Dette går feil vei.

Mandag betyr veiing. Vi har hatt møte, og rett etter skulle det veies. Jeg satt flere ganger og kikket på klokka og kjente ilingene i magen når det tiden nærmet seg sakte men sikkert. Hjertet som banket. Jeg grudde meg enormt, og uroen bygget seg opp. Rett etter møtet løp jeg inn på do for å slippe ut det jeg kunne. Jeg gikk med rastløse skritt mot døra på rommet vi veies på. Vi står i kø og venter, utålmodige, redde. Jeg gikk og holdt rundt hun ene i en lang klem.

Inn på rommet, nuller ut vekten, av med skoene, opp på vekten og vente på dommen. Den ble hard og brutal. Et hardt nådeløst slag i magen. Det føltes som jeg ikke fikk puste. Jeg tok bare på meg skoene og gikk derifra mens tårene presset på. Hun som veide oss ba meg vente, men jeg måtte bare gå. Orka ikke være der.

Om få minutter er det kveldsmat, jeg har virkelig ikke lyst til å spise mer nå. Jeg stoler ikke på kostlista. Tror ikke et sekund på at den er bra for kroppen min. Det har bare gått nedenom og hjem med tanke på vekten. Vann eller ei, nå betyr det ingenting. Nada, null niks. Ikke har jeg hatt samtale etter veiingen heller, so this is hard shit. Jeg vil bare at det skal gå bra den veien også. Det går jo bra å være oppkastfri, men det er jo veldig vanskelig på det området også nå.

Treningsfri dag i dag også, det gjør det hele ekstra vanskelig. Jeg er glad jeg har gruppa mi.

About these ads

35 tanker om “Dette går feil vei.

  1. Det virker så surrealistisk og veldig tjent det du skriver, og jeg kan nok ikke imin villeste fantasi skjønne hva du går igjennom for tiden…
    Men du er utrolig sterk som klarer dette, selv om det er hardt.
    Jeg beundrer styrken din.. <3

  2. Hmm !!??… Har vekta gått ytterligere opp? Hva sier behandlerne? Forstår deg veldig godt når du sier at du ikke er trygg på kostlista. Har kjent på det sammme selv. Men hva annet kan jeg si enn; bit tenna sammen og pust med magen (kanske litt «feil» ordvalg… høhø). Sender over noen styrkende tanker, og en god klem :)

  3. Så frustrerende. Håper virkelig det ordner seg fort. Så koselig med overraskelser. Godt med ting som kan muntre deg opp. Stå på Laila <3

  4. Hem.. Håper de tar tak i det, forstår deg og ser det fra ditt syn også! Jeg forstår meget godt at du reagerer på denne måten! Det er hardt, i alle fall når det ikke jevner seg ut..! Men, ikke gi deg, stå på for din egen skyld <3

  5. Det er så urettferdig at du må gjennom det her. Men jeg tror lykken kommer til deg snart. *klem* <3

  6. Det er svært vanskelig for meg å forstå hvordan det spiseprogrammet skal få folk til å få et sunt og avslappet forhold til mat, for meg høres det nærmest barbarisk ut å «tvangsfore» folk. Men de vet vel hva de holder på med, programmet er vel slik for en grunn.. Men kan ikke du få en mer individuell plan, med en kostliste som passer bedre for deg og som gir saktere oppgang?

    Uff, får så vondt av deg, det høres ensomt ut. Tenker på deg..!

    • De påstår at denne kostlista er bra for meg, at det er den mengden kroppen må ha, men jeg tør jo ikke stole på det når vekten bare går opp…Får ikke endret så mye på kostplanen før etter 4 uker, men har får gjort gjort noen små endringer, men forholder meg likevel til den mengden jeg skal da..så jah, like langt på en måte..
      Thanks <3

  7. Forstår at det er vanskelig nå. Føler ikke jeg skal klage på min vektoppgang sammenlignet med din. Men det gjør vondt at den er gått opp, og at den ikke går ned igjen til der den var. Uten noen endringer i forhold til trening/kost er det jo reell opgang og.

    På et sånn opphold vil jeg tro det er vanlig å føle som du gjør omtrent rundt denne tiden? Om det er vekten, mangelen på bp, for mye mat, for lite mat etc… Det frembringer og forsterker jo følelsene. Syns det er utrolig sterkt av deg at du ikke har kastet opp. Vil tro det hjelper i forhold til vannet i kroppen. Men vekten frtsetter vel ikke like fort opp nå? Vet det er liten trøst, men om 6 uker er det kanskje utjevnet med hvordan de andres vektkrve er ;)

    Skulle sånn ønske at det hele med vekten var litt lettere, at du slapp den utfordringen nå. Men herregud Laila, du får jo fader meg max utbytte av oppholdet ditt. Snakk om å få valuta for pengene. Nå får du jo mange utfordringer på en gang :) Off… jaja… skulle ønske det var noe det gikk an å gjøre, men det er jo ikke det. Håper du får noen å snakke med i dag etter veiing, evt at de er der i morgen.

    Klem ♥

    • Det er nok veldig vanlig vanlig å føle det som jeg gjør, og vanskelig kan det være gjennom hele oppholdet, skjønt en god del ting kan jo bli mindre skummelt etterhvert som tiden går. Men nå er det bare…jah…crap, hvertfall når det kommer til kostlisten og vekten. Å være oppkastfri går ganske greit, men det er følelsen i etterkant som er verst. Vekten fortsetter å gå oppover jo…men ikke like mye, men ille at den fortsetter å gå opp for meg hvertfall. <3

  8. Vet ikke hva annet jeg kan si, enn at jeg kan relatere meg så brutalt godt til det du sier. Jeg tenker MASSE på deg, kjære vakre..
    Snart får du en liten overraskelse i posten <3 Håper det vil muntre opp i hvert fall litt av én av de mange dagene du må kjempe fremover.
    Store og gode klemmer i fleng ;*

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s