1 måned oppkastfri

Massive mengder mat, brød, kjøttdeig, taco, pasta, ris, sauser, frukt, grønnsaker, sjokolade, smågodt, potetgull, varm sjokolade, kaker, is, bakevarer, yoghurter, pizza, burgere, gryteretter, pålegg, kjeks, nøtter, kylling, supper. Vandring mellom butikkhyllene, fylle handlevogna, valgets kvaler. Pengeforbruk. Forberedelser av mat. Maten som føres inn i munnen på automatikk, magen som sakte men sikkert fylles opp til randen, til det ikke er plass til en eneste bit til. Frykten som kommer fordi jeg er redd for at magen skal eksplodere. Turen fra stua inn mot badet hvor jeg går krokrygget fordi jeg ikke klarer å gå gå oppreist på grunn av at magen er så full av mat og drikke. Gjensynet med doskåla, et gjensyn jeg har flere ganger hver dag. Smerten i magen, frykten for at alt ikke vil komme opp, smerten som er så vond at jeg helst vil legge meg ned i fosterstilling på badegulvet til smertene gir seg, men det er ikke et alternativ, for jeg har absolutt ingen ønsker om å ha maten i meg. Magesekken som vrenges, og maten som kommer i retur, som fyller opp doskåla i ulike ufyselige farver, de ulike konsistensene. Fett som flyter, utygde biter, lukten av oppkast. Tårer som triller, hjertet som banker i full galopp. Press og stress på kroppen. Magesyre, blod? Skjelvende ben, en utslitt kropp. Så kommer blodsukkerfallet med skjelving, svimmelhet, kaldsvette og nummenhet. Utslått, nedslått, mørbanket.

Jeg savner det, jeg hater det. Jeg kjenner på trangen til å kunne gjennomføre sånne økter igjen, til å spise det jeg vil, hvor mye jeg vil. Kroppen skriker etter å kjøre på slik den har gjort i så mange år. Salt, søtt, surt. Varmt, kaldt. Kroppen min får 4 måltider hver eneste dag her, den får en variert kost, med riktig mengde næring. Karbohydrater, proteiner, fett, grønnsaker, frukt. Jeg kjenner litt på sult innimellom, men går for det meste veldig mett dagen gjennom. Likevel kjenner jeg på suget, på trangen etter å kunne spise og spise til det ikke var mer plass. Jeg kjenner ofte på trangen til å kaste opp her, spesielt etter lunjs og middag. Det er store måltider hvor jeg sliter ekstra. Mettheten som følger, følelsene og tankene som kommer. Jeg sliter veldig med det å være mett, det gjør vondt. Magen som blir oppblåst, jeg føler meg så fordømt ukomfortabel, jeg hater kroppen min, hva mat gjør med kroppen min. Spiseforstyrrelsen raser, den peprer meg kaotiske tanker og vonde følelser. Gir meg dårlig samvittighet fordi jeg følger programmet jeg har å forholde meg til her, at jeg følger kostlisten, at jeg spiser alt jeg må, at jeg ikke kaster opp. Den sørger for at den indre uroen gjør opprør og får meg til å gå av hengslene. Blikket som går ned mot magen og lårene, hendene som klemmer, stryker og klyper for å kjenne på kroppen som har økt i omfang. Tankene som dømmer, og følelsene som slår meg ut. Samvittigheten som er splittet, den gode på den ene skulderen min, og den dårlige på den andre siden. Den dårlige som skriker høyest, som baner seg fram og vil ta mest plass. Som forteller meg hvor udugelig jeg er, hvor feit og jævlig jeg er blitt, at jeg burde trene mer, bryte regler.  Dem gode som prøver å komme til orde, som forteller meg hvor flink jeg er som står på og jobber så hardt. Som klapper meg på skuldra. Jeg hører hviskingen av den gode, men jeg hører skrikene av den dårlige veldig veldig godt. Jeg dras i begge retningene, jeg vil gå begge veier, så jeg prøver å holde balansen. Jeg ønsker å gå mot den godes side, men den dårlige river og drar i meg så jeg nesten mister balansen. Den er sterkest. Men midt i kaoset så kommer viljen inn. Den er mektig, den gjør meg og den gode sterkest. Det er den som gjør at jeg holder balansen, at jeg klarer å ta et skritt på den godes side, selv om jeg står veldig skjevt. Bena plassert midt i balansefeltet, mens overkroppen dras over mot den gode siden. Tanker fra den dårlige som gjør at jeg vil gå over på dens side. Det føles som jeg rakner i to, og jeg prøver fortvilt å holde meg samlet så jeg ikke går opp i limingen. Gjør meg selv slitesterk. Jeg ønsker å holde meg ørene, løpe vekk fra de giftige tankene, stenge dem av og legge dem langt vekk, begrave dem. Legge dem dø. Men jeg kan aldri løpe fra tankene mine, jeg kan aldri stenge dem av, jeg kan aldri løpe fra meg selv. Jeg må jobbe med dem, med meg selv. Og jeg gjør mitt fordømt beste.

Jeg har spist meg stappa full, og vrengt magesekken i 16 år. Jeg kan ikke huske hvor mange år det er siden jeg har hatt flere dager enn fire dager i strekk med å være oppkastfri.

I dag har jeg vært oppkastfri i 1 måned. Det er kanskje en seier, en bragd, men jeg klarer ikke helt å kjenne på det, for i dag er oppkasttrangen veldig stor. Men jeg kan ikke ødelegge denne dagen med å stå bøyd over doskåla.

About these ads

54 tanker om “1 måned oppkastfri

  1. Du er en ekte fighter, Laila! Fytte rakkern jeg er helt satt ut når jeg ser hvor hardt du kjemper mot spiseforstyrrelsen din. 1 måned oppkastfri på 16 år er helt syyykt bra jobba! Selv om jeg vet du sliter, kjemper og synes det er tøft, så har jeg tro på at du klarer enda mer. Stå på! <3

  2. You are the Champ!

    Fy faen hvor stolt du kan være av deg selv. Fy flate du er flink. Er helt sikker på at du klarer å passere måneden allerede i morgen. Det er kun rekorder igjen Laila, hver dag er en ny rekord!!!! Du imponerer meg, og jeg kjenner meg oppriktig glad på dine vegner :)

  3. Fy flate Laila!! Du er utrolig sterk! Når du beskriver hvor sterk den onde stemmen er, også står du imot.. Ikke annet å si enn: Bra jobbet! Du viser at du virkelig vil dette. Lykke til videre tøffa! :)

  4. Jeg vil bare gi deg en gigaklem… <3
    Du står på, holder ut, føler og kjemper hver dag… Og som Roffen skriver over, så oppnår du ny rekord hver dag… Det er så imponerende! 16 år, Laila… Og jeg gleder meg til du oppriktig kan føle på seier du også, for det er det virkelig altså… *Speechless* <3 <3 <3

  5. Det gjør meg så utrolig glad å lese disse ordene! En dag kommer du til å se tilbake på denne dagen som en stor seier. Skjønner at det sikkert er vanskelig for deg nå siden du ikke klarer å stole på kroppen din og på kostlista.. Men når du får dette litt på avstand kan du kanskje klare å se hvor utrolig tapper du er. SuperDuperKjempeFlinkeDU! :D <3

  6. Du er kjempeflink :) Jeg er sikker på at etter dagene går og behandlingen pågår, så vil trangen bli mindre… Gratulerer med 1 mnd dag, om 2 mnd til blir det 3 mnd :)

    klemmer <3 <3 <3

  7. Gratulerer med 1 måned bulimi fri! Fy f.. det er så utrolig bra, kjære deg!! :)
    Du gjør en utrolig hard jobb. At du går 4 dager oppkastfri er kjempe bra, å gå en måned er jo bare supert!

    Kjenner igjen tankene du har rundt alt dette, det er ikke lett.. Men èn dag vil det bli så mye bedre Laila!

    Stolt av deg søte <3

  8. Du vil finne nye mestringsstrategier, det kommer. Du øver deg og fytti så flink du er.

    Etter bare en dag og bare to måltider her kjenner jeg på angsten, og jeg har ingen kostlistekrav… føler virkelig med deg nå, når du snakker om alle måltidene og mettheten og alt det der. Nå kan jeg relatere. Og jeg har det langt ifra som deg, jeg står ganske fritt.

    klemmer ♥

  9. Jeg kjenner godt til den balansegangen,hvordan man switcher i hue,men jeg strever med andre ting,ikke spiseforstyrra:selvom jeg har ønske om å være usynlig,dvs ikke være tyngre enn en fjær,så noen av de TANKENE er ikke fremmed.
    Det er DITT tankekaos,din «navle».Gled deg til det slipper!For det vil det gjøre,det har sluppet før,har det ikke?GLEDE vet du… <3

  10. Go Laila, go Laila, go Laila… Jeg er så stolt og glad på dine vegne at jeg blir rørt :D :D :D :D :D :D You rock :D :D :D

    Nå får jeg ikke fulgt med på en hel uke, men jeg skal tenke på deg og gleder meg til å catche up igjen! Hang in there, sterke, sterke, sterke deg! :D :D :D

  11. Gratulerer med en måned oppkastfri! Det er jo enormt bra med tanke på at du har lidd med spiseforstyrrelse i 16 år. Du er kjempeflink som går igjennom det her nå, skjønner det er kjempetørft. Bra du har to måneder til du skal være på Modum. Du kommer til å klare det <3

  12. Du er så flink, Laila. I disse dager jobber jeg med å kutte ut selvskadingen min, som jeg har drevet med i fire år. Jeg tenker på deg. Vi er ikke i samme situasjon, men vi skal endre noe til det bedre, begge to.

    Du inspirerer.

    Stor klem <3

  13. Fytti… Det du skriver gir meg chills, du beskriver kampen så utrolig godt. All ære og respekt til deg, du er råå <3 Du har alle de viktigste alliansene på din rette side og du blir sterkere dag for dag selv om det kanskje ikke føles slik.
    Gratulerer med en mnd oppkastfri :D

    *Stolt* <3

  14. Herregud! En måned etter 16 år….ord kan neppe forklare hvor stort det er! Laila, min Laila, du ER ufattelig flink!!!!!!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s