2 dager igjen!

Jeg føler meg tom, nervøs, redd, skremt, tankefull og helt fylt på en gang. Apatisk, kobler ut tankene, samtidig som de strømmer på verre enn verst. Katatstrofetanker, en stort ønske om å snu ryggen til og løpe alt jeg makter vekk i fra alt og alle. Hvordan vil dette her gå? Vil jeg komme ut derifra med 15 kilo ekstra på kroppen? Hvordan skal jeg makte å forholde meg til maten jeg innta? Tanken på at kroppen skal innta og fordøye all maten på en normal måte skremmer vannet av meg. Vil jeg gå på veggen med full makt, vil jeg klare å forholde meg til tankene og følelsene på en fornuftig måte? Vil jeg klare å formidle hvordan det føles, eller hvilke tanker som gjør seg gjeldende, eller vil jeg fortsette å skyve dem vekk, og holde det inni meg, eller bruke den metoden jeg alltid har brukt, å kaste opp maten? Vil jeg klare å tillate meg selv å knekke sammen, grine mine fortvilte tårer, eller vil jeg forbanne dem, og føle bitterhet over at de i det hele tatt våger å strømme nedover kinnene mine? Kan jeg tillate meg selv å skrike og hyle, til å slå med dørene, om det er nettopp det jeg føler for å gjøre? Kan jeg uttrykke meg på den måten som jeg føler for å gjøre akkurat der og da, eller må jeg også der holde igjen på et raseri som garantert vil finne sted i meg? Må jeg tenke på de andre der, at jeg bør holde igjen, for min egen del, for ikke å gi inntrykk av at jeg enda mer gal i hodet enn jeg allerede er, at jeg ikke kan vise meg sånn som faller seg naturlig for meg? Er det feil å heve stemmen, er det feil å alltid holde igjen på følelsene, fordi det ikke sømmer seg å oppføre seg slik eller sånn, når det eneste jeg ønsker er å skrike ut en langt og høyt skrik med all makt jeg orker og klarer? Ronja Røverdatter skrek sitt «vårskrik», kan jeg på samme måte gå i skogen og skrike mitt skrik?

Hvor mye kommer spiseforstyrrelsen til å kjøre løpet ut med sine triks og sleipe triks? Vil jeg bli konfrontert med ord som «dette er det spiseforstyrrelsen som sier»? Hvor mange «feil» har jeg lov å gjøre? Jeg vet at det er lov å feil, fordi man blir ikke frisk over natten, og alt som går framover er viktige framskritt.Fokuset er på å jobbe med å bli bedre, men hvor mange feil er «tillat», når man gjør sitt fordømt beste? Jeg ønsker jo å klare å mestre noe mens jeg er der, men spiseforstyrrelsen bare ønsker å lyve og å bedra. Er det jeg eller spiseforstyrrelsen som sitter med makten når jeg vet akkurat dette, for spiseforstyrrelsen er jo en stor integrert del av meg, og jeg aner nesten ikke hva som er hva.  Jeg klarer selvsagt å skille på mye, men absolutt ikke alt. Og det kan være at jeg underveis i behandlingen vil oppdage at mange av mine tanker som jeg her og nå mener i virkeligheten er fornuftig, men som likevel viser seg å være den spiseforstyrrede ufornuften. Jeg tror jo på mye av det spiseforstyrrelsen «sier og mener», jeg tror på de tankene, og jeg lever etter dem. Jeg er slave av de tankene. Jeg er redd jeg aldri vil bli frisk, og det er en tanke som både gjøre meg trist, og lettet. Trist fordi jeg ønsker å kunne få et normalt forhold til maten, kroppen og vekten min, at jeg skal slippe å la det styre hverdagen min. Lettet fordi jeg vet at jeg kan fortsette å bruke «triksene» mine om det skulle bli for vanskelige dager, som vil komme. Vanskelige dager kommer alltid. Dette er tanker her og nå, og jeg vet såpass at det er spiseforstyrrede tanker, at jeg vil klare å tenke annerledes i løpet av oppholde, at jeg klarer å en endring i tankegangen. Men det er akkurat her og nå som gjelder for meg, og alle tankene som går gjennom hodet. Jeg vet jeg vil få svar på det meste jeg lurer på, og gruer for, men alt stresser meg.

Hvordan vil rommene være? Vil jeg få utsikt mot framsiden eller baksiden? Hvordan vil måltidene være, vil alle faktisk klare å spise opp hele måltidet, sånn det faktisk står at vi ? Hva skjer om en ikke greier det, kan vi andre forlate bordet da? Får vi nutridrikk om vi virkelig ikke klarer å fullføre måltidet? Vil jeg klare å være ærlig hele veien? Jeg må jo det for å komme noen vei, samtidig er det en stor del i meg som ønsker å lure, lyve og ødelegge. Men jeg vil jo bare ødelegge for meg selv, og jeg er jo der på frivillig basis. Vil depresjonen slå til for fullt? Må nye medisiner eventulet diskuteres? Legen jeg var hos der i sommer sa at de må ha oversikt over medisinene jeg går på nå, i tilfelle jeg må få tilleggsmedisiner i løpet av oppholdet. Antidepressiva f.eks. Men jeg ønsker virkelig ikke å begynne på antidepressiva igjen, Begge de to typene jeg har gått på tidligere har gjort meg verre, jeg vil ikke tilbake dit igjen. Hvor mye vil jeg gå opp i vekt? Vil jeg gå opp hver uke, eller vil den stabiliesere seg sånn noenlunde? Jeg legger lett på meg, så jeg ser hvertfall ingen fare for at jeg noen uker vil gå ned, det vil overraske meg. Men jeg liker jo overraskelser. Hvordan blir aktivitetene lagt opp? Hvilken behandler får jeg? Vil vi komme overens og få en god kjemi? Hvor mye tid får jeg til å kommunisere med omverdenen via nett, stenger de nettverket til visse tider? Får jeg i det hele tatt lov til å blogge? Vil det bli en fin høst, sånn at jeg kan vasse i løvet og ta masse fine bilder? Vil jeg få se elg, andre har sett elg i skogen der. Vil jeg få sove, blir jeg så sliten av alle inntrykkene og alt som skal skje at jeg faller i søvn så snart jeg legger hodet på puta, eller vil det være enda flere tanker som holder meg våken natten i gjennom?

Har jeg husket å pakke alt, er det mer jeg burde pakke, trenger å pakke? Mer jeg burde gjøre før jeg låser døra bak meg?  Plantene er avlevert, jeg må huske søpla, skru ned varmovner, lukke vinduer, kaste den boksen med makrell i tomat som en åpnet. Vil noen av de andre jentene jeg var på vurderingsopphold sammen med også legges inn nå? Vil jeg få plass til bagasjen min på toget?  Vil vi ha god nok tid når vi reiser fra Ski på onsdagsmorgenen? Får jeg vindusplass, eller midtgangsplass på toget? Jeg håper på vindusplass. Vil det være fullt på toget, det er jo høstferie. Reiser det mange på tirsdager? Får jeg sove natt til onsdag? Ja, jeg får sove, pokker heller, jeg har jo stilnoct! Får vi juleferie den 22. eller 23. desember? Når på dagen? Jeg må jo ordne meg ed hjemreisebillett snarest, om jeg i det hele tatt skal få meg en billett. Vil jeg rekke hjem innen natten om jeg tar tog? Jeg bør vel heller ta fly, for å være på den sikre siden. Hvor lang juleferie får vi? Skal vi feire nyttårsaften på Modum? Hurra? Rekker klærne som surrer og går i vaskemaskina nå å bli tørr til i morgen? Jeg må ikke glemme å kjøpe snus for de neste 14 dagene, for jeg får ikke utgang før etter 2 uker. Calm down!! Jeg blir gærn, jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg stresser sånn med alt dette her, for jeg får jo svar på alt etterhvert. Men det er tanker som strømmer på nå, alt på en gang, i et kaos uten like. Og jeg føler meg tom og maktesløs, orker ingenting, vil ingenting.

Jeg sitter med bulimien tett ved min side akkurat nå, en av de siste, om ikke den aller siste planlagte rundene på lenge. Med det jeg hadde lyst på når jeg handlet. Det var ikke mye, for jeg er så lei for tiden, orker ikke, vil ikke, makter ikke, gidder ikke. Jeg skal henge opp klær, begrave meg i ei bok, spise og spy. Ta en pause, før jeg entrer internettverdenen igjen om noen timer, nå trenger jeg bare å stupe noen timer inn i en annen verden.

Advertisements

46 thoughts on “2 dager igjen!

  1. Lykke til!! Om ikke du tenker sånn akkurat nå, så tenker hvertfall jeg at Modum kun kan bli bra. Du er hvertfall forberedt på at det kan bli tøffe tak og mere til..
    Og elgen håper jeg virkelig du får sett, det har jeg sett. I dyreparken da, litt av et syn 🙂

    Ta en dag av gangen, skrik om du vil. De som jobber der, og er der, har vel opplevd det meste. Håper du klarer være deg selv fult ut..
    Så noe jeg leste på facebook som jeg syntes var bra:
    Livskraft viser seg ikke bare i evnen til å holde ut, men også i evnen til å begynne på nytt..
    Du har hvertfall mange i ryggen som heier på deg, så kjør hardt kjør stil og dans oppå bordet 🙂

    • Her blir det mer gå på veggen, vagg i vei og knus bordet. Men det er sånn jeg ser det for meg her og nå da. Jeg har jo dansa en del på bordene, eller, et bord og et par barer, og de var litt mer stabile i forhold til bordene på Modum, så de holdt vekten min, men jah…jeg kan jo alltids hoppe i senga?
      Takk søte du 🙂

  2. Jeg må bare si lykke til og at jeg håper det blir bedre enn du tror. Store klemmer fra meg ❤

  3. Mange, mange spørsmål som sviver i hodet ditt nå, forståelig nok! Dette blir spennende, sikkert kjempeutfordrende og tøft, men forhåpentligvis også veldig verdifullt og givende! Jeg ønsker deg lykke til, Laila!

    • Ja, jeg håper da virkelig at det vil bli verdifullt og givende midt oppi det skumle også, hvis ikke snur jeg og går hjem, haha. Thank you Liseliten fine ❤

  4. *klemme masse på*
    Skjønner at du er pissnervøs ❤ Skal tenke masse på deg ❤
    Lykke til, verdens beste Laila ❤

  5. Skjønner at du er stressa, håper du klarer å slappe av litt på veien nedover. Sender deg mange gode tanker!
    PS! Nyttårsfeiring på Modum er ikke å forakte, jeg hadde det kjempekoselig!! Åååh, stemning.. 🙂
    Stor klem til deg<3

  6. Det er helt naturlig å grue seg. Men du har vært sterk så du får det sikkert til. Skriv en liste da vel om fordeler og bakdeler med å ha bulimi. Sånn man gjør for å motivere seg til å slutte å røke. Kanskje du kan prøve lavkarbo for da kan du spise så mye kjøtt og flesk du vil, for fett forbrenner fett har jeg hørt. Du får sikkert hjelp med å ikke gå opp så mye også. Håper du finner ut av det. Ønsker deg lykke til med oppholdet og at du får stor nytte av det! *klem* ❤

    • Vel, tror ikke akkurat de vil sette meg på en lavkarbo diett for å si det sånn. Den kostplana jeg skal spise er SPEKKET med karbo fra morgen til kveld. Jeg blir en stor karbohydrat bare ved å være der. Så neida, joda..Men takk takk ❤

  7. Ser det nærmer seg. Tror alle i samme situasjon ville vært engstelig. Husk på at det er ingen der som vil deg noe vondt. Ønsker deg lykke til.

  8. Ønsker deg så masse masse masse lykke til på modum, vakre. Dette klarer du – det er jeg helt sikker på.
    Det vil kreve mye av deg, men jeg er ganske så sikker på at du er tøffere og sterke enn hva du tror.
    Tenker masse på deg, og sender deg all verdens hell, lykke og kjærlighet ❤
    mange gode klemmer

  9. Lykke til..håper at du får lov til å blogge litt under oppholdet..er så spent på hvem hva hvor osv…
    Om du skulle se elg…løp som f…. 🙂
    ❤ klems fra meg og masse masse lykke til.
    Heier på duuuuuu 🙂

    • Ja, håper også jeg får blogget assa. Kan jo ikke la dere sitte der i uvissheten heller da. That would be rude. Jada, jeg skal løpe alt jeg kan mot elgen og si hei .D Takk kjære du ❤

  10. masse masse lykke til!! det blir nok tøffe tak,men jeg har troen på deg og husk at du går ikke inn i dette alene, det skal være mennesker der sammen med deg inn i og i prosessen!! synes du er tøff og du tar nå et viktig steg mot å sparke bulimien i ræva 🙂

    sender deg mange gode tanker og klemmer ❤ ❤

  11. Du sitter vel i bilen nå, men jeg ønsker deg masse masse lykke til!!!! Det blir spennende å se ditt neste innlegg.

    Denne fighten som starter nå Laila, den skal du vinne 🙂

    • Bil du liksom, den bilturen varte i 5 min. Har toget jeg kjære du..crap. Kommer nok et innlegg senere, og et aldri så lite et i morgen 😉 Thank-you baby ❤

  12. Beintøffe Laila 🙂
    Blir nok en hard fight ja, men jeg tror du er godt utrustet til å klare det og det vil du nok få erfart etterhvert 😉

    Masse masse lykke til, tror på deg vet du.
    Styrkeklem fra meg

  13. Æ skal dit. Æ e pissenervøs og skremt som en liten fugleunge, men vi klare det. Sant? Ses der. – Monicka

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s