Motivasjon kom til meg!!

Jeg har sluppet unna veiingen i dag, noe jeg synes er like greit, jeg blir jo enda mer kokko lokko i det allerede syke hodet mitt om jeg må skal se det stigende fordømte tallet hver eneste dag. Det er ille nok å kjenne at klærne krymper og magen vokser. Å gå til måltidene er grusomt.com. En skulle jo tro at det kanskje gikk litt bedre nå, men det er like skummelt hver gang. Jeg føler meg ganske ok før frokosten (så ok som jeg kan føle meg i nåværende situasjon), for da er magen «avslappet» og tom. Det føles veldig bra, for resten av dagen går jeg rundt og er stappa, kjenner maten står langt oppi halsen på meg. I dag har jeg attpåtil hatt halsbrann, da føles det bare enda verre. Men jeg kan jo få skryte av at jeg utfordret meg selv til middagen i dag da. Tirsdager, torsdager og lørdager har vi alternativer, og i dag valgte jeg å gå for pannekaker og suppe. 3 pannekaker, en skål suppe og som alltid, en yoghurt til dessert (den er fastsatt). Jeg både grua meg og gleda meg til måltidet, men jeg angret meg litt når jeg så at det var 3 pannekaker som lå der og velta seg på fatet. Men samtidig så var jeg glad jeg ikke valgte det andre alternativet, fordi jeg synes det så enormt ut. Jeg ble vanvittig mett, jeg ble fort mett, og mett er jo det vondeste jeg vet. Jeg overlevde så klart, jeg gjør jo alltid det, men vondt er det, og jeg føler meg….jah, you know, like a fatso. Programmet for dagen i dag har egentlig vært veldig bra for meg i dag. Vi har hatt fysisk aktivitet hvor jeg fikk vært litt på hugget (konkurranseinstinktet var over takhøyde..), brøyta meg fram og hoppet oppå folk for å få tak i den fordømte ballen. (Vi hadde to forskjellige ballspill bl.a)

Deretter hadde jeg samtale med individualbehandleren min i dag, hvor jeg snakket om hvordan det går for tiden, og jeg fikk en oppgave jeg skal jobbe med fram til neste time over helga. Jeg skal bruke tid på å skrive ned følelser som ligger bak det å være «mett» Den er litt tricky, men jeg har jo noen følelser jeg jeg kan sette ord på, men det er jo opptil flere. Så må få det ned på papiret og forklare. Det er bra å ha en sånn oppgave å jobbe med, sånn at jeg kan få brukt hjernecella litt. Det er jo sånne oppgaver jeg trenger å jobbe med. Finne fram det jeg ikke helt vet ligger bak. Litt senere hadde vi undervisning om motivasjon, noe jeg så absolutt trengte å få frisket opp i. Jeg visste jo alt det ble snakket om, men repitisjon må til, få fokuset tilbake, sånn at det ikke blir glemt. Jeg trenger virkelig å jobbe med motivasjonen, og da spesielt når det kommer til vektoppgangen min, fordi jeg tør ikke stole på kostlista mi for fem flate øre nå. Jeg skjønner at mye av oppgangen kan skyldes vann, og at det etterhvert kanskje vil slippe taket, men her og nå så klarer ikke fornuften helt å tro på det. Den spiseforstyrra delen av meg tror bare at dette her er bullshit. Jeg tør ikke tro på det før jeg ser at vekten går litt ned, og ikke bare fortsetter å gå opp. Jeg blir like skuffet og fortvilt for hver gang jeg ser at tallet beveger seg oppover. Jeg fikk en «god nyhet» i dag som h*n kalte det. Vekten har liksom stabilisert seg, fordi vektoppgangen ikke har vært like stor den siste uka. Men det trøster meg nada, null, niks, fordi tallet fortsetter jo bare å gå opp. Og fordi vekten har gått så mye opp på så kort tid, så godtar jeg ikke at vekten stabiliserer seg, fordi jeg ville at den skulle gå sakte men sikkert opp, for så å stabilisere seg. På et lavere plan, ikke nesten 7 kg opp for å stabilisere seg der opp. Jeg har jo bare vært her i 2 uker. Det er for heavy for meg å takle akkurat nå.

Jeg har også fått ordnet meg med en treningsplan i forhold til kostplanen. Jeg får selvsagt ikke trene mer enn de 4 timene vi har til rådighet utenom de to dagene med fysisk aktivitet som står på ukeprogrammet vårt, men greit å få en pekepinne på hva som kan være bra. Variasjon. Så det blir spinning, jogging, gå en lang tur, og styrke x 2. Jeg kan selvsagt også velge å ta meg turer ned til Vikersund, enten ved å gå, eller sykle, men det regnes også som fysisk aktivitet og må brukes av de 4 timene. Innefotball er også en aktivitet her, så regner med at det også kan bli aktuelt innimellom. Greit å ha litt å velge mellom i det minste. Jeg hadde en times samtale med treningsveilederen her, og det er godt å vite at jeg også kan blåse ut hos han. At jeg kan gå til han om jeg lurer på noe angående kostplanen og trening. Han er steinkul og har humor. I dag var det nesten så jeg banket han etter samtalen vi hadde, for han sa at det hodet nesten bare bestod av vann! Hva er det han prøver å insiunere?? Han fikk seg et slag da altså, og et aldri så lite taekwon-do spark. Neste gang slenger jeg han i bakken! Han bør ha øynene i nakken! Jeg kan stå bak neste sving nemlig! Han er riktignok ganske høy, men om jeg får inn en sklitakling, så skal man ikke se bort i fra at han en dag ligger der og spreller i gjørma. (Skjønt han sier at sklitaklinger ikke er lov, men om jeg er på hugget så hører jeg ikke på det øret)

Nå har jeg resten av dagen fri (foruten de helvetes måltidene så klart), så det blir nok stille og rolig her. En av gruppegirlsa stakk nå en tur ned til Vikersund med besøket sitt, så fikk henne til å kjøpe med hårbleiking til meg, så skal bleike meg, før jeg skal farve håret i noe jeg håper vil bli noe som ligner rødt…Den ser mer lilla aktig ut, men en av de andre hadde kjøpt noe hun trodde var rødt, men som viste seg å være lillarosa…Så jah, kan jo håpe da. Da har vi ei med knall rødt, ei med lillarosa, og så får vi se hvordan det blir med meg da. Det får nå bare bli som det blir, for meg spiller det jo i grunnen ikke så fordømt mye, hår er hår, og det kan fikses og ordnes på. Ellers har noen av oss planer om å gå på spøkelsesjakt i natt, det er snakk om at det spøker i etasjen over oss her. Vi hører alle sammen veldig til støy over oss om natten. Folk som går, og det virker som at de driver og ommøblerer der oppe. Det er riktignok en avdeling over oss, men de som jobber her sier at det er flere opp gjennom tidene som har hørt akkurat de samme lydene, og at det er lite sannsynlig at alle som er innlagt i etasjen over oss driver og ommøblerer midt på natta. Jeg lurer jo da på om de også hører dette her så klart, det kan i tilfelle ikke være særlig kult om de blir holdt våken natten igjennom, for det må jo høres enda verre ut for dem i tilfelle, når vi hører det så fordømt godt. Jeg ble nesten irritert i natt som var, fordi det var sånn støy der oppe. Så får vi se da, om vi finner ut noe. Vi må jo selvsagt forsikre oss om at de som er der opp er stille på rommene sine, at det ikke er de som driver og styrer på der. Hun ene i gruppa mi mener hun har hørt ting på rommet sitt, og at det har vært et par episoder i stua vår, fordi det er ei lampe her som driver og kødder litt. Men jah, jeg opplevde også at den en kveld var helt føkka, men da slo jeg den rett og slett bare av. Hørte ikke, eller merka ikke, at noen ble sure for det. Høhø. De vet nok at jeg kan selvforsvar. Ghosthunting kan bli bra. Jeg gikk en gang ned i etasjen under oss midt på natta, ned i kjelleren, for vi har grupperom der, og jeg skulle hente noe en natt jeg ikke fikk sove. Det var helt stille i hele bygget, ingen som var oppe (var vel i 2 tiden på natta), men jeg hverken hørte, eller så noen som lusket etter meg da hvertfall. Men, det kan jo være at de/den, eventuelt holder seg i etasjen over her da. Vi skal nok komme til bunns i det. Jeg har spurt ut personalet litt da, og det er flere her som mener at vi har et spøkelse her. Cool. That I can like.

Ellers har jeg nå vært 14 dager oppkastfri, og føler kostplana mi til punkt og prikke. Nei, nå må jeg pisse.