Bør tannleger ha innsikt i spiseforstyrrelser?

Det første jeg fortalte tannlegen min da jeg begynte å gå der,var om min spiseforstyrrelse,fordi tennene mine var (og er) helt føkka. Etter 16 år med bulimi og mye oppkast av magesyre så sier det seg selv at det fort kan bli store skader på tennene. Jeg er en av dem som har vært maks uheldig når det kommer til store tannskader,hvor jeg har knekt biter av tenner fordi de har blitt skikkelig porøse,hatt masse hull og betennelser. Jeg har rotfylt mange tenner,jeg har trekt mange tenner,og jeg har fått fjernet my amalgan. Jeg må nå ha bro på begge sider nede,jeg må ha krone på alle 4 fortennene oppe,fordi de er blitt helt tynnslitte,nesten gjennomsiktige. Og jeg må selvsagt på fikset de hullene jeg har igjen før de utvikler seg og blir verre. Heldigvis kan alt fikses og ordnes på,så en dag kan jeg smile et skikkelig smil med tenner som er friske og raske.

Tannlegen min har hele veien vist interesse for spiseforstyrrelsen min,hvordan den oppleves,hva jeg er redd for,hvordan hverdagen med bulimien foregår osv. Er det noe han lurer på,uansett hva,så spør han meg. Han har lite peiling på spiseforstyrrelser,og klarer selvsagt ikke sette seg inn i hvordan det er. Jeg prøver å fortelle hvordan det hele oppleves for meg,mine tanker rundt det,og om spiseforstyrrelser sånn generelt,alt etter hva han lurer på. Han har spurt meg masse spørsmål angående innleggelsen jeg har foran meg,hva jeg gruer meg for,og hvorfor. Og selvsagt vil han jo vite hvordan det har gått når jeg skal tilbake til han igjen når jeg kommer tilbake hit. Siden jeg hadde min siste time nå på onsdag,så pratet vi om innleggelsen og litt generelt rundt da spesielt bulimi og tenner. Han sa at han også hadde hvertfall 5-6 andre pasienter som han kom på i farten,som også sliter med bulimi. Han sa også at han som tannlege fort legger merke til syreskader på tennene,men om pasienten selv kanskje ikke sier noe,så er det ikke først og fremst han sin oppgave å ta opp problematikken,fordi han ikke vet hvordan han skal forholde seg til det,hva han bør si og spørre om,fordi de ikke har opplæring i å gå fram på nettopp det området. Man vil jo ikke akkurat skremme vekk pasientene som kanskje virkelig trenger å få fikset skadene. Noe jeg forstår veldig godt. Jeg vet at mange tannlegekontor gir pasientene et spørreskjema om ulike spørsmål når de kommer til første time,hvor de kan oppgi en del informasjon som kan være nødvendig i forhold til tannhelsen. På den måten kan det kanskje være med på å gjøre det litt lettere for enkelte pasienter som synes det er vanskelig å fortelle om det.

Jeg synes det er rart at tannleger ikke får opplæring,at det er en del av utdannelsen,om spiseforstyrrelser,med tanke på at nettopp tennene tar så mye skade av oppkast. Det burde kanskje ha vært obligatorisk at de hadde fått litt opplæring i å forholde seg til pasienter med spiseforstyrrelser i tannbehandling. Ikke alle pasienter tar det opp med tannlegene sine så sant det ikke er tegn på skader,og andre igjen vil kanskje ikke at det skal være et tema. Men samtidig er det en stor fordel av tannlegen kan gi gode tips til å forebygge videre skader som kan oppstå. Tennene skal man jo helst leve med resten av livet,og da er det jo greit å ta med seg gode råd og anbefalinger fra tannlegene. De vil også det beste for pasientene sine. Ikke minst er det himla dyrt å gå til tannlege,med mindre du er under 18,eller får det dekt fordi du kommer innunder hjemmetjenesten f.eks. Private tannleger koster flesk,og det kan fort føre til store utgifter. Da vil man jo helst prøve å få redusert skadeomfanget og forebygge videre skader. Nå har det jo lenge vært snakk om et ønske å få en ordning hvor man kun betaler en egendel på lik linje som ved helseforetak,og jeg håper virkelig at det en dag går i boks,det er jo tross alt tannhelse.

Jeg synes det er veldig flott at tannlegen min involverer seg i problematikken spiseforstyrrelser,at han gjerne ønsker å vite mer om det,og spør rett ut om det han lurer på,hva det enn måtte være. Jeg hadde aldri kunne følt meg vel med å gå hos han om han ikke hadde hatt forståelse. Nettopp fordi han viser interesse,så føles det veldig greit å gå der,at jeg kan være så åpen om det. Vi har en veldig god kjemi,noe som også er med på å redusere tannlegeskrekken. Han er rolig og hyggelig. Spør om det går greit,og tar seg god tid,for han vil gjøre det skikkelig. Han er også veldig grei når det kommer til å få betalt regningene. Siden det koster så himla mye for hver behandling,så blir det fort veldig dyrt. Men som han sa til meg,det viktigste er ikke at jeg betaler alt der og da,men at jeg godt kan dele det opp og betale det jeg har råd til. Det viktigste for han er at han får fikset tennene mine skikkelig. «Alt for kunden» behandling. Han er alltid blid og hyggelig,og smiler mye. Det inngir ro,og gjør at jeg kan slappe av. Jeg har fortalt at det ikke er noe jeg liker ved å gå hos tannlegen,så den første gangen jeg hadde time,så beroliget han meg med at jeg hvertfall ikke skulle dævve oppi hans stol. Det var jo greit å vite. Til tross for at jeg har gått gjennom mye allerede,så har det gått veldig greit. Ingen store smerter eller plager som han ikke har kunne gjort noe med. Jeg hadde ei tann som holdt på å ta knekken på meg,og som var den utløsende faktoren for at jeg i det hele tatt kom meg avgårde til tannlegen,den plaget meg en del til tross for rotfylling,men etter 2 eller 3 antibiotika kurer,så ble det helt bra.

Jeg har fortsatt igjen de største behandlingene,som å bygge bro og få krone på fortennene,men forhåpentligvis vil det gå like smertefritt. Så lenge han er så rolig og forsiktig som han er,så vil nok ikke det bli så altfor ille vil jeg tro (håper jeg). Ikke alle tannleger er som han,ikke like forsiktige og forståelsesfulle,og nettopp på grunn av det,så mener nå hvertfall jeg at tannleger burde hatt problematikken spiseforstyrrelser som et tema i utdanningen. Når ikke alle tannleger vet hvordan de skal forholde seg til pasienter med spiseforstyrrelser,vite hva de skal si og hvordan de skal gå fram,så hadde det vært veldig greit å fått en liten gjennomgang av det. Så er det da videre opp til pasienten hvor mye han/hun ønsker å fortelle/dele.  Men det burde helt klart vært en fordel at tannleger hadde hatt litt innsikt i sykdommen.

 

Advertisements

36 thoughts on “Bør tannleger ha innsikt i spiseforstyrrelser?

  1. Høres ut som du har en god tannlege! 🙂 Jeg har flyttet så mye de siste årene at jeg ikke har fått innkalling til tannlegen. Fem år siden sist, tror jeg, men om snart ett år er jeg 18, og da vil jeg helst unngå store regninger. Må vel få kommet meg dit før den tid – liker ikke!

  2. Høres ut som verdens beste tannlege! Kanskje jeg hadde greid å gå til tannlegen hvis jeg visste at den jeg skulle til var så hyggelig og forståelsesfull.

    Jeg synes uansett at du er supertøff som tør å dra til tannlegen, for meg er det ganske utenkelig 😛

    *klem*

  3. Jeg tenker at det må være opp til pasienten om man vil ta opp årsaken til syreskadene. Tannlegen skal jo ikke behandle årsaken til syreskadene, så jeg skjønner ikke helt hva de skal lære å spørre om, så lenge de tar opp at eventuelle syreskader må behandles. Hvis en tannlege får inn en pasient med betydelig syreskader, og kanskje spør om pasienten har noen formening om hva syreskadene kommer av, hva mer mener du tannleger bør spørre om da? De skal jo ikke behandle årsakene til skadene, bare skadene i seg selv. Det er jo ofte vanskelig å inngå samtaler under behandling også.

    • Nei,det er selvsagt ikke de som skal behandle spiseforstyrrelsen,det sier jeg heller ikke. Og akkurat det så også min tannlege. Det jeg mener er at OM pasienten ønsker å oppgi årsak til syreskadene,så kunne det vært en fordel for tannleger å hatt litt innsikt,sånn i forhold til å forholde til pasienten og sykdommen. Nå vil jeg også understreke det jeg skriver i innlegget her,at dette var noe jeg snakket med min tannlege om. Han sa at de ikke var opplært til hvordan de skal forholde seg til pasienter som ønsker å fortelle det. Redd for å spørre,eller si noe som ville oppfattes feil,eller ubehagelig for pasienten. See what I mean? Ikke noe snakk om at de skal behandle sykdommen,men komme med anbefalinger og forebyggende råd. Det er faktisk ikke alle som vet hvor stort skadeomfanget KAN bli. Man kan alltid prate både før og etter tannbehandlingen,det er ikke snakk om lange utredninger,men å være informativ.

      • Aha, skjønner. Skjønner og at dette kan være vanskelig for de. Folk med spiseforstyrrelser er sikkert på ulike stadier i sykdommen, og depresjon følger vel ofte med, og hvor man er psykisk kan vel avgjøre om man er villig til å svare osv. Kan skjønne det er veldig vanskelig for tannelger å vite hva/hvordan de skal spørre, når problemet er psykisk og tannleger er praktisk utdannet. Hvordan vil dere at tannleger skal gå fram da? Og hva vil dere at de skal spørre om? Informasjon er jo bra, men kankskje de er redd for å gjøre vondt verre ved å informere om hvor ille tennene kan bli, siden pasienten ofte har det ille psykisk. Vanskelig problemstilling altså..

      • Jeg har ikke noe problem med å prate om det,det var det første jeg fortalte,fordi skadeomfanget var så stort. Da kunne det umulig ha vært bare pga brusdrikking f.eks. Nå kan jeg bare svare for meg selv,men når det kommer andré pasienter med like store skader som har vanskelig for å fortelle noe,ofte fordi de skammer seg,så hadde det vært en fordel,mener jeg,at tannleger kunne hatt litt erfaring i det å f.eks kunne fortelle pasienten at det er trygt å fortelle det,at de har taushetsplikt,at det ikke er de som skal behandle,eller viderebringe problemet til andré instanser,eller rett og slett kunne si noe sånt som: nå ser jeg at du har store syreskader,kan jeg spørre om det skyldes sykdom eller andré årsaker? Det er ikke min oppgave å behandle den biten,men det hadde vært nyttig for meg å vite,med tanke på din tannbehandling..Ja,noe i den retning. Mange spiseforstyrrede kvier seg for å gå til tannlegen fordi skadene er så store fordi de skammer seg. Derfor hadde det også for dem kunne vært beroligende å vite at tannleger ikke er ute etter å fordømme,eller vil viderebringe informasjon,eller hva de enn er redde for. Det er trist at mange unngår å gå til tannlegen pga skam. Skadene vil jo dermed øke enda mer i omfang.

  4. «Bør tannleger ha innsikt i spiseforstyrrelser?» sier overskriften. Hmm, ja og nei. Problematikken bør antageligvis nevnes under studiet, men jeg tror at veldig VELDIG mange sykdommer påvirker tenner. Både sykdommer og div behandlinger, så hovedfokuset går vel på hvordan de forskjellige tilstander skader tenner, og hvordan fikse dette. Blir antageligvis vel mye om studiene også skal omhandle hvordan man skal omgås de forskjellige pasientene med de forskjellige sykdommene. Det er vel et område hvor hver enkelt tannlege bør lære seg på egeninteresse, slik din eminente tannlege gjør. Husk, de får kanskje enda mere raringer i stolen sin i løpet av en uke, enn hva en drosjesjåfør får i bilen sin. Så tannleger med litt sosial intelligens er nok en fordel for dens egen hverdag. Tror du ikke?

    Selv så er jeg så heldig at tannlegen min samtidig er en tannfè, han vet alt. Også har han søte små vinger 🙂

    • Jeg mener ikke at de skal ha spiseforstyrrelser som eget fag,men lære litt generelt. Også litt om hvordan de kan forholde seg til pasienter med sf. Les svaret jeg gå pjuski.

  5. Jeg har angst for tannlege og har også dårlig tanhelse, nok pga angsten og diverse i barndommen som også ødela.. Høres ut som en dyktig tannlege og det at de viser interesse for å lære om det er kjempe bra.. 🙂

  6. Synes det er et godt spørsmål du stiller der! Og jeg må innrømme at jeg ikke har peil på hva jeg synes. Bør tannlegen involvere seg og oppfordre til å søke hjelp, eller skal tannlegen fikse tenner og ferdig med det?..
    don’t know..
    Det er i alle fall bra at du har en tannlege du liker! Og at du klarer å være åpen nok til å bidra til at han får bedre kunnskap om problematikken er jo supert.
    Håper du nyter søndagskvelden 😉

    • Nei,det er ikke helt godt å vite i grunnen om de burde hatt litt mer innsikt i det,men jeg personlig mener det..Og ja,jeg synes det er veldig bra at han interesserer seg sånn 🙂
      Takk det samme Solveig ❤

  7. Så bra at du har en tannlege som forstår. Bra tannleger er viktig. Han jeg går til er også veldig grei. Men jeg håper jeg slipper å se han på en stund nå. Håper det blir billigere å gå til tannlegen etterhvert, for tenner er jo også en del av helsa vår.

  8. Har ei venninne som studerer odontologi, og jeg spurte henne om de lærer noe om spiseforstyrrelser. Hun sier at de ikke har lært noe hittil, men hun har fortsatt et par år igjen og hun håper at de lærer noe om det, for hun mener at det er viktig.. Og tannpleie ER veldig dyrt.. -.-»

  9. Så bra med folk som er interessert i å lære! Er forsåvidt veldig enig med deg i at tannleger burde lære om spiseforstyrrelser. Jeg har veldig tannlegeskrekk, men har heldigvis vært så heldig å ha en skikkelig flink tannlege de siste årene. Hun vet om bulimien, så når jeg etterhvert har fått syreskader så vet hun hva som er grunnen. Det er utrolig hvor mye det hjelper på angsten å ha en grei tannlege som man stoler på og kan snakke åpent med!

    Reguleringen som jeg har derimot, den sliter jeg skikkelig med. Den løsner hele tiden og må inn å fikse på ting nesten hver uke….Kjempeflaut og jeg er alltid redd for å få kjeft….Det er jo hovedsaklig pga. bulimien det skjer liksom, men det vet jo ikke de.

  10. Jeg vil jo tippe at en del tannleger allerede vet om dette? Kan bare innbille meg at det er en del av det de lærer.. Ikke om spiseforstyrrelser kanskje, men at de vet at det kan ødelegge tenner? Sånn som rus ødelegger tennene på narkomane, og de som går fast på enkelte medisiner..

    • Min tannlege visste ikke så veldig mye,men det han sa han var mest usikker på er det med å gå fram for å EVENTUELT ta opp problemstillingen med pasienten,og snakke med h*n om de er villige til å snakke om det.

  11. Jeg synes absolutt at tannleger burde fått opplæring rundt dette, siden det ofte er hos dem en spiseforstyrrelse kan oppdages først. Jeg synes det burde vært obligatorisk at de fikk kunnskap og lærte hvordan forholde seg til en som kom inn med tydelige syreskader. Kanskje mange kunne fått hjelp mye tidligere dersom tannlegen visste hvordan h*n skulle forholde seg. Jeg synes også det burde vært regler i forhold til økonomi, slik at de som har store utgifter pga dette fikk det dekket. En spiseforstyrrelse er en sykdom og det er urettferdig at man må ut med så masse penger på tenner i tillegg.. Dette gjelder jo også mange andre. Overgrep hos barn kan også fanges opp tidlig, om tannlegen visste hva den skulle se etter..
    Er godt å høre at du har en så god tannlege da! Man trenger det..
    Klem ❤

    • Exactly..Ja,får virkelig håpe at det blir sånn med tannlege som det er med helseforetaket ellers,at man kun betaler egenandel…man blir ruinert. JEG blir ruinert…gawd..

  12. Fantastisk reaksjon fra din tannlege. Min tannlege fikk bakoversveis av medisinene (da jeg endelig var tøff nok til å fortelle), jeg har ikke vært like åpen som deg. Det koster dyrt. Men nå, med en diagnose og med medisiner som jeg vet ikke er bra for munnen blir det kanskje annerledes. Hvordan gikk du frem? For jeg regner jo med at endel blir dekket pga diagnosen din. Leste et sted at det er ganske mange prosent en får tilbake hvis bare bulimi-diagnosen er der, eller anoreksi er vel også «bra nok» i denne sammenheng. Nå er en av venninnene mine tannlege, så jeg får litt tips derfra, det er greit 🙂

    Nå er det ikke lenge til Modum. Datoen, hva var nå den? Fått gjort alt du skulle ha gjort før avreise? Hvordan blir det med bloggingen? Jeg syns å ha lest at de ikke syns noe om blogging hos pasienter, men vet jo også at pasienter har blogget under oppholdet. Syns å huske at Tuva gjorde det i fjor. Hvis du ikke skal blogge kommer jeg virkelig til å savne deg. Syns også det er spennende å høre litt om hvordan selve opplegget er på modum, de er tross alt beryktet for å være ganske gode.

    • Det første jeg så var at det så ut som et katastrofe område i kjeften min,og at det skyldes min sf. Så også at jeg går på medisiner som gir munntørhet. Få ordnet deg papir fra legen din som kan dokumentere sykdom og medisinbruk. Du vil få noe reduksjon,men det avhenger hva som trengs å gjøres.

      Skal legges inn den 5.okt.,så jah,bare 9 dager igjen,grøss. Har fått ordnet en del praktiske ting,men ikke begynt å pakke ennå. Ja,Tuva blogget,så skal prøve å få til det ja 🙂

  13. Veldig godt spørsmål det der, Laila. Jeg kan ikke uttale meg fra et subjetivt ståsted, men objektivt sett så synes jeg de burde de ha et visst innblikk i en spiseforstyrrelse sin innvirkning på tannhelsen. Jeg er egentlig overrasket over hvis/at de ikke har det.. I dagens samfunn er det vel like aktuelt som andre sykdommer som ødelegger miljøet i munnen, skulle man tro. Men jeg kan allikevel godt se for meg at ikke alle ønsker å snakke like åpent med sin tannlege om spiseforstyrrelsen som du gjør 🙂

  14. Høres ut som du har en flink tannlege 🙂 Men du – jeg er skikkelig pirkete av meg, men når du har skrevet og brukt komma så skal det være mellomrom -.- Det er skikkelig tungt å lese teksten når du bruker komma og så skriver uten å lage mellomrom. Blir liksom ikke den pausen man «trenger» 🙂

  15. Jeg har akkurat samme type tannlege, og han har vært uvurderlig! I min munn telles nå 4 implantater og 11 kroner + x antall fyllinger, så vi har tilbragt en del tid sammen de siste 4 årene, for å si det sånn. Han har kikket, boret og trukket, og ikke minst tatt ørten telefonsamtaler og skrevet brev for å krangle på mine vegne. Slike tannleger er gull verdt!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s