Tvil

Det er litt mange tanker som surrer og går for tiden, og har nå hatt to litt tunge dager. Jeg sliter veldig med vektoppgangen min, og det påvirker det meste for meg akkurat nå. Jeg er nedstemt, sliten og lei. Frustrert og oppgitt. Jeg er veldig nær en vektgrense som i mange år har vært totalt uakseptabel for meg, og det gjør ting vanskelig akkurat nå. Jeg står i det, jeg spiser fordi jeg må, og jeg lar vær å kaste opp fordi det ikke er noe valg for meg (min regel overfor meg selv samtidig som at jeg har skrevet under på kontrakten her) Jeg prater om det med behandleren min, og med miljøterapeuten min. Jeg har snakket med legen, ernæringsfysiologen og treningspedagogen. Og jeg har snakket om det med gruppa mi. Det er greit at alle sier at det vil bli bedre, at jeg må flytte fokus, hold ut osv. Jeg holder ut, jeg prøver å flytte fokuset, men de vil også at jeg skal klare å kjenne på det som kommer når jeg er mett f.eks. At jeg etter veiing skal prøve å holde fast på følelsen jeg hadde før veiingen. Men det går ikke. Jeg har ikke annet valg enn å måtte kjenne på det, kjenne på smerten, kjenne på endringene i kroppen. Vekten har vært veldig veldig vanskelig å forholde seg til for meg hele veien siden jeg kom inn hit, fordi jeg har gått opp så voldsomt mye. Det hjelper ikke på tankene at jeg var dehydrert når jeg kom inn, at jeg har fucka opp kroppen min så mye i så mange år, fordi følelsene og tankene jeg sitter med er der like fullt. De kommer automatisk, og de gjør noe med meg. Jeg kjenner av og til på dette at jeg synes jeg klager og syter hele tiden, men det er det jeg føler på. Kan jeg ikke prate om hvordan jeg har det, så har jeg ingenting å gjøre her, da har jeg ingenting å hente.

Jeg har heldigvis også fine dager, fine opplevelser, samtaler, og turer. Jeg trives her, jeg synes behandlingsopplegget her er fint. Jeg trives med de jeg har rundt meg, jeg synes det er utrolig flott her, så der er det ikke noe å klage på, men det er opplevelsen min av alt jeg må gjennom som er vanskelig nå. Jeg går og venter på en god mandag, jeg venter på mettheten skal bli enklere å håndtere, jeg venter på at det vannet de mener kroppen min holder på skal slippe taket, jeg venter på bevis for at kostplanen skal oppleves som trygg. I går, og i dag har tanker om å bryte av vært litt tilstede. Jeg regner med at det er fordi jeg er så sliten og fordi humøret mitt er på nedtur. Jeg vil jo klare å være her hele veien fram til januar, men på sånne dager kommer det noen tanker innimellom som gjør at jeg blir i tvil. Jeg grubler og tenker, prøver å sette ord på følelser som kommer, konkrete følelser, men det er ikke alltid at jeg får helt taket på dem, og det gjør at jeg blir litt oppgitt, fordi jeg vil så gjerne komme til bunns i ting jeg trenger å jobbe med. Jeg har fått noen oppgaver siden jeg kom hit, og jeg er glad for at jeg får den type oppgaver hvor jeg må grave inn i meg selv, tenke, reflektere, fordi jeg trenger å øve på det, finne det som ligger bak. Jeg hadde samtale med behandleren min i går, og utifra det h*n har lagt merke til, og ut i fra det jeg skrev i brevet da jeg søkte meg hit, er at jeg har litt problemer med det som har med følelser å gjøre. At jeg ikke helt får tak i det, at det blir litt diffust, at jeg ikke helt får tak i det som ligger der under overflaten. Det stemmer nok med det jeg tenker også, og det er det jeg ønsker å klare å finne. Vi hadde en samtale i går hvor vi snakket en del om noe som kan være en bakenforliggende årsak, ting jeg selv også tidligere har tenkt en del gjennom, men jeg kan ikke si for sikkert at det er der det ligger. Jeg får ikke helt tak på det akkurat nå, men det vil forhåpentligvis dukke opp mot overflaten etterhvert.

Jeg har gode grunner til å ville fortsette oppholdet, og det er det jeg ønsker, samtidig er det en del av meg som er vettskremt og vil trekke seg tilbake. Ja, det er selvsagt den spiseforstyrra delen, det er jeg fullstendig klar over, og jeg hadde ikke ventet annet enn at den skulle gjøre opprør, men den er jo fortsatt en veldig stor del av meg, og det vil den fortsette å være i lang lang tid framover. Den sår tvilen i meg, den gjør det ikke enkelt. Og jeg blir ekstra sårbar på området av å ville trekke meg ut når jeg har dårlige dager. Jeg er glad jeg har samtale med behandleren min igjen i morgen, og jeg fikk sagt noen ord til miljøterapeuten min i korridoren tidligere i dag da vi fikk noen minutter. Nå trengte jeg litt alenetid, trekke meg litt tilbake, nå som vi er 14 pasienter på avdelingen blir det fort litt mye mas for meg på sånne dager, og da trenger jeg å ta en liten time out. Vurderer å gå meg en liten tur i skogen og finne litt ro. La den samtidig bli en oppmerksomhetsøvelse, uten støy, på tur med tankene og følelsene som kommer.

 

Får vel avslutte med en liten motivasjon til meg selv, og til alle andre som måtte trenge det.

 

«Du må gi næring til dine drømmer

og beskytte dem

gjennom vanskelige tider

til lyset og solskinnet

kommer tilbake.»

-Woodrow Wilson-

Om 4 dager kommer pårørende hit, og skal være her fram til neste fredag, det gleder jeg meg til. Det blir fint.

28 tanker på “Tvil

  1. Du har jo ikke vært der så lenge så ting kan jo snu. Om behandlerne sier du har vann i kroppen så vet de sikkert hva de snakker om for de har jo peiling på sånt. Fint at det skjer mye positivt der også 🙂
    *klem* ❤

  2. Du er der for å bli bedre, for å lære strategier som kan gjøre deg friskere og gi deg de redskapene du trenger for å bli frisk.

    Det blir bedre og alt det pjattet kommer, alle sier det og alle mener det faktisk. Men det er like vondt for det om.

    Jeg ser og forstår tvilen din, men jeg tror den er en del av prosessen du må gjennom? Jeg vet ikke, for jeg har jo ikke vært der selv enda, jeg e rikke kommet dit. Men kanskje noen som har vært gjennom det kjenner igjen dne tvilen?

    ♥♥♥

  3. Fatter ikke at de ikke kan se utenom firkant-regelmentet sitt snart og gi deg en kostliste som passer deg bedre. Det er jo ikke slik at alle folk skal spise det samme! Det å legge på seg mye på kort tid vil jo være traumatisk for mange, også de som ikke sliter med sf i utg.punktet, og at det dermed må føles katastrofalt pyton for deg er jo ikke så rart, creds til deg for at du holder ut!!!!

    Nå nærmer du deg jo fem ukers opphold, så da kan vel behandlerene justere på kostlisten? Så du kan få en liste som passer DEG og din kropp, og som gir en stabil vekt slik at du kan føle deg trygg?
    Gode himmel, virkelig Laila, jeg synes du er helt fantastisk som holder ut!!!

    • Her må alle spise ut i gra samme grunnmeny. Vi får ikke kuttet ned på noe, såvidt jeg vet, men vi kan etter neste uke få gjort endringer på den. Om det er noe vi ønsker å bytte eller noe. Men den kostlista er hva en jente trenger i løpet av en dag..rundt 2200 kcal…så jah, jeg kommer ikke så langt, jeg må bare gjennom det.
      Tusen takk ❤

  4. Sender deg mange heiaklemmer. ❤

    Takk for at du deler så fine motivasjonsord.

    Og gratulerer med kjempefin, ny header!!

  5. Forstår godt at du sliter, du er jo midt inni ditt livs tøffeste kamp,.En kamp mange av oss andre kun kan prøve å forestille oss, og ut i fra det forstår at dette er ubegripelig tøft! Og du er heldigvis tøff!

    Håper du får det bedre i morgen. You go girl!!!

  6. tror ikke vi kan forestille oss å kjenne på de følelsene som herjer i deg. Men vi støtter deg, heier på deg, hører på deg og tenker på deg! ❤

  7. Så fint det ble her:)
    Trist ting ikke kan snu litt for deg nå:( for det hadde du virkelig fortjent.
    Uansett så gleder jeg meg til søndag:)
    Ringer deg i morgen jeg vennen.

  8. Du hadde mye å gå på da du kom,du blir sikkert bare fin 🙂 Ikke vær så redd for vekta. Husk at nå når du faktisk spiser nyttegjør du deg også av treningen, og får muskler. Og muskler veier 4 ganger så mye som fett i ft volum. Uansett. Lykke har ingen vekt.

    • Vel,, fin og fin fru Blom, ser det ikke selv hvertfall..Jeg ER redd for vekten, det er ikke til å legge skjul på, men nå har jeg også bare vært i behandling i fire uke, den frykten forsvinner nok ikke på et blunk. Men nei, lykke har ingen vekt, det er sant 🙂

  9. Jeg er sent ute her, men sender deg alle styrkeklemmene jeg har <3<3<3 Du er så flink som står i det!!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s