4 beholdere og 1 kopp

Nå jeg våknet i dag,så var det nesten så jeg trodde jeg fortsatt sov. Øynene nektet å åpne seg mer enn med en liten glipe som knapt gikk an å se noe som helst ut av. Som å se ut av et vindu med noen få cm liten åpning. En utsikt du knapt kan skilne noe som helst gjennom. «Hvor pokker er jeg?» Jeg lurte egentlig på om jeg var der i det hele tatt. Jeg fikk sjanglet meg ut på badet for å slippe løs blæra, og i det jeg er ferdig med å vaske hendene og kaster et blikk mot speilet så bråvåkna jeg. Faen som jeg skvatt av det vesenet jeg så i speilet. Det tok en stund før jeg innså at det var meg selv jeg så. 3 poser under øynene,skrukkete i trynet og håret i alle retninger. Å legge seg rett etter en dusj hvor håret er vått, gjør at man får en utrolig fin liggesvei. Pulesveis er pinglete i forhold. Jeg våknet hvertfall på den måten, selv om jeg egentlig ikke hadde lyst å våkne, jeg hadde lyst å sove litt til,for jeg var jo i grunnen fortsatt støggtrøtt selv om jeg var våken. Det var nesten sånn at jeg håpet at det plaskregna ut, for da hadde jeg hvertfall en god grunn til å holde senga. Men neida, værgudene var ikke med meg i dag, for det var jaggu meg litt sol på himmelen. Jeg pakka dyna rundt meg likevel, og ble liggende litt bare for å våkne skikkelig først. Jeg lå der og veide for og i mot om jeg skulle komme meg avgårde for å få tatt blodprøven som Modum krever at jeg må ta. Lå der og kjente etter om jeg skulle gidde å kjenne nålestikket, og jeg kjente for meg smerten som jeg alltid føler på meg er verre enn det egentlig er. Jeg endte opp med å karre meg ut av senga igjen og få på meg fillene. Jeg måtte bare få det overstått.

Jeg gruer meg aldri til å ta en blodprøve, det er ikke sånn at jeg sitter utenfor der og svetter og skjelver som en annen tulling før jeg går inn i et panikkanfall. Jeg bare liker ikke sprøyter. Aldri gjort det. Sprøyteskrekk, men ikke angst. Jeg overlever jo hver gang. Jeg har aldri besvimt. Og kun en gang har jeg styrtet ut derifra fordi det har vært hakket før jeg kasta opp og svimte av. Den gangen står for meg som en skrekkopplevelse da. Det var ikke vakuum i sprøyta, og dermed fikk hun jo ikke ut noe blod i sprøyta. Hun vrikket og vrakket i blodåra, tok den ut, satte inn en ny, vrikket og vrakket mer, før hun prøvde på venstrearmen. Fikk ikke noe der heller. Det er aldri noe problem å finne blodårer på høyrearmen min, de vises godt, på den venstre derimot, der er de usynlige. Like pokker var det ikke mulig å få ut en liten dråpe en gang den gangen. Da hadde hun rotet sånn med sprøytespisser i årene mine at kvalmen velta seg hysterisk rundt i tarmene på meg. Jeg måtte bare dra ned armene på genseren, raske med meg jakka og satte på dør. Hun sa at det jeg heller komme ned en annen dag igjen, og jeg bare, jaja jeg kommer sikkert igjen en gang, haaaadeeet! Og la på dør. Jeg var redd jeg skulle spyle ned vegger og gulv med magesyre der jeg løp og ikke kunne komme meg fort nok ut av bygningen for å få litt frisk luft i lungene. Jeg spydde ikke, men jeg endte opp med nesten å hyperventilere for å få nok luft. Blåmerker fikk jeg også på kjøpet. Det var et skikkelig røverkjøp.

I dag tok jeg ingen sjanser. Jeg visste jo at det var feil på sprøytene den gangen det gikk til helvete, men likevel så satt jeg og gnukket og banket arma mi i dag før hun skulle begynne, bare sånn for å få fram blodåra skikkelig. Endte opp med et fint rødt merke. Selvsagt var det ikke noe problemer i dag, og blodåra tøyt fint fram den. Jeg ble sittende der å se på de glassbeholderne hun tok fram, og jeg bare….4????????? Holy fuck. Stikket i seg selv er ikke vondt, bare ubehagelig. Men det er like ubehagelig når de bytter beholdere. Jeg ser aldri på når hun setter sprøyten, jeg ser heller aldri på at blodet tappes i beholderne. Jeg venter bare tålmodig på å bli ferdig. Like glad hver gang det er over. Skjønt når selve blodprøven er ferdig så gjenstår det verste. Å ta av teipen over bomullsdotten. Det føles som hele huden skal rives rett av, at jeg skal bli flådd levende. Men 4 beholdere med mitt verdifulle blod var ikke nok i dag. For når jeg sitter og venter på å bli robbet for flere liter blod, så ser jeg at det skal takes pisseprøve også…Og jeg som tømte blæra rett før jeg dro hjemmefra..great. Så satt jeg der og tok i og kjente etter om det var mulig å presse ut noen dråper. «Vi trenger ikke mange dråpene» sier hun, ok, jeg skal nok klare å presse ut noen. Da kan du bare gå på doen rett ute her, der inne står det beger. Ok, I’m right on it. Det var hakket før jeg gikk inn der jeg akkurat hadde kommet ut ifra for å spørre om det var tomt for riktig beger, fordi det stod bare sånne plastikk drikke kopper der. Uten lokk eller noe. Men på en lapp over disse koppene stod det at det var til pisseprøver. Jeg måtte bare skrive navn og fødselsdato på en klistrelapp på koppen…Jeg fikk vel ut 20 dråper eller noe, tenkte at det burde hold. Følte meg skikkelig lur der jeg lusket meg ut fra dass’n og balanserte en plastkopp med piss i mens det sitter masse folk og venter på å få tappet sitt blod. Jeg luska meg inn igjen, og kauka gjennom en dørsprekk at jeg satte den på benken før jeg beina ut igjen.

Nå har jeg altså fått tatt en blodprøve for å sjekke ut matvarepanelet (sjekker om man har allergi mot noe), beintetthetsmåling, pisseprøve og en vanlig blodprøve. Nå bør Modum bli fornøyd. Ikke sikkert de blir fornøyd med resultatene akkurat, beintetthetsmålingen kan jeg jo ikke akkurat skryte av.Hoftene står det dårlig til med, så det er bra at glattisen ikke har kommet ennå. Skaden kan sikkert være rettet opp, eller hvertfall på bedringens vei før vinteren setter inn. Gidder ikke vinter før 1. desember, bare så det er sagt. Om en uke  sitter jeg i Ski hos søster’n med hjertet i halsen og nervene i helspenn. Om ca 180 timer er jeg installert på Modum. Jeg dævver av tanken, så nå skal jeg slutte å tenke.

 

Advertisements

16 thoughts on “4 beholdere og 1 kopp

  1. Ganske så enig i at det er greit å bare sitte tålmodig og vente på at det hele skal bli over. Men urinprøvene syns jeg er verre enn blodprøvene. Kanskje mest fordi de er litt flauere mtp å sprade rundt på venterommet med den koppen… misliker det. Og jeg er alltid redd for å søle.

    Greit å ha gjort det meste av prøver, så vet du hvordan ståa er når du starter. Ingen unnskyldninger fordi du vil vente på et prøvesvar. Nå er det bare å hoppe i det og stå i det og holde ut og komme ut på andre siden om, ja noen flere timer, dager, uker, måneder.

    Syns det er så bra at du kan reversere det med beintettheten. Godt at det ikke har kommet lengre. Syns jo du har hatt nok mtp tennene. Har de forresten målt beintetthet i kjeven? For ei venninne sa noe om at det er noen tannlegeting de ikke kan gjøre hvis det er dårlig beintetthet (tror jeg det var, eller kanskje det var en mix av medisiner for å dempe beinskjørheten og noe protesegreie??? huske rikke lengre… )

    Hvordan står det til med pakkinga??? haha…

    • Ja nei,nå gjenstår det bare at de får svar av prøvene til helga,så skal legen sende avgårde alle prøver til Modum. Ikke mer jeg kan gjøre nå gitt. Ikke tenkt tanken på dette med kjeven før,men tannlegen har ikke påpekt noe heller,har jo tatt en del røtgen kan du si. Sånn typ scanna hele trynet..så jah…
      Har ikke begynt å pakke ennå,bare skrevet huskeliste,høhø. Må begynne snart.

  2. Så godt med alt som er overstått i allefall 😉
    Synes selv oxo at det er flauest med urinprøve. Har ingenting imot sprøyter faktisk, bortsett fra feilstikking og de ikke finner årene og stikker x antall ganger i begge armene- da blir jeg oxo kvalm, men det skal litt til først da.

    Fikk en lite hyggelig beskjed hos tannlegen sist- jeg måtte rotfylle!! Og de ville sette i gang med en gang- og jeg bare: «not gonna happen» liksom. Men det må gjøres… gidder ikke ha gebiss innen jeg runder 40 liksom. Så jeg må vel tilbake ja, får håpe de doper meg fra sans og samling først.

    Modum ja… Igjen, MASSE lykke til. Kan ikke si det nok: du er beintøff ❤
    Klemmer ❤

    • Haha,er jeg hos tannlegen så gaper jeg bare,jeg vet alt som må gjøres,og til tross for sprøyteskrekk,så får han pokker meg ikke gjøre en dritt i kjeften på meg FØR han har satt sprøyte,hahaha. Narkose hadde vært bra 🙂
      Takk<3

  3. Det er ofte sånn at de dårlige opplevelsene sitter sterkest i minnet.
    På legekontoret mitt er det to sykepleiere som tar blodprøver, og jeg håper alltid på at hun ene er der og kan ta blodprøva. Hun andre hadde jeg en ubehagelig opplevelse med, og jeg syns det gjør vont når hun tar blodprøve. Det værste er når de skal bytte rør/glass, grøss. Og for å gjøre det enda litt værre så sitter jeg selvfølgelig å ser på hele tia. Fra de stikker til bomulsdotten blir satt på. Jeg syns det er så facinerende, haha.

    Fint at det gikk bra og at alt det nødvindige av prøver er gjort, da er du ferdig med det i hvertfall! Godt med alt som er overstått.

    Syns også det er veldig bra at benskjørheten kan rettes opp i!
    Ettersom du er benskjør så vil jo det si at skjelettet ditt er mer porøst enn vanlig, sant. Og når du kommer til Modum og får gitt kroppen god og riktig næring så vil skjelettet styrkes, og naturligvis veie litt mer. En stor melkesjokolade veier mer enn en stor stratos-plate, men de er like si størrelse. Prøv å ha det i bakhodet på veiinger hvis tallene skremmer. «Skjelettet styrkes, skjelettet styrkes». Bare noe til ettertanke 😉

    • Ja,det er skikkelig ekkelt når de bytter beholder assa,grøss og gru! Vel,at skjelettet styrkes plager meg ikke at all,det er jo bare bra,men ja,du vet,mat i magen,mer kjøtt på beina..enda mer grøss..

  4. Fint du er ferdig med alle prøver. Unner deg et bra opphold på Modum. Misunner deg litt Modumoppholdet, selv om jeg vet at jeg nå ikke hadde klart det. Men jeg kommer til å følge med om du skriver om Modum. Har hørt mye bra om det stedet. Spennende å se hva slags forendringer det blir for deg.
    Det er aldri morsomt å se seg selv i speilet om morgenen før man har våkna skikkelig, eller om man har super selvironi så kan det være skikkelig moro..:P

    • Du skulle blitt med meg,så hadde vi vært to som kunne syte og klage til hverandre,haha, Ja,uten selvironi hadde livet vært kjedelig du…da hadde jeg hatt veldig god grunn til å kvestet meg selv når jeg kikker meg selv i speilet om morgenene…dje,what a sight…

  5. Selv har jeg aldri hatt problemer med blodprøver, men blodårene har opparbeidet seg problemer med venflon, etter noen innleggelser det siste året. De første gangene gikk det bra, har store tydelige årer nesten alltid. Men kommer de med venflon nå, så «ruller» årene bort og leker hjemsel. Husker en gang at de ikke fikk det til før etter 8 gangen. En annen gang trodde sykepleieren at den endelig satt riktig, og skylte satlvann igjennom, blopp sa det, og det spratt en kul opp fra huden med saltvann, ups, bommet vist lell 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s