Frustrasjon.

image

Jeg har vært så sinnsykt trøtt i dag. Jeg har knapt nok klart å holde øynene åpen. Jeg har gnukket og gnidd, tvangssperret dem opp, likevel har de truet med å klappe sammen og gitt etter for søvnen. Det har vært veldig vanskelig å fulgt med i timene vi har hatt, til tross for interessant og lærerikt tema. Jeg hadde mest lyst til å bare gå derifra og finne senga, pakke meg inn og takke for meg. Men jeg kan jo ikke gjøre det heller, for jeg må jo få med meg timene vi har.

Vi fikk en psyko oppgave vi må gjøre i morgen. Vi blir hentet med taxi rundt 09.30, og kjørt ned til Vikersund. Der skal vi vandre rundt i en matbutikk If notere oss all mat vi absolutt ikke tillater oss nå, eller som vi har et problematisk forhold til, som vi kanskje etterhvert kan klare å tillate oss etterhvert. Vi skal også skrive ned alle ritualer, og ting vi gjør i forhold til mat. Ikke akkurat et lite prosjekt. Jeg har jo også fått oppgave hvor jeg skal skrive ned følelsene som ligger bak «mett» for meg. Så det blir mye tenking og skriving i helga. Nå starter jo også helgen vår allerede i morgen, for alle behandlere her på spis avdelingen reiser på kurs. Greit å ha noe å jobbe med i det minste. De fleste i gruppa reiser i tillegg på perm, så vi blir kun 3 stk igjen her. Ser for meg at det kan bli en lang helg. Så det blir nok å trene litt også tenker jeg.

I dag ble jeg også veid igjen, If vekten fortsetter å gå opp. Utrolig frustrerende. Motivasjonen synker, og det blir ekstra tøft å gå til måltidene. Jeg ønsker så inderlig å se at tallet på vekten går litt ned snart. Dette trigger også trangen til å ville overspise og kaste opp, bare for å kunne få kjenne litt på tomhetsfølelsen igjen. De som er i teamet mitt prøver å overbevise meg om at det er vann, men hodet mitt klarer ikke henge med på det. Jeg nekter å stole på kostlista, for jeg fortsetter jo bare å gå opp. Jeg takler ikke å forholde meg til kroppen min, klarer ikke se på den. Godtar den ikke som den er nå. Jeg blir bare større og større, og maten blir en like stor fiende som kroppen.

Det er vanvittig vanskelig å stå midt oppi alt dette her når jeg forakter kroppen min mer og mer for hver dag som går. Jeg ønsker bare å krympe, forsvinne.

Jeg har by the way gått fra å være en redhead til å bli pinkhead. Farvene så lilla ut, jeg håpet den ville ende opp med å bli rød, men ble altså rosa. Vises kanskje dårlig på bildet, for der ser den nesten rød ut, men det er den altså ikke. Hun ene fra gruppa skal se om hun finner rød til meg i helga.

Advertisements

32 thoughts on “Frustrasjon.

  1. Hei kjære Laila!

    Må si at jeg synes du gjør en vannvittig bra jobb nå!! Beundrer deg!

    Psykiateren jeg går til nå har også masse erfaring med akkurat det du (og jeg) går gjennom nå. H*n sier at man regner ca. 6 uker med jevnt matinntak før kroppen stabiliserer seg. Så hold ut.. Prøv å stole på behandlerene dine. Selv om jeg vet så altfor godt hvor vanskelig det er.. Men benytt deg av at du er innlagt, og får maten servert og har folk rundt deg! Det er gull verdt!

    Følger med deg i kampen!

    Stor klem ❤

    • Joda, greit nok at det tar såpass langt tid før kroppen stabiliserer seg. Det som plager meg er at den føyk opp nesten 7 kg på så kort for så å stabilisere seg DER OPP. Det er waaaay tooo much for me…Sakte men sikkert hadde trygget meg mye mer. Nå skremmer det livshiten av meg…

      • Forstår deg veldig godt.. Får håpe den stabiliserer seg nå, evt går litt ned slik at tankekjøret får roet seg litt.

        Masse masse lykke til! You can do it!

  2. Haha stilig hår! Variasjon gjør godt. Eller noe sånt. Dumt vekta fortsetter å stige. Håper helga blir okei, og at du kan kose deg litt. Klem ❤

  3. Hello pinkhead!

    Forstår godt at dette er en knalltøff tid for deg. Håper du får til å trene og kose deg i helga, og at du klarer å holde tankene unna kroppen din. Husk, former er mye mere sexy en ikke former, synes vi mannsgrisene 🙂

  4. Du er fin og slank nå også du da!!! Ikke går du opp så mye lenger heller. Det blir nok bra. Prøv å lik deg selv uten å ha så skyhøye krav til kroppen din. Om du sier til deg selv at du er bra som du er så vil følelsene komme etterhvert. Du duger ❤

  5. Laila, jeg skal fortelle deg noe. Du vet, jeg har vært overvektig siden jeg var barn, ikke sant?
    Jeg har noen ganger greid å forandre vekta andre ganger ikke. Men for 2 1/2 år siden begynte jeg med en ting som jeg fremdeles gjør hver dag… Jeg ser meg selv neste naken i speilet hver morgen og sier til meg selv at : janne, du ser bra ut! Det tok meg 8 mnd før jeg begynte å tro på det. Og det tok meg 2 år og 1 mnd før jeg viste at jeg så bra ut. Enda jeg minst har 15 -20 kg for mye på kroppen. Men det gjør ikke noe. fordi jeg har lært meg å like kroppen min. Å det tror jeg hvem som helst kan gjøre.
    Så om det enn tar laaaaaang tid, er det verdt det:)

    • Jeg har bare vært her i 2 uker, og når vekten fortsetter å gå oppover, så blir det bare vanskeligere og vanskeligere å godta kroppen…kanskje om et år…kanskje aldri…bare tiden får vise.

  6. Pinky ❤ Før jeg leste siste setning om at bildet var misvisende, skulle jeg til å si at du så superfresh ut!! Det så skikkelig lekkert ut på bildet, synes jeg 🙂
    Lykke til i morgen, og med tenkingen og skrivingen i helgen. Og, ja… everything ❤ *Mange klemmer og styrke*

  7. Omfattende oppgaver dere har fått, men det er også sikkert veldig nyttig for å bevisstgjøre seg selv hvor dominerende tankene er. Det er mye man ikke tillater seg selv. Håper du kan dra nytte av den øvelsen 🙂 Også det å skrive om følelsen «mett» vil jeg se for meg at er veldig krevende, tenker med meg selv at.. oii, det er mye.. Men, du klarer det 🙂 I Know! Håper du får en god slutt på uka, selv om vekten lever sitt eget løp håper jeg du klarer å tenke at den har ikke noe å bety, det er hva du tenker og hva du gjør som betyr noe, men det er drit vanskelig og forstår veldig godt at motivasjonen er dalene, men hang in there ❤

    • Ja, det er en veldig omfattende oppgave jeg har fått der, så må nok vri hjernen og kjenne godt etter. Finner nok svar etterhvert..Ikke enkelt å drite i at vekten betyr noe, for det gjør den virkelig ennå…gash…

  8. Jeg er skikkelig imponert over deg…du er så flink! Sikkert knalltøfft å gå gjennom det du gjør nå…..men stå på!

    *klemmer*

    BTW….håret ditt er skikkelig kult;)

  9. Må bare påpeke, det håret der var helt sinnsykt stilig! Sett ei i trondheim som går rundt med kmallerødt langt hår, det ER så fint! Og passer så utrolig bra på deg!

    Håper ting går framover på Modum…ting tar tid 🙂

    Klemmer

    • Rødt hår er skikkelig nice, men får bare holde ut med rosa til så lenge 😉
      Joda, det går da framover..og ja, ting tar virkelig tid..
      hugs

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s