Frostskader

Jeg fikk nesten bakoversveis når jeg stod opp og kikka ut vinduet i morges. Trærne var helt hvite, og gresset var ikke bare grønt lengre. Jeg trodde et øyeblikk at vinteren hadde kommet på besøk, men ble veldig letta da det viste seg at det bare var frost. Kraftig frost. Men det er jo bare knallfint, fantastiske motiv for meg som elsker å knipse bilder. Planla å komme meg ut på kameratur litt utpå dagen, men først så måtte jeg bare presse meg gjennom dagens program. Først på planen på onsdager så, har vi kognitiv kartlegging. Da tar vi for oss en situasjon som en i gruppa har opplevd, og så granser vi dem. Hva som utløser visse følelser osv. Jeg var ufattelig trøtt i morges (ikke noen bombe akkurat), men likevel var timen ganske interessant. Selv om vi sliter med mye av det samme, så er det også en del ting som er ulikt. Vi er en sammensatt gruppe, dvs at det er både anoreksikere og bulimikere her. Så var det lunjs, så var det ny gruppetime. «Her og nå» gruppe. Grøss og gru. Da sitter vi i en ring (på stoler) og skal ta opp whatever vi ønsker. Det blir fort mye stillhet i disse timene, ingen ønsker liksom å starte..men i dag gikk det ganske greit, for jeg tok opp mine bekymringer angående hjemmeuka. Jeg både gruer meg og gleder meg til den uka, så det er stort sett det som kverner i hodet mitt nå. Planlegging og tilrettelegging. Jeg fikk en time med ernæringsfysiologen i dag også, trengte litt alternativer til måltidene, så nå har jeg hvertfall sånn ca en del til mer på plass. Å lage spesielt middager til kun en person er ikke alltid like enkelt. Men nå har jeg hvertfall en liten plan oppi hodet mitt. Så når jeg kommer hjem så må jeg komme meg ut og handle. Bare det i seg selv blir jo en utfordring, jeg som alltid har gått amok i butikkene, rasket med meg det jeg fikk lyst på der og da. Jeg har skrevet meg opp en handleliste, og så får jeg bare vandre litt rundt i butikken for å finne flere middager.

Kom meg avgårde for å ta litt bilder etter timen, måtte benytte muligheten før middagen, for når måltidet og ettermøtet er over, så er det mørkt ute allerede. Da er det ikke mulig å se en døyt. Rakk å få tatt noen bilder før batteriet gikk av med døden. Har en fascinasjon for spindelvev, og de blir enda kulere når frosten har kommet.

Men nå er det trening på gang, må jo røre litt på kadavret.

 

Advertisements

24 thoughts on “Frostskader

  1. Skjønner godt at du gruer deg!
    Men jeg heier på deg, og det kommer til å gå bra ❤
    Klemmer ❤

    De bildene av frossen spindelvev er utrolige!

  2. Fine bilder 🙂 frosten er veldig fin å se på så lenge man ikke trenger å være redd for glatt føre osv.. 🙂 Nå trenger ikke jeg det for nå er jeg jo sykemeldt og kan ta buss om det er noe, og da kan jeg nyte vinteren…
    Heier på deg, selv om jeg er litt av og på blogging,klarer ikke å være like mye på som jeg ønsker, så nå tar jeg en dag av gangen og ser hva jeg orker.. så heier jeg alltid på deg om jeg er på eller av… 🙂

    *klemmer*

    • Gjett om det var glatt da…ohooyy…men så skal det sies at jeg gikk ned skråningen her da, i gresset liksom, ikke rart det var glatt, høhø. Thank you 🙂

  3. Du har sikkert tenkt på det selv, men en av tingene du kan gjøre etter et måltid er jo å gå ut og ta bilder! Ikke bare er det noe du liker, men du får tankene over på noe annet også! Også får vi mye fint å se på, hihi 😉

  4. Som jeg sa, dette tror jeg du klarer! Jeg har superstor tro:)

    Utrolig nydelige bilder, forresten! Skulle ønske jeg hadde talent for sånne ting..

    Stor klem

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s