All alone sånn ca

Stille korridorer, stille stue, stille kjøkken. Det er ganske så rart å være her alene. Nå er jeg riktignok ikke sånn helt alene, Monicka og kjæresten er jo her, sånn innimellom. De bor egentlig i et lite hus for seg selv nå, men de oppholder seg for det meste på rommet til Monicka som er blitt sjuk og svak stakkars. Det er merkelig å sitte på det lille kjøkkenet vårt og spise helt alene, ingen å prate med, ingen rundt meg. Monicka spiste lunsj med meg da, men jeg spiste både frokost og middag helt alene. Vanligvis så skal vi sitte i en halvtime under måltidene, 40 minutter på middagen, men jeg bruker seriøst ikke så lang tid når jeg sitter her mutters alene. Da går jeg så fort jeg er ferdig rett og slett, orker ikke sitte der og stirre i veggen når jeg har met nyttige ting å gjøre. En skulle kanskje tro at det var nada å gjøre her når man er alene, men dagen min har gått i ett siden jeg stod opp. Jeg har fått gjort ferdig et par prosjekter, og jeg er strax ferdig med ett til, da gjenstår det bare ett til, så sier jeg meg fornøyd. Nå skal maten få synke litt (grøt som vanlig her på lørdager), mens jeg får ferdig strikkeprosjektet jeg holder på med, før jeg skal ta meg en treningsøkt. Skal få farvet håret igjen i dag, rosafarven, som en gang var lilla, er ganske så utvasket og dvask nå, så da er det tid for å peise oppi rødt, og så håper jeg at det faktisk blir rødt denne gangen. Tok med meg hårfarve hjemmefra når jeg hadde hjemmeuka, da vet jeg hvertfall at det i utgangspunktet er rødt.

Hørte på radioen nå at det er måneformørkelse sånn akkurat nå, men her er det bare grå skyer med glimt av solnedgang bak, så ser ikke snurten av månen engang. Typisk det når jeg faktisk har muligheten. Jadda. 4 julegaver står igjen, men dem gidder jeg seriøst ikke kjøpe før jeg er innom Molde den 22/23 des. Jeg har i grunnen mer enn nok å drasse på når jeg skal reise hjem. Tenkte raske med meg sånn omtrentlig alt når jeg reiser, så slipper jeg å ha så mye her når jeg kommer tilbake 1. januar. Skal tross alt bare være her en uke før utskrivelsen da. Sykt å tenke på at jeg snart er ferdig med oppholdet. Selv om det har vært en tung og vanskelig tid, så har tiden gått veldig fort. Jeg kommer til å savne hele Modum, og gruppa mi når jeg reiser. Skal bli rart å komme hjem til meg selv igjen, selv om det er der jeg alltid har vært, og det er der hverdagen min er. Jeg aner ikke hva som skjer derifra, men planen er hvertfall å starte opp med taekwon-do igjen, og satse på en gradering til påske. Kanskje melde meg inn på treningssenter? Definitivt behandling videre, ny jobb? Who knows. Jeg vet egentlig ingenting sånn helt sikkert akkurat nå, men jeg må bare se det litt an, jeg må hvertfall prøve å fungere som best jeg kan, fortsette med jobben jeg gjør nå, spiseforstyrrelsen. Det er når jeg kommer hjem at den viktigste jobben kommer. Jeg må bare prøve å gjøre som best jeg kan. Jeg gruer meg litt, og er samtidig spent på hvordan det vil gå. On my own. Tiden får vise, jeg må bare ta en dag av gangen, og komme meg gjennom den før jeg tenker på neste. Først har jeg 1 1/2 uke igjen her, så kommer jula, så den siste uka her. Jeg må bare utnytte, og nyte, den siste tiden her i første omgang.

Vi har pynta et skikkelig nydelig tre her på stua vår. Vakkert. Det er et trejuletre sånn by the way.

 

Advertisements

17 thoughts on “All alone sånn ca

  1. Så fort tiden har gått! Jeg tror du har hatt stort utbytte av Modum, du har vært kjempeflink 🙂
    Klemmer ❤

  2. Hei min venn:)
    Det var jammen godt å lese…at andre blir bedre da kan vel jeg også tenker jeg, så det er positiv lesing:)
    Savnet litt å blogge akuratt nå men har vært borte en stund, har ikke orket å åpne pc-en noe særlig.
    Disse to siste mnd har vært forferdelige.
    Men det gode oppi all elendigheten er at nå begynner leiligheten min å bli bra, det tar tid når man flytter, noe jeg hater å gjøre, men her er alt nytt med varme i gulvet og lettstelt og fint:)
    Jeg er vant til gamle trekkfulle hus etter skilsmissen for ørten år siden, så dette var riktig godt.
    En god ting iallefall:)
    Klem fra Mira

  3. Den kampen du kjemper er hard,men veldig meningsfull – ikke bare for deg selv,men for de som følger deg og får tro på egne muligheter. Du er virkelig tøffere enn toget,mye tøffere!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s