Tygg og svelg.

Jeg aner alvorlig talt ikke om jeg er våken eller skriver dette i søvne nå. Jeg føler meg som en lurvete zombie her jeg ligger utslått oppi sofaen. Prøver å få lest litt i ei bok, men øynene glipper så halvveis igjen for hver setning jeg leser. ( jeg er vel kanskje egentlig våken i utgangspunktet da..?) Jeg kom meg hvertfall opp og ut av senga i morges, jeg klarte å ordne meg mat, men det var usigelig kjedelig å tygge og svelge. Mett ble jeg også, det liker jeg fortsatt ikke. Jeg fikk også slepet kroppen på møtet i idrettsgruppa, men der ble vi jo bare sittende og prate om spinning syklene som ikke henger på greip. Vi har vel tatt opp det temaet hver bidige gang, uten at det blir gjort noe med. De sier de har sett på dem, men mange av dem er like hengslete. Møtet varte et helt kvarter.

Tirsdag betyr fysisk aktivitet, og som alltid er de utendørs. Utendørs aktivitet fristet ikke i dag, men jeg ble i det minste svett, og pulsen steg noen hakk. Men glad som jeg var over at dette er en dag vi kan røre på liket, så spinnet jeg en halvtimes tid i tillegg før det var mer mat i magen. Tygg og svelge, get it over with. Deretter var det time med behandleren min. Måtte selvsagt fortelle om hjemmeuka, hadde den gått bra? Joda, neida. Jeg overlevde, gjennomførte. Siden vekten var opp så mye, så klarer jeg ikke å se tilbake på uka og si at den gikk så bra likevel. Det betyr bare at spiseforstyrrelsen vil ha mer makt, trene mer. Det kverner og planlegges oppi topplokket, kaos, sinne og frustrasjon. Jeg føler det hele bare håpløst og fortvilt nå. Jeg er sliten og oppgitt. En crappy dag.

Nå skal vi snart ha undervisning om rus, og jeg lurer på om vi skal drikke oss snydens eller ei. Sikkert ikke, men timen hadde garantert blitt mer lystig. Så er det jo mat igjen da, hipp hurra og hurrameg rundt, begynte nesten å lure på om de skulle sulte oss halvt ihjæl. Ellers har jeg fått avtalt at vurderingsoppholdsgruppa kommer ned og prater med oss i kveld, jeg følger bloggen til ei som er der, så det blir kjekt. Nå er bare spørsmålet om jeg får dratt kadavret opp av sofaen her, ligger litt for godt kjenner jeg. Får vel finne en litt ubehagelig stilling, sånn at jeg ikke har annet valg enn å reise meg. Dette er bare ikke dagen, dessuten er det fisk til middag i dag, Jippi kayay. Men alternativet med ostesnitzel er ikke akkurat bedre, pest eller kolera. Lifes joyfull today.

Advertisements

15 thoughts on “Tygg og svelg.

  1. Æsj, jeg hadde tatt fisk over ostesnitzel any day.

    Stå på, Laila, jeg ligger enda i støvhaugen med tomlene i været for deg ;D

  2. Kan være veldig tungt.. Spesielt når man mister litt motet og håpet om at det skal ordne seg. At det skal gå bedre. Men du er sterk, Laila – det ser jo alle leserne dine hver eneste dag 🙂 Helt sikkert de rundt deg i det virkelige liv, også. Jeg heier og heier. Klem

  3. takk for kommentar:) kreft er noe dritt, ja.

    Håper vekten blir overkommelig for deg etter hvert. Og treningen og alt. Fisk er digg!!
    :p

  4. Jeg har ikke så mange ord for tiden… Men klemmer, det har jeg massevis av, og selvsagt får du en gigaprosent av dem ❤

    *klemme masse på*

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s