Søvnløs

Hjertebank, uro, rastløshet, og tusen tanker som ikke gir meg et sekunds ro. Jeg skifter liggestilling, høyre, venstre, på siden, på magen, på ryggen. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg en gang prøver på ryggen når jeg vet at jeg aldri sovner i den stillingen. Armene verker, senebetennelse, nervebetennelse, muskelbetennelse, jeg aner ikke en gang hva det er, men det plager vettet av meg. Jeg har atter en gang sendt melding om å få en resept på voltaren for å prøve å se om det kan bedre seg litt. Jeg blir gærn om jeg skal gå sånn så mye lengre. Det har alt vært en stor plage i over et år. Mest sannsynlig er det kronisk, men jeg vil prøve en runde til, for å se om det kan bli litt bedre hvertfall. Men tankene og uroen er verst. De gir meg ikke ro. Nervene er på høyspenn. Kroppen nekter å koble ut, det kravler i hver lille celle. Klumpen i magen vokser seg større og større, det kjennes ut som den fyller hele meg.

Jeg fatter ikke hvordan jeg skal holde ut den kommende uken. Jeg drukner meg i bøkene, flykter inn andre verdener, inn i andres historier og liv, sånn at jeg kan komme litt vekk fra min egen i noen timer. På den måten får jeg noen timer litt pause fra maset og kaoset oppi mitt eget hode. På den måten kan jeg koble av tankestrømmen som truer med å kollapse når som helst. Jeg har et par ting jeg skal gjøre i dag, men det er kun snakk om noen få timer før jeg atter begraver meg ned i bøkenes verden igjen. Jeg makter ikke bruke alle timene i løpet av dagen og natten i min verden, i den virkelige verden. Jeg vil stenge verden og virkeligheten ute, jeg vil ikke delta, jeg vil ikke være med i denne berg og dalbanen som virker å aldri stoppe. Jeg vil av, jeg vil ha en pause, aller helst løpe så langt som beina orker å bære meg. Løpe fra alle tanker, alt kaoset som truer med å gjøre meg gal nå. Jeg ønsker å løpe langt vekk fra meg selv og alt som står for dør den kommende tiden. Dette er et rent helvete, et helvete verre enn det jeg har levd i de siste 16 årene.

Jeg angrer på veien jeg har begitt meg ut på, prøven jeg utsetter meg selv for. Jeg er livredd for at dette blir min livs verste eksamen, og at jeg vil stryke med glitter og glans. Jeg har aldri gruet meg syk av eksamen før, fordi jeg har følt meg ganske godt forberedt i de fleste fag. Jeg har strøket på et par av dem, men det var aldri verdens undergang, jeg tok dem opp igjen, og det gikk bra, foruten en, men den var uansett ikke nødvendig for meg å ta. Alle de andre gjorde jeg det bra på. Jeg fikk gode karakterer og et bra snitt. Jeg trenger ikke ta dem om igjen. Dette er en eksamen på helsa mi, på livet og hverdagen, og jeg er redd for å stryke, fordi jeg ikke er forberedt.

Jeg forblir søvnløs i natt virker det som. Jeg skal ta ut noe å sove på i dag, nå har jeg gått i over en måned uten, og jeg har sovet forferdelig lite og dårlig på den tiden. Nå må jeg, og trenger jeg å få nok søvn, å være uthvilt for å komme meg gjennom uka. Jeg orker ikke ha det sånn denne siste uka før denne eksamenen, jeg trenger å være uthvilt og for for fight. Klar til å gå inn med nebb og klør for å kjempe min livs kamp.

Advertisements

34 thoughts on “Søvnløs

  1. Det er slitsomt når man ikke får sove. Håper du kan få noen tabletter som hjelper for verken.
    Jeg syns ikke du skal ta ansvaret for å bli frisk på Modum, men gi de som jobber der det ansvaret. Du skal bare være deg på godt og vondt så skal «ekspertene» finne ut hvordan de kan gi deg motivasjon og best mulig hjelp. *klem* ❤

  2. lev i nuet og ta tingene som kommer.
    Frykt ikke det som kommer.
    Du skal se at de siste dagene nå flyr og plutselig så er du i korridoren på Modum og at det ikke er så skummelt…men skjønner godt hva du mener når du blogger..
    Det går bra Laila 🙂

  3. Du har litt av en kamp foran deg! Kan bare forestille meg alle nervene…Vet jeg kommer til å være et vrak om jeg får plass på Modum. Rart det der, man kjemper og venter for å få behandling, men når man endelig får den brer panikken seg. Samtidig er det jo ganske logisk. Spiseforstyrrelsen har vært en stor del av livet lenge, og selv om det på lang sikt nok bare er fordeler med å bli frisk, så må man gjennom mange prosesser før man kommer dit…Det er ikke bare bare å skulle gi slipp på en så stor del av seg selv.

    Men det er kanskje mer enn noe spiseforstyrrelsen som gjør opprør nå? Den vet at den snart må gi tapt og bli begravet for alltid. Ikke så rart at den gjør alt den kan for å klamre seg fast.

    Husk at det bare er midlertidig, det blir bedre osv(klisjeklisje:P) Lykke til ❤

    • Ja,at den er i opprør er hvertfall helt sikkert,men det har den jo alltid vært,på en eller annen måte så lenge jeg har gått i behandling..sukk.
      Takk ❤

  4. du er sterk, aldri glem det! du har holdt ut det rene helvette i 16 år, og det blir nok noe av det tøffeste å prøve å sette det vonde i bås for godt. Men nå har du endelig sjangsen, profesjonelle til å støtte og hjelpe deg. Mange går ut derfra mer eller mindre friske, og jeg skal heie på deg hvert sekund for at du blir en av dem! men det tar tid, og den tiden tar du som du gjør. ❤

  5. En soevnloes natt, men ikke et galt valg. Det er utrolig bra at du gir modum en sjanse, og den tror jeg du vil benytte deg av fullt ut.

    Tenker paa deg, beklager at jeg ikke sa i fra, men jeg synes ikke den nye bloggen er spesielt interessant….

    Klemmer fra Wales

  6. 16 år er lenge….. *hjerteklem*

    Du fortjener kun å ha det bra. Håper at du endag vinner over dine «demoner». Masse lykke til på modum, har troen på deg 🙂

    SV: Ja, ble veldig ivrig på lavkarbo da… har gått på noe lignende før og greide forsåvidt å holde det bra. Enklere når man er to og kan motivere hverandre. Må bare prøve å spise.. rett og slett.. selv om noe i meg stritter imot.. det er så fælt å få dårlig samvittighet etterpå… Jeg må bare prøve 🙂

  7. Når man forblir søvnløs over perioder så forsterkes alt. Negative tanker, grueseg tanker, osv osv. Håper du får sovepiller til hjelp, å gå slik er dobbel tortur.

    Ser du har fått Voltaren. Tenkte å nevne at en gang voltaren ikke hjalp på en dyrisk betennelse jeg hadde, så hjalp Naproxen, og de får man uten resept mot menssmerter. Kanskje noe du kan prøve å ta som kur. 3 om dagen i ti dager f. eks.

    • Jeg veit,søvn er noe forpult møkkagreie…gawd. Voltaren funka ikke sist på meg heller,men verdt å prøve igjen, bare sånn for å ha gjort det…takk for tips 🙂

  8. Huff da, hørtes ikke greit ut… Dette med søvnen, jeg sleper meg selv igjennom livet på halv motor, så jeg skjønner at det ikke er greit…

    Vettu jeg har så tro på deg, jeg tror du virkelig vil dette nå, jeg har så tro på at du skal klare det, det vil ikke komme som et knips (ok! jeg bruker å si: du kommer nok ikke til å se lyset på vaskerommet) å så bli frisk, jeg regner med blogger med ødemer, vektoppgang, vektnedgang, anger, bitterhet, å miste troen på seg selv ex. men uansett, dette vil komme, dette kommer fra alle, alle som går igjennom den jobben… Men jeg har tro på at du skal klare det uansett, jobb deg systematisk igjennom dagene, å slutt å lukk øynene for det som er farlig, ta til deg statistikkene, vil du bli enda en på statistikken, eller vil du bli mor, få jobb, stasjonsvogn og hund?

    Jeg begynner jo å bli glad i deg, så nå er det på tide å bli frisk 🙂

    ❤ ❤ ❤ klem ❤ ❤ ❤

  9. Du skal ikke opp til eksamen. Det handler ikke om å stryke eller stå. Det handler om å lære. Den sikreste måten å «stryke» på er å tro at du burde eller kan møte forberedt. For tro meg; du kommer til å gå på trynet, opptil flere ganger. Både under og etter. Men det viktigste er ikke hvor mange ganger og hvor solid du går på trynet. Det er hva du lærer av det og hvordan du bruker det videre. En innleggelse er ingen mirakelkur når man er kroniker. Det er en mulighet til å lære seg til å se sammenhenger og få noen verktøy slik at man kan håndtere ting annerledes sakte, men sikkert. Skritt for skritt. Det er ikke svart-hvitt, ikke enten-eller. Det er en trapp med mange trinn som alltid står der, samme hvor mange trinn man ramler ned. Noen trinn er høyere enn andre. Men med tålmodighet kan man komme opp, trinn for trinn. Tro meg, det er håp i hengende snøre, så lenge man legger bort tanken om å skulle prestere 😉

      • Var ikke meningen å leke besserwisser altså! 🙂 Det er skummelt første gang man skal innlegges, særlig når man er såkalt «godt voksen». Og det må være lov å være vettaskremt også, for det er søren meg ikke ferie slik mange «utenforstående» tror. En dag av gangen er det lureste som finnes 😉 en time og ett minutt også faktisk ganske ofte 😉

      • Neida, tolket det ikke sånn heller 😉 No worries. Ja, uansett hva andre sier og mener, så kommer jeg nok ikke vekk ifra at jeg er vettskremt. Dette er helt nytt for meg, så jætta jætta…hoho.

  10. kjære, vakre, modige Laila.
    Jeg vet ikke hva jeg kan si, annet enn at det står meget stor respekt av hva du begir deg ut på nå. Selv var det ingenting som kunne trøste og berolige meg i tiden før behandling, men jeg kan si en ting sikkert; behandling har ført til store endringer i min hverdag. Jeg er langt fra frisk, men jeg er nærmere målet mitt enn noen sinne.
    Jeg er 99% sikker på at dette blir din beste eksamen noen sinne. Det er sunt å være nervøs og å grue seg. Nervøsitet og nerver øker produksjonen av adrenalin i kroppen, og ved produksjon av adrenalin øker konsentrasjonen betraktelig og kroppen blir klar for «kamp».
    Og det er nettopp dette du trenger nå; å gjøre kroppen din klar for kamp.

    Du er så god. Du VIL klare dette. HOLD UT.
    Sender deg mange store og gode klemmer.

  11. Søvnproblemer er forferdelig. Flukten vekk fra meg og mitt kjenner jeg så godt igjen. Jeg har funnet et par triks jeg bruker, for i en vanlig hverdag er det rett og slett ikke mulig å være tilstede i seg selv og egne tanker 100%. Derimot håper jeg du prøver det når du kommer til Modum. Jo der mer gir, jo mer får du igjen.

    Selv har jeg slitt med søvnen lenge. Det har bedret seg de siste månedene, men jeg vet så altfor godt hvordan det er. Jeg leste endel om god søvnhygiene, brukte registreringsskjema og bruke iphone-appen SleepCycle. Alt dette hjalp. Jeg har prøvd ulike medisiner for å sove, der ingen har hatt god effekt. Jeg sovner som regel, men våkner ofte og til slutt står jeg gjerne tidlig opp. Her en dag så jeg du var på facebook en tidlig morgen, vil tro du kanskje ikke hadde sovnet enda da? Da var jeg i andre enden av natten. Søvn er jo en kjent utfordring mtp bipolar lidelse. Medisinutprøving er kanskje ikke særlig aktuelt på Modum, men du kan jo teste ut quetiapin hvis du ikke allerede har prøvd det. Og circadin. Eller valdoxan eller lyrica. Og blir du desperat er jo vallergan grei nok. De medisinene her er forholdsvis uskyldige, det er snakk om ganske lave doser for å bli søvnig… For min del har jeg prøvd alle, og ingen har god effekt… Men søvnproblemer kjenner jeg godt… har slitt de siste 5 årene, både med for mye og med for lite søvn. Bare å spørre hvis det er noe, sånn i forhold til søvnhygiene, skjemaregistrering sov.

    • oj….siste ordet skulle være O S V ikke sov. Ble visst litt for mye soveprat for meg der. Burde kanskje ha sovet litt mer jeg og…

    • Bruker vallergan da, men etter å ha tatt de en periode så funker de dårligere. Nå er det lenge siden jeg har tatt dem, men tok i går, og da funka de veldig godt. Får også stilnoct i perioder. Ellers har jeg ikke prøvd noen av de du nevner her. Regner med at det kan være muligheter for andré ting på Modum om det blir skikkelig ille.

      • Syns å ha lest at de på modum er forholdsvis strenge med medisinene… i hvert fall med tanke på å innføre nye. Men sove MÅ man jo… seroquel/quetiapin er å anbefale. circadin er melatonin, naturlig. Kjøp i utlandet neste gang du er på ferie, her hjemme er det ganske dyrt (og reseptbelagt). Stilnoct er ganske sterkt? Du er bp2? Vært innom bipolarforeningens hjemmeside/forum?

      • Stilnoct er sikkert sterke ja, men får dem kun ved behov, ikke noe jeg tar fast. Bp2 ja tror jeg, men som sagt, ikke utredet og satt..

  12. Jeg signerer det Nina skriver over her.

    Synes det er et enormt skritt i riktig retning når du beskriver at du lever deg inn i andre verdener ved å lese. Jeg bruker maten til å komme meg bort fra virkeligheten.. å lese, er uendelig mye bedre.

    klem til deg ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s