Kroppssjekking

Jeg klemmer, klyper, stryker, kjenner, gransker, ser, dømmer, måler og veier. Ofte. Jeg kler meg etter hvordan jeg ser meg selv i speilet og hvordan jeg føler meg. Vekten, og hva speilet viser avgjør hva jeg skal ha på meg, og hvordan jeg har det humørmessig gjennom dagen. Jeg kan ikke huske sist jeg var fornøyd med kroppen min, om jeg noen gang har vært det. Jeg husker ikke hva jeg tenkte og mente om kroppen min jeg utviklet min spiseforstyrrelse, men i de siste 16 årene har kroppen min vært mitt fokus. Jeg har alltid funnet feil, og nå ser de feilene jeg så enda verre. Tallet er blitt høyere, formene har est ut, klærne er blitt trangere, dommen over det jeg ser et strengere, og alt føles veldig feil. Jeg er for stor, jeg klarer ikke se det som andre ser. Hun ene på gruppa mi ser ikke det jeg ser i speilet, kanskje er det flere av dem som ikke ser det, men hun ene nevnte det for meg. Jeg kjøpte meg en ny topp på lørdag, en lang genser/tunika ting. Jeg kjøpte den i str M, og den var veldig stor og vid, akkurat det jeg trengte for å skjule kroppen. Hun sa at jeg godt kunne ha kjøpt den i mindre str, og joda, det kunne jeg godt ha gjort, men da ville jeg ikke ha følt meg vel i den. Da hadde hensikten med at jeg kjøpte den blitt gjort på feil grunnlag. Jeg ser ikke det andre ser, og mange med en spiseforstyrrelse har det på samme måte. Bildet av det vi ser i speilet er forvrengt. Vi ser noe helt annet enn det speilet viser.

Jeg hadde time med individualbehandleren min i dag, og jeg fikk en oppgave å jobbe med fram til neste time. Oppgaven heter «Holder jeg på med kroppssjekking?»

«Mens noen vil gjenkjenne at man gjør slik sjekking og overvåking, inntreffer ofte sjekking uten at vi er den bevisst. Tenk over om du driver noen form for kroppssjekking, og kryss gjerne av»:

  • Veiing
  • Speiling for å overvåke figur, bestemte deler av kroppen.
  • Klyper seg i huden for å sjekke «fettmengden» e.l.
  • Stryker seg over bestemte deler av kroppen som mage eller rumpe
  • Bruker målebånd
  • Ser ned på magen eller lårene sine f.eks når man sitter
  • Bruker klærs passform til å vurdere endringer i figur
  • Annet

Jeg skal bruke et registreringsskjema og overvåke i to dager. Skrive ned hver gang jeg bedriver slik kroppssjekking, og hva slags type kroppssjekking jeg bruker. Check, check, ckeck…jeg bruker alle disse metodene ( veiing og målebånd var metoder jeg brukte hjemme, så de skal også registreres, dette er ikke bare metoder jeg bruker mens jeg er her på Modum) Jeg gjør det veldig ofte. Kanskje jeg ikke er like bevisst over det hver gang, men jeg gjør det ofte, flere ganger daglig. Det er ikke akkurat noen hemmelighet at jeg gjør dette, og det er ikke akkurat blitt bedre med tiden jeg har vært her. Jeg føler meg jo mer ukomfortabel med kroppen nå som vekten har gått så mye opp. Jeg er jo dessverre en av de som opplever stor vektøkning ved en innleggelse, skrekk eksemplene de har fortalt om. Jeg håper bare at jeg får oppleve en fin mandag snart jeg også, at vekten kan gå litt ned, for da vil jeg tørre stole på at kostlisten ikke er skummel, at den er bra for kroppen min, og at det faktisk er vann som har samlet seg opp. Fram til det skjer, så tør jeg ikke det.

Det er rart hvor så mange mennesker lar kropp og vekt styre dagen, hvor mye plass tallet på vekten tar. Man skal ikke måle sin egen verdi i tall, men for veldig mange er det nettopp sånn. Et stusselig lite tall har så uendelig stor makt. Tallet har veldig stor makt over meg, jeg lar tallet styre og bestemme humøret mitt. Jeg vet ikke hvorfor dette tallet har den makten over meg, jeg er av dem som måler min verdi i det tallet på vekten. Jo høyere det er, jo mer håpløs føler jeg meg. Går tallet opp, føler jeg meg nedstemt, går tallet ned, føler jeg meg oppstemt. Jeg er også en av dem som blir påvirket av media, av tynnheten som tar så mye plass hvor enn man snur seg. Etter mange år som spiseforstyrret så misliker jeg svært dagens samfunns syn på kropp og fasong, at det å være tynn oser av lykke og perfekthet. Det er jo så dumt som det går an, for om man har det dårlig, så vil ikke de ytre stimuliene endre seg, ting blir plutselig ikke bedre fordi du går ned i vekt. En depresjon forsvinner ikke om jeg går ned en kilo. Den økonomiske situasjonen blir ikke bedre av at jeg g år ned en kilo eller to, et relasjonsproblem blir ikke bedre av at jeg går ned en kilo eller to. Ting blir ikke bedre om man blir tynnere. Selvbildet blir heller ikke nødvendigvis bedre selv om man går ned en kilo eller to heller. Er man spiseforstyrret, så blir man gjerne aldri fornøyd uansett hvor langt ned man går i vekt. Lykken finnes ikke i tynnhet. Dessuten er det falsk lykke. Lykke finner man i familie og venner, i et smil, i fine ord, i en klem, i solskinn, blomster, i nye oppdagelser, nye erfaringer, mestring, i de ting man liker å gjøre, som gir en glede. De små tingene i livet, ting som får deg til å føle deg bra, som gjør deg godt. Jeg vet alt dette så altfor altfor godt, likevel har tallet, og kroppsfasongen stor innflytelse på meg..

Dagen i dag så langt har vært en smule bedre enn gårsdagen, vi har tett program i dag, og vi har bl.a hatt fysisk aktivitet. Selvsagt innebar det løping inne i skogen, i ulendt terreng, så foten jeg tråkka over på fikk seg jo en trøkk igjen da. Jeg fikk brølt fra meg litt sinne, men måtte ta det litt roligere. Jeg fikk redusert lengde, og jeg måtte gå/ småløpe bare. Blir utrolig frustrert når jeg ikke får brukt kroppen fullt ut når jeg har muligheten til det. Men jeg må jo bare være forsiktig, sånn at den blir bedre igjen. Men jeg kjenner at jeg er sliten i dag, trøtt og uopplagt. Orkesløs. Sitter litt for meg selv, trenger litt tid alene. Men om en halv times tid skal hele gruppa bort i gymsalen, for da er det linedance igjen. Siden foten min er ute av drift, så må jeg nøye meg med å se på denne gangen også, men det blir jo underholdning, så det er mer enn greit for meg. Ellers har noen av oss en plan om noe faenskap, behandleren min mente at h*n ikke var god å ha på nakken, så da må vi jo finne ut om det er sant eller ei. H*n ga oss jo egentlig bare en invitasjon til en utfordring der. Vi tar imot den med åpne armer.

12 tanker på “Kroppssjekking

  1. Jeg utfører mange av de sjekkingene hver dag :-/ Oh well…

    Håper du snart får et mer overkommelig tatt på vekta. Skjønner at det må tære veldig.

    *klemme på*

  2. Jeg tror jeg har det andre problemet, jeg har ikke kontakt med kroppen min i det hele tatt, men vi har vel samme problem og det er at vi ikke liker kroppen, kansje…
    Håper du får hjelp til å få et annet syn på kroppen, og at du blir tilfreds med den, og at du får et mer avslappet forhold til den. Du er jo liten du da når størelse M er stort til deg! Du kan da slappe helt av! 🙂 *klem* ❤

  3. Det er nok langt flere enn vi aner som bedriver kroppssjekking tror jeg. Men smart å sette opp som slike punkter. Man blir mer bevisst på den måten.

  4. Jobbe med kroppssjekking er vanskelig. Da je gjobbet med det i vinter merket jeg hvor mye jeg faktisk gjør det. Når jeg står på vekta og bruker målebåndet er jeg jo klar over, men alt det andre, det ubevisste. Jeg ble overrasket over hvor ofte jeg gjorde det. For min del tiltar kroppssjekkingen når jeg går ned i vekt, når jeg går opp unngår jeg det.

    Modum er jo veldig flinke til å bruke fysisk aktivitet i behandlingsopplegget, så det høres bra ut at dere får gjort så mye aktivt.

    • Jeg er nok klar over at jeg bedriver kroppssjekking, for tankene kommer jo også da..og de er jeg jo veldig bevisste på..gawd..Joda, den fysiske aktiviteten er godt lagt opp, og den blir fort morsom, men du vet, hadde glatt hatt det hver dag jeg assa, haha. ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s