What to fucking say?

Av og til er jeg bare så fordømt heldig. Hver tirsdag og fredag har vi fysisk aktivitet på programmet her. Helt greie timer, det er vel det jeg vil kalle gymtimer. Gåturer med litt styrke, utholdenhet eller whatever sånn midt inni. I dag skulle vi gå ned til en elv her, så det ble ned og opp og hit og dit. Helt greit. Sånn midt i mellom der så kom vi til et platå på en måte. Og jaggu skulle vi ikke kjøre styrke på bein i dag. Akkurat som at jeg ikke var dævvstøl fra den lange joggeturen jeg hadde på tirsdag. Holy crap. Tør nesten ikke tenke på hvor støl jeg kommer til å bli resten av helga. Klarer vel ikke karre meg opp av senga en gang vil jeg tro. Greit å være litt støl, da merker man hvertfall at man har fått trent, men når det blir skikkelig smertefullt så er det ikke gøy assa. Men det var en helt grei tur, og hadde jeg visst at vi skulle dit, så hadde jeg tatt med meg kameraet, men det får bli neste gang. Rett etterpå var det veiing igjen. Nå har jeg hatt to dager med trening, så håpet på litt nedgang denne gangen da. Men jeg trykker jo i meg alt som står på kostlisten, så trodde samtidig ikke at jeg hadde gått ned. Så jeg turte ikke håpe på noe som helst egentlig. 100 gr. ned. Jeg ropte ikke hurra, og jeg hoppet ikke i taket. For meg betyr det nada at den var så lite ned. Det er for meg på lik linje med stabilt, og jeg har fortsatt en oppgang på 6.7 kg på 10 dager. Veiingen vil fortsette daglig, og det vil den nok også gjøre med mindre det blir drastisk nedgang fram mot mandag. Det er hvertfall noe jeg ikke har tro på vil skje. Det er utrolig demotiverende at det ikke skjer endringer, jeg våger ikke tro at kostlisten skal være med på å gi meg litt oppgang bare, og at den deretter skal holde meg stabil. At det skal skje litt og litt. Det har jo vist seg allerede at det ikke stemmer. Jeg vet som sagt at det kan skyldes mye vann i kroppen, men likevel tør jeg ikke stole på kostlisten.

Jeg sliter med å måtte gå til hvert eneste måltid, jeg sliter med å få i meg maten, og jeg sliter med tankene og følelsene som kommer i etterkant av måltidene. Det er ikke det at jeg vil gi opp, jeg vil fortsette å være her, men likevel er det en del av meg som bare vil forsvinne, fordi dette tar vekk deler av motivasjonen min. Jeg spiser det jeg skal, jeg følger kostlista, jeg lar være å kaste opp, jeg overdriver ikke treningen, jeg må stå i følelsene og jeg må holde ut. Jeg tygger, og svelger. Puster dypt, kobler ut tankene under måltidene, og prøver å fokusere på stemningen rundt bordet, og ler mye. Men samtidig så ligger tankene der hele tiden. Jeg sliter spesielt med lunsjen og middagen. Det er store mengder for meg. Jeg blir mett etter kun 2 brødskiver, så jeg går fra hvert eneste måltid med stappfull mage. Det er bare vondt, og jeg klarer ikke senke skuldrene og tenke at kroppen har godt av dette her. Jeg får lyst å grine hver gang jeg går forbi speilet uti gangen her. Jeg burde jo strengt tatt ikke kikke i speilet i det hele tatt, men blikket suger seg likevel den veien. Fanger inn partiet rundt magen. Jeg får bare lyst å knuse speilet og skrike ut min frustrasjon. Jeg avleder meg selv med å bruke tiden i etterkant av måltidene og gruppemøtene vi har etterpå med å sette meg litt på pc’n, se tv, henge med gruppa, gå meg en tur, eller rydde litt. Jeg må gjøre noe samtidig som tankene kverner rundt og rundt. Hvis jeg ikke får gjort noe som helst blir jeg gal. Humøret går rett i kjellern og holder meg der nede. Uroen slår meg ut. Nå er det i tillegg helg, og ingen av mine kontakter av behandlere er tilstede, det gjør det jo litt vanskeligere, mer utfordrende.

Fra og med neste helg har jeg mulighet til permisjon, men jeg vet at jeg ikke vil klare å følge kostlista, eller la være å kaste opp om jeg skal stikke vekk herifra allerede, så jeg vil nok velge å holde meg her en stund til tror jeg, til jeg føler meg litt tryggere. Tankene skriker etter å kaste opp, men det er jo ikke et alternativ her. Da er det nok til det beste at jeg bare blir her. Ellers fikk jeg et «brev» i dag, eller en avtale, som jeg måtte signere på. Jeg fikk et tilbud da jeg kom hit, noe jeg ikke helt mener er noe for meg, men nå må jeg. Det blir sikkert greit nok. Jeg velger å ikke si noe mer om det her på bloggen. Vet ikke om jeg føler meg helt vel med det, men det kan jo hende at jeg vil synes det blir greit sånn etterhvert. Nå har jeg noen timer fri her, fram til kveldsmaten, så jeg tror kanskje at jeg skal slenge meg oppi sofaen og ta med en runde med blogglesing. Ordne meg en kopp kaffe, og prøve slappe av. Blir det for ille må jeg kanskje ta med en tur innom vaktrommet her og prate med noen. Jeg er veldig sliten nå, for jeg får jo heller ikke mye søvn, og det tar på. Snakket litt med miljøterapeuten min om det tidligere i dag, og vi kom fram til at jeg skal ta kontakt med legen vår her, og snakke litt om det. Jeg kan ikke gå uten mye søvn over lengre tid samtidig som jeg skal jobbe med alt jeg må gjennom her. Da vil jeg nok gå på en smell tror jeg.

Slenger med noen bilder helt på tampen her, sånn for at dette innlegget ikke bare skal være sorgen.

 

 

Jeg føler at jeg er blitt litt sånn tom for ideer når det kommer til å ta bilder, derfor lurer jeg på om dere har noen forslag til temaer jeg kan knipse?

Advertisements

22 thoughts on “What to fucking say?

  1. Er det sånn at alle dere som er innlagt har vektkrav? Og.. får du fortsatt næringsdrikk?? HÅPER du får en så fin helg som mulig! Prøv å klamre deg fast med nebb og klør til de gode tankene når de dukker opp 🙂

    • Alle skal opp på en BMI på 20, så jobbes det mot å stabilisere vekten. Jeg har dermed ikke vektkrav nå. Jeg har mindre mat på noen av måltidene fordi jeg har næringsdrikk på kvelden. Tusen takk 🙂

  2. Det er så beundringsverdig og respektfullt det du gjør! Jeg beundrer deg motet ditt og den evnen du har til å være realistisk.
    Glad i deg:)

  3. Ingen tips til motiver,men ta av de motivene som ber om det.. De som roper til deg 😉 Tror du gjør det rettevalget m å vente m permisjon!:)
    Mange klemmer

    • Litt sånn Tom for ideer da, føler jeg har tatt bilder av «alt» liksom..Ja, tror nok det er smart å vente litt ennå ja …

  4. Høres ut som et fornuftig valg i forhold til permisjon 🙂 Bra du er så sterk at du klarer å ta de valgene sykdommen ikke ville ha tatt.

  5. Dette er tøft, men dette er en del av veien..!! Jeg skal inn på mandag!!! (litt lenger nord i landet enn deg riktignok, men..) Jeg heier på deg, og det vet du!!! Stor klem!

  6. Jeg har vært på et dagsbesøk på Modum. Syns det var veldig pent der. Du er flink til å ta bilder, så du finner helt sikkert nye motiver hele tiden. ❤

  7. Er det ikke der som her at man må undertegne kontrakt før innleggelse, bryting av kontrakten 1 gang er advarsel, 2 ganger blir du sendt hjem entur ei uke på tenke tur om man vil fortsette behandlingen, eller om man ikke er klar å mister plassen, 3 gang man bryter den, avsluttes behandlingen mot at man ikke er behandlings dyktig, det er strengt her.. :/

  8. Bildeideer?Er svak for elg i solnedgang…Det er vel vanskelig å etterkomme,for DET har du vel ikke verken tid eller tålmodighet til å vente på?
    Godt å lese du har kampglød,du vet hva som gjelder,så inn i hampen!
    ❤ fra Frdrkstd.Eller eia…?

    • Ikke sett noe til elg her enda nei..så det kan det nok bli litt vanskelig å få til…Men om jeg er ute med kamreaet mitt, og jeg ser noen, så vil jeg selvsagt ta bilder 😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s