Rømte fra kokkoheimen

Jeg begynner å kjenne på at jeg føler meg kvalt her, lite pusterom. Jeg savner alenetid, for her er det folk rundt meg hele tiden. Jeg trives veldig godt, men av og til så trenger man også litt alenetid, og da mener jeg litt mer tid enn det man får på sitt eget lille rom. Jeg som er natteravn sitter en del kvelder alene i stua, for her tar folket veldig tidlig kveld. Det er deilig å bare sitte her og bare være. Nyte stillheten. Jeg skulle selvsagt ønske at jeg kunne blitt like utslitt og trøtt som de andre, at jeg var så utmattet når kvelden kom at jeg sluknet tvert når jeg la hodet på puta. Dessverre har det ikke blitt sånn, jeg sliter fortsatt med søvnproblemet mitt. Om jeg glemmer å ta vallergan på kvelden, så blir jeg liggende våken i flere timer før jeg får noen timer søvn på øyet. Fortvilt egentlig, for jeg er jo sliten etter dagene jeg og, men tydeligvis ikke nok til at kroppen segner om. Natt til i går sovnet jeg ikke før i halv tre, tre tiden, og måtte opp igjen rundt halv åtte. Jeg hadde glemt å ta vallergan. Jeg kom på det i gårkveld, så sovnet hvertfall i ett tiden, og kunne sove til like før ni i morges. Føler meg litt mer opplagt i dag. Men i helgene er det ikke noe program da, så det blir stille og rolige dager her, men det er litt godt, for da har jeg hele dagen på å gjøre akkurat det jeg har lyst å gjøre. Så i dag rømte jeg og Monicka til Vikersund noen timer. Det er ikke akkurat verdens navle, men pokker så godt det var å komme seg litt utenfor murene, være litt normal, få et lite pusterom, få en følelse av å ikke være pasient. Fikk kjøpt meg litt mere garn, og nye klær. 2 lange topper som jeg kan gjemme meg i. Føler meg som ei stappa pølse i klærne jeg har, selv om det passer meg. Jeg klarer ikke forholde meg til kroppen sånn den er blitt, og jeg har ikke sett snurten av at noe vann har forlatt kroppen enda. Jeg spanderte også på meg en liten kinder maxi, og ei flaske vann med smak. Utrolig hvor godt det er å spise noe jeg ikke har spist eller drukket på lenge, man blir fort lei av å spise kun det som står på kostlista, uten å ha muligheten til å skei ut med noe ekstra når det er helg f.eks. Jeg bruker ikke mye penger når jeg er her, detblir kun de få gangen jeg drar ned til Vikersund, og der har jeg vært tre ganger på tre uker. Så i dag tenkte jeg at jeg kunne spandere på meg noe siden jeg har vært så flink? de ukene jeg har vært her. Jeg tenker på hvor mye penger jeg ville ha brukt om jeg hadde vært hjemme, så de få hundre kronene jeg brukte i dag ville ha vært tilsvarende det jeg hadde kommet til å brukt på to dager hjemme, med mat.

Sola skinte, det var masse folk i sentrum, frisk luft, litt shopping. Kjente på frihetsfølelsen, utrolig deilig. Det var nesten litt trist å komme tilbake, for frihetsfølelsen forsvant. Borte bra men hjemme best er ikke alltid like passende, hvertfall ikke når man bor på kokkoheimen. Jeg liker meg her altså, men det er ikke som hjemme hjemme, selv om det er veldig hjemmekoslig her. Har hvertfall ikke følelsen av å bo på et psykiatrisk sykehus, for det er veldig koslig her. I slutten av november har vi en hjemmeuke, hvor vi skal prøve oss alene. Det er en del av programmet, at vi skal øve oss på kostlista og alt vi har jobbet med her, i de omgivelsene vi bor og oppholder oss i i livet. Jeg gleder meg til å få den uka alene, være hjemme, bare meg. I mitt eget hjem, med mine ting rundt meg. Senga mi, godstolen min. Skal også prøve å få til å treffe ei venninne, kanskje gå på kafe. Jeg er selvsagt spent på hvordan det vil gå med maten, men kostlista skal jo være med hjem, så målet er jo å klare meg så best som mulig. Gjøre mitt aller beste for å klare det der også. Nesten søndag kommer våre pårørende for å være her i 6 dager. De har fått et program, hvor det blir en del undervisning, og så skal de være med på en time med behandlerne våre, og så skal vel de ha noe sammen også. Tror det blir veldig bra. Det er mamma og den ene søstra mi som kommer, skal bli kjekt å se dem igjen. Ser også fram til å hilse på de andre jentenes pårørende. Vet at det er to mammaer (foruten min egen så klart) som leser bloggen min, og da blir det jo ekstra spennende.

I morgen/mandag kommer det en ny gruppe hit, de skal bo sammen med oss på spis avdelingen, så det skal bli spennende å se om de matcher oss som allerede er her. Håper selvsagt på det, siden vi skal bo sammen med dem resten av oppholdet. Så nå «nyter» vi siste helga vi har avdelingen for oss selv. Vi er kun 4 stykker her i helga, men vi skal få det kjekt likevel vi. Pysjkveld i kveld, og kveldsmaten blir litt ekstra koslig i kveld, da står det reker, røkelaks og eggerøre bl.a på menyen. Alltid like kjekt når vi får noe annet enn det vanlige. Dessverre er det tomt for gule epler så jeg, så må nok slå til med en rød i kveld kanskje. Eller kanskje en appelsin, woohoo, her snakker vi om å slå ut håret.

 

 

 

About these ads

16 tanker om “Rømte fra kokkoheimen

  1. Har et spm du kan svare på hvis du har lyst.: føler du på en følelse som kan minne om desperasjon etter mat nå som du kun har en kostplan du kan spise etter? Merker når jeg selv er innlagt etter tre dager er jeg så desperat etter å bare kunne hive i meg ALT. Føles så meningsløst-om d ordet kan brukes, å skulle forholde seg til 4 måltider samt å stoppe å spise for dagen etter kveldens siste måltid. Er kanskje spiseforstyrrelsen som føler seg fanget og fastlåst iom den ikke har frihet til å fråtse eller sulte v en innleggelse. D virker så håpløst å skulle godta at kroppen faktisk bare trenger 4 måltider pr.dag. Hva er vel livet uten å kunne styre det m mat,sulting og fråtsing?!! Ligger vel kanskje mest i at sf vil gjøre alt for å holde seg i live. Har du denne desperasjonen?

    • Jeg kjenner på det innimellom ja…men prøver å tenke at det da bare ville ha endt i oppkast, og det er jo en ting jeg jobber med for å unngå.

  2. vil bare legge igjen en STOR klem.
    håper du vil ta en kafè tur med meg når du har hjemme uke….!
    Fole Godt høres nemlig veldig fint ut i øret mitt akkurat nå :P

  3. Ønsker deg en fin kveld, Laila. Det er så rart å lese alle innleggene dine, for du beskriver det så godt. Jeg ser det helt for meg, og mimrer tilbake. Jeg får liksom gått igjennom oppholdet mitt på nytt, og blir minnet på hvilket spor jeg skal sikte meg inn på igjen. Så takk! :)
    Klem

    • Tenker ofte på deg, og bruker deg av og til, altså, jeg forteller andre her om ting du opplevde her :) «Har ei bloggvenninne som var her i fjor..blabla…» :D <3 Keep on going strong Tuva <3

  4. Må man virkelig ha pårørende på besøk? Det er noe jeg ikke skulle ha klart, og jeg tror ikke noen i slekta mi skulle ha interesse av det heller. I hele 6 dager?
    Håper du får det fint når søstra di og moren din kommer. Det får du sikkert. :)
    *klem* <3

    • Det er sånn her hvertfall, og det synes jeg er veldig fint, for jeg skal jo liksom være sammen med dem innimellom også, og da er det fint at de får lære mer :)
      Klemmer tilbake <3

  5. Kjenner igjen den følelsen av å ikke føle seg hjemme. Jeg klarer ikke å bestemme meg for om jeg trives med å være innlagt eller om jeg bare synes det er travelt. På den ene siden er det veldig godt å ha den tryggheten jeg får, men jeg lengter ut likevel når jeg er innlagt.. Klarer ikke bestemme meg for hvor jeg vil være, blir jo ikke fornøyd uansett hvor jeg er..

  6. Du er smart og klok og lur og fin og tøff og bra! Så det så :) Synes du er så flink jeg.

    *klemme masse på*

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s