Den lange veien hjem.

Julemiddagen gikk over all forventning i går. Vi kom stressende rett fra julegudtjenesten, som også var veldig fin, til tross for at jeg satt med sola midt i trynet hele tiden. Skifte sko, slippe ut blæra, og gå samlet flokk bortover mot bordene våre. Jeg kleppet tak i behandleren min, som jeg mente hadde å innfinne seg ved siden av meg ved bordet. Det var fint pyntet, masse folk og det luktet ribbe lang vei. Skjønt nå bor vi kun noen meter unna spisesalen hvor vi skulle spise da. Vi visste på forhånda at vi skulle få forsyne oss først, men det som skjedde var at noen kom å ba oss om å begynne å forsyne oss akkurat når alle hadde begynt å synge en julesang like etter at vi hadde satt oss. Da fikk vi hvertfall alles blikk på oss. Greit om de hadde sagt at det og det bordet kunne begynne å forsyne seg først, det var jo tross alt en del bord, og noen måtte jo begynne, men neida, her ble vi bare vinket fram, midt under sangen. Litt kleint. Regner med at de fleste der også visste at vi var fra spis…jatta.

Det hadde seg sånn at ernæringsfysiologen vår stod rett foran meg både under forsyning av selve middagen og desserten, så da var det jo bare å spørre om jeg hadde tatt nok da. Og jeg tok samme mengde som henne når det kom til riskrem. Passet meg egentlig utmerket at hun var der, og at jeg faktisk hadde tatt det jeg skulle. Det å ha to av våre behandlere på samme bord gjorde at det var et ekstra hyggelig måltid. (Altså, stort sett alle fra spis teamet var der, men vi var delt inn i 4 bord, og 2 stk satt ved mitt bord) Behandleren min er helt konge, så det var veldig hyggelig. Jeg lovet henne å gi henne marsipangrisen om jeg fant mandelen i riskremen, men jeg hadde nok ikke hellet med meg der gitt. Kanskje jeg skulle kjøpt en marsipangris som nyttårsgave? We’ll see. Nå fikk hun riktignok både førjulsgave og julegave fra meg, så det er jo ikke synd på henne sånn sett. Men hvem vil vel ikke ha en marspiangris??

Planen min sånn i utgangspunktet var å reise i gårkveld, men så skulle ei i gruppa mi dra litt over fire, og siden middagen var ferdig rundt halv fire, så slengte jeg meg med og skulle dra med henne. Det ble tatt litt gruppebilde, og klemmer i øst og vest, av de andre og fra behandlerne. Pakke ned kjole og sko, på med behagelig reiseklær, og låse igjen døra. En stappfull trillekoffert, en sprengfull bag, en full ryggsekk og veska. Phew. Alt skulle med. Taxien skulle komme kl. 16.00, noe som ble pressisert i tlf, for toget vi skulle ta gikk kl.16.15. Klokken tikket og gikk. Primærkontakten min lurte på om vi trengte skyss nedover, for hun skulle jo samme vei, men nei, vi hadde jo bestilt bil. Klokken tikket og gikk enda litt til. 16.12 kom bilen, og vi var rimelig stressa. Vi kom aldri til å nå toget, helvetes taximann! Hva han sa? «Vi får håpe at toget er forsinka» wtf? Var toget forsinka? Nei. «#»*^?((%##»!! Hva skjer nå da? Nei, han visste hvertfall ikke, vi kunne jo ta bussen da? Hallo i den fordømte luka, vi har faktisk avtaler i Oslo som vi nå mister. (Hun andre hadde en del ting hun måtte gjøre før hun ble hentet og skulle hjem på juleferie, og jeg hadde også en avtale om å treffe to stk søte jenter) Han ringte stasjonen, og tilbudet de kom med var at han kunne kjøre oss til Oslo, og vi betalte for turen, og så sende inn kvitteringen til Drammentaxi for så å få igjen pengene. Eeeh, excuse me, det kostet 157 kr med bil fra Modum ned til Vikersund, og det tok 5 minutter. Trokke det liksom. Det ble buss. Og jaggu skal de få både taxikvittering og busskvittering x 2 i posten! Stress! God jul liksom.

Jeg hadde i tillegg glemt å lade opp mp3’n min, så bare turen fra Vikersund til Oslo tok jo sin tid..Men det var jo forsåvidt en kort tur da (ca 2 t) Jeg fikk låst inn bagasjen min, og stakk på Oslo City hvor jeg skulle treffe to fine venner. Før det hodlt en utelnadsk dude å gå på meg, og han sa unnskyld. Jeg smilte og sa at det gikk greit liksom. Så føyk jeg videre, opp og ned på H&M. Mens jeg surrer rundt der ser jeg han derre duden igjen da. Han var på vei ut når jeg gikk inn. Og når jeg er i etg over, så kommer han jaggu meg der også. Kommer bort og kakker meg på skuldra, lurer på om jeg kan bli med å se på noen klær til «lillesøstra» hans. Nei takk, det går bra du, har litt dårlig tid you see. Det tar bare noen minutter sier han, yeah right sier jeg og går. Makan. Jeg fant meg sko da. Lykke. De vinterskoene jeg hadde har begynt å rakne, boktavlig talt. De står på Modum, så skal pælme de når jeg kommer tilbake. Suckers. Kafe, kaffe og hyggelig prat med venner i et par timer før jeg måtte fyke videre til nattbussen som skulle ta meg helt hjem. Selvsagt var bussen stappa full, men jeg fikk hvertfall kapret meg et sete ved vinduet i det minste. Skjønt det spiller egentlig ingen rolle hvor det setet står, for de er like vonde å sitte på uansett.

Jeg fikk med meg sovepillene mine, noen som gjør at jeg slukner etter en halv time, så jeg senket skuldrene og tenkte at natten ikke skulle bli så lang. At turen skulle gå greit. Men uten musikk i ørene så blir turen ganske så lang uansett. Ikke får jeg lest så mye i mørket, og dessuten så hørtes hele bussen ut som et hønsebur. Faen som folk kakler. Vondt i ryggen, vondt i nakken, vondt i ræva. Jeg stappa i meg en halv sovetablett, i håp om at det skulle funke, siden det er omtrentlig 2 mnd siden sist jeg tok en. Jeg la meg så godt jeg kunne tilrette, og bare prøvde slappe av. Tiden gikk og ingenting skjedde. Tok den andre halv etter en halv time, og tiden gikk og gikk. Det tar vanligvis en halv time før de virker, og jeg var lys våken mens folk rundt meg begynte å slukne som fluer. Flott. Pillen funket etter 1.5 time ca. Da fikk jeg sove i 1.5 time, før vi kom til Kvam, hvor det var stopp i 1 time. Da var jo blæra mi full, så da måtte jeg jo ut, og inn på dass der. Iskaldt ute, så da var det vel bare å glemme å få sove igjen, man blir jo veldig våken av så mye frisk luft. Skjønt frisk luft var vel kanskje å overdrive, for en halv meter foran meg, på vei inn til kroa der, så går det to narkiser, og han ene dampa og patta på en svær røyk hasj. Just great. Jeg pissa og kom meg inn i bussen igjen. Men den ble jo stående å dure og dirre helt til vi skulle kjøre igjen da. Jeg trodde ryggen skulle revne og hodet skulle klikke. Jeg sovan utrolig nok av igjen når vi dro videre, et par timer kanskje. For da var vi plutselig på Åndalsnes, og vi som skulle til Molde måtte selvsagt bytte buss (den bussen jeg satt på skulle videre til Ålesund)

Gikk i søvna ut av bussen, henta bagasjen, og slepte meg inn i den andre bussen. Der fikk jeg hvertfall to seter, så jeg kunne strekke ut bena sånn litt hvertfall. Og så vips, så var vi i Molde. Jeg fikk skyss hjem, pakka ut og la meg for å sove. Dreit i frokost, dreit i lunsj, jeg måtte hente meg og få litt søvn, jeg var helt utslitt. Jeg må få si at jeg spiste noe smågodt og en nutribar i går kveld, og en næringsdrikk sent i natt, så det var altså ikke sånn at jeg ikke hadde spist siden middag i går. Dagen i dag har gått med til å slappe av, satt fram en adventsstake jeg ikke husket at jeg hadde + elgnissen så klart. Jeg har lest litt, og spist både brunch og middag. Kveldsamt blir det etterhvert også. I morgen bærer det avgårde til Kr.sund hvor jeg skal tilbringe hvertfall noen av dagene. Nå er det godt bare å slappe av og ikke gjøre en dritt.

Snille husverten kom innom med julegave til meg istad, dvs 10 flaxlodd. Wooohohoho. Jeg har skrapt 5 av dem, sparer resten. Men jeg vant hele 75 kr på de jeg skrapte da hvertfall, så middagen og kveldsmaten ble påspandert kan jeg vel si da. Takk.

Nei, nå skal jeg fyre i ovnen.

The fatso in black. Grøss og gru. Beklager dårlig kvalitet, men som dere ser så står jeg foran kameraet ikke bak, kan vel ikke forvente at det blir bra da..høhø. Jge burde nok heller ha stått bak kameraet.

Advertisements

26 thoughts on “Den lange veien hjem.

  1. Svar: Ja, det er ikke herlig å svette så mye om natten.

    Legen mener at det «kun» er psykisk stress som gjør dette. Noe jeg på en måte kan forstå, men likevel er det langt i fra behangelig…

    Synd at du også opplever det :/

    Over til innlegget ditt: herlig å høre at du hadde det så kos på julefeiringen. Unner deg virkelig det!
    Moro busstur du hadde da, men kan ikke si at jeg misunner deg..haha Men nå er du i alle fall hjemme og da får du virkelig nyte tiden der!

  2. Så bra at julemiddagen gikk bra… Du var i hvert fall kjempefin! All black with pink on top = great combo 🙂
    Det hørtes ut som en endeløs og laaaaaaang tur hjem… Ikke minst taxisjåføren da… «Vi får håpe at toget er forsinka…» 😀 😀 WTF?!
    ❤ ❤ ❤

  3. Flotte Laila!! Håper,håper,håper at det går bra med deg disse juledagene. En trygghet å vite at du har mulighet for å kunne dra tilbake til Modum. Dette er en ensom kamp,men det er ingen tvil om at du klarer nyttiggjøre deg hjelpen fra dine gode Modum-ansatte og medpasienter.

    He he,du er så god til å beskrive ting ,og har en humor som treffer 😉 Sånne bussturer kan være et sant mareritt. Tok selv buss fra Bergen til Molde et par dager før julaften for noen år siden. Var så stiv og støl at jeg ringte og bad ei venninne om å komme og skjære meg løs når vi kom fram…. He he,sånn er det å være gammel og giktisk 😉
    Sender deg masse gode tanker ❤

    • Får bare satse på at juledagene går greit, hvis ikke får jeg vel bare reise tilbake. Bussturer på den lengden er et mareritt, de burde tilby store myke puter til folk med vond rygg, haha. Tusen takk ❤

  4. Hahah, uff, taxisjåfører er noe for seg selv, believe me I know – jeg jobber jo i bransjen..

    Synd tablettene funka umiddelbart, men du kom deg heldigvis helskinnet hjem, uten klær til «Lillesøstra» til han fyren, ahha!

    Elsker håret ditt, Laila! Goooooood juuuuuuul 😀

  5. Tuller du, du er jo nydelig!? Gjorde seg med belte, så får vi se de flotte curve’ene dine. kjempefin!!

    Tatt mine lengre bussturer selv, og ja.. det burde være snakkeforbud. Og sofaer i stedet for stol. hehe

    God jul, da, godt å høre at alt går så bra for deg!!

  6. Fine deg, Laila!! Håper virkelig du klarer å bli tilfreds med deg selv slik du er nå, for du ser flott ut! Just the way you are ❤

    Ønsker deg masse lykke til med juledagene. Vi får stå på begge to!

    Stor klem fra meg 🙂

  7. Ehh. Det der er ingen fatso! For jeg regner med at vi ser på samme bilde? 😉 Ikke feit, og veldig, veldig fin 🙂 <3<3

  8. Haha det var jo litt flaut det med middagen 😛 Men trøst? De bryr seg sikkert ikke så veldig de andre. Men jeg synes de kunne ventet til etter sangen da. Kanskje de trodde folk kom til å være så lidenskapelig opptatte av å synge at de ikke merket at dere forsynte dere? Kremt.

    GUD for en STRESSEdag! Hjelpes altså.

    Og du? Jeg må si deg noe: HERREGUD SÅ NYDELIG DU ER! Jeg mener det, du er FLOTT!
    NEI, jeg sier det ikke bare fordi jeg føler jeg må/tror du trenger litt oppmuntring/det ikke koster meg noe å si noe sånt. Jeg er dønn seriøs, du er kjempefin! OG IKKE NOE TVILING PÅ OM DET ER SANT NÅ ALTSÅ, du har å tro på meg! Så det så 🙂

    Og jeg vil faktisk også ha rødt hår, jeg klarer bare aldri å bestemme meg for om jeg virkelig vil farge det eller ikke 😛 For jeg blir alltid lei av den fargen jeg har når det har gått lengre tid, sånn som nå(med min naturlige hårfarge). Men samtidig vet jeg jo at jeg kommer til å farge det en eller annen gang…haha 😛 Ubestemsom.

    • Det var rimelig kleint assa, men jaja, vi overlevde det også. Jeg synes du skal gå for å farve håret jeg, det er jo bare å farve det om igjen om du blir misfornøyd. Tusen takk søte du ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s