.
    Klems

  2. Håper du også får en god jul!

    ps! jeg har bestemt meg for å ikke irritere meg over kjolen som er for trang i år, jeg har kjøpt ny, vid og deilig. Koooos :)

  3. God jul, Laila! Ta vare på deg selv – du fortjener det… Det er helt utrolig hva du har kommet deg igjennom hittil, og jeg skjønner at julen blir utfordrende for deg. Ønsker deg all styrke i verden <3 Jeg er så stolt av deg, og hva du har klart disse månedene. Håper du gir deg selv en god klem og klapp på skulderen.
    *mange klemmer* fra meg…

  4. jeg er så stolt av deg og I-M-P-O-N-E-R-T!!!! selv om jeg alltid har hatt troa på deg, så er jeg imponert over denne bragden, det krever styrke og mot!!! stå på Laila, heier på deg videre, you rock girl!!

    lotsa hugs <3

  5. Du har gjort en fantastisk jobb, Laila! Bare det å være så nære, som å stå klar, men likevel klare å la være. 80 dager! Fy f så bra. Sier som denflinkejenta, husk på alt du har lært, spesielt når det blir vanskelig! Håper du får en så fin jul som mulig, det fortjener du! <3

  6. Jeg tror ingen som leser en blogg om spiseforstyrrelser tror at det skal være bare positivt, altså. Det er mye bedre at du blogger som du gjør, at man får innblikk i både det positive og det negative, oppturer og nedturer.

    God jul, håper den blir fin :)

  7. Ønsker deg den fineste julen:) håper du kan ta en dag eller bare en time av gangen og nyte den og gled deg over det som skjer:)
    Bloggen din er 100% deg og helt ærlig! Er det noen som ikke liker’n, så logg av!
    Du er helt enestående og jeg er kjempe stolt av deg. Kiss & love

  8. GOD JUL! jeg er mektig imponert laila, over hvor flink du har vært å holde ut med oppkastfri og kostplan og veiinger og følelser og alt! håper juleferie blir en fin tid! klem

  9. Flinke, fine Laila. Kos deg masse i juledagene, og rull under treet med julegavene – det har du jammen meg fortjent! Jeg skal sende deg gode tanker når jeg trykker i meg en NORMAL porsjon julemiddag og en NORMAL porsjon dessert. Hurra!

  10. Du har kommet så sinnsykt langt Laila, og klart så mye. Det er dog veldig dumt at du føler at du fortsatt er veldig dårlig mentalt, for det er jo ikke noe godt. Skulle også ønske på dine vegne at du kunne fått litt lengre tid der, for når alt kommer til alt, så er tre måneder ingenting, og i allefall ikke om man ser det i sammenheng med hvor mange år du har vært syk. Men hva du har fått til på de tre månedene!

    Herlig bilde:) God jul, håper den blir bra!

    Masse kjærlighet♥

    • Mange føler at de blir verre langt uti oppholdet, pga vektoppgang gjerne. Kan søke om nytt opphold om ting blir veldig vanskelig, men det må gå minst et halvt år. Men aner ikke om det vil si etter ettervernsoppholdet i april, eller oppfølgingsuken neste år..Takk kjære, masse kjærlighet tilbake <3

  11. Laila har du virkelig ingen anelse om hvor mye du inspirerer? Iallefall meg, jeg skal jo ikke snakke for noen andre. Men det mener jeg, for en som sliter veldig med overspising (og tidligere oppkast) så er det VELDIG godt å lese hvordan du klarer å overleve uten det, hva du tenker og at du faktisk får det til. Det gir meg HÅP. Og det gir meg mening, for da får jeg en ekstra dytt også, slik at jeg gidder forsøke å stå imot.

    Jeg kjenner meg igjen i savnet ditt, med selvskadingen min. Altså- jeg savner faktisk (ja dette er sykt, altså) å kunne skade meg, og nesten alt ved det. Utrolig nok. Men jeg prøver å se på det som noe jeg har mistet, og som jeg aldri får tilbake. Noe jeg har lov til å sørge over og savne, men som jeg samtidig må akseptere at er ute av rekkevidde.

    Klem til deg <3 Du ER sterk nok til å klare utskrivelsen, det er du. Og de er der fortsatt, på en måte, du må bare tenke på hva de ville gjort eller sagt når du trenger det. Jeg har troen på deg, som alltid.

    • Godt å høre at du blir inspirert da :) Tror det er normalt å savne sykdommen, det var/er noe man kjenner godt, og føler seg trygg med, hvor sykt det enn høres ut.
      <3

  12. Tusen takk for kommentar! Søte deg.
    Massemasse god jul til deg også! Få ikke drikke vin så lenge jeg er innlagt.. Fuck dét. Håper du får en flott aften og koser deg med maten! Første oppkastfrie julaften på noen år, antar jeg?
    <3

    • Samme som her da, no alcohol, men det fikser vi :) Ønsker deg en superfin dag og. Vil bli min første oppkastfrie julaften på 16 år ja :) <3

  13. God Jul!! Jeg håper det blir en fin dag, hver utfordring får man ta som det kommer, og jeg skal hvertfall prøve å ikke bekymre meg på forhånd. Det gjelder å stoppe tankene med det samme, og sende de vekk, så klarer man å ta flere riktige valg og holde humøret oppe, selv om det blir sånn eller slik :)
    Ser frem til en fin dag med familien iallefall!
    Stor klem til deg!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s