«Tips til å få anoreksia»

Jeg synes det er trist når jeg ser at noen faktisk søker etter tips for å få anoreksi. Det sier vel litt om synet på det å være dødelig tynn. En skulle nesten tro at det nå var såpass mye kunnskap ute om spiseforstyrrelser at ingen skulle ønske seg en sånn sykdom. Dessverre så finnes det dem som tilber en spiseforstyrrelse,og påstår at det ikke er en sykdom,men en livsstil. Mange klarer sikkert å leve på lite inntak av mat,men kroppen får ikke tilstrekkelig med næring på den måten. Den vil ikke fungere optimalt. Og sånn på et rent personlig nivå så tror jeg nok også at man av de som sier at de har det som en livsstil også sliter,men at de gjerne skjuler det nettopp for å unngå å få brukt mot seg at de kanskje er syke likevel. Det jeg ikke skjønner,er at når de velger å kalle en spiseforstyrrelse for en livsstil,hvorfor bruker de da i det hele tatt betegnelsen «anoreksi»,når anoreksi faktisk er et navn på en nervose,en sykdom? De er syk,men ikke syk? Tro meg,de er syk,om de vil det eller ei. For om de skulle prøve å begynne å spise normalt igjen,så ville de fått store problemer,fordi hjernen er så forgiftet av spiseforstyrrede tanker. Gjennomsyret i alle tankebanenen. Og når det har kommet så langt,ja så er man syk,om man vil innse det eller ei. Begynner man først å rote med maten,og lar det gå for langt,så vil man få problemer med å rette opp i problemene igjen.

Men hvorfor vil noen ha anoreksi? Nå mener jeg de som søker opp tips for å få en spiseforstyrrelse,som på søket jeg fikk opp i bloggen min her. Det som gjør at mange søker opp sånne ting,er for å få en kropp som så mange mener er helt «smashing». Ingen ville prøvd å fått en spiseforstyrrelse om de kun visste om bivirkningene og skadevirkningene en kan få. Det er ting som ikke nødvendigvis vises,så det man kan se på,og eventuelt falle for,hos en anorektiker,er det man ser med det blotte øyet. Kroppen. Det igjen viser hvor høy status det er å være tynn. Jeg synes det er veldig trist at det skal være et så stort fokus på det å være tynn. Man blir ikke lykkelig av å være tynn. Alt ordner seg ikke fordi man blir tynn. Jeg skulle gjerne ønske at det var sånn,en enkel vei til lykke er vel noe mange av oss ønsker oss. Men det er dessverre ikke sånn det fungerer. Anorektisk tynn= forferdelig, stemmer nok mer. Null energi,en kropp som svikter deg,organer som svikter deg,et skjelett som pulveriseres,du mister menstruasjon og øker muligheten din for aldri å kunne få barn. Du vil gå rundt og fryse konstant,tunge og vonde tanker vil sakte men sikkert spise deg opp innenfra. Du vil isolere deg fra omverdenen,fordi all tiden din vil du bruke til å planlegge trening og måltider og regne kalorier. Og når du kommer deg ned til vektmålet ditt,så vil du uansett ikke være fornøyd,fordi du føler deg fortsatt usansynlig feit.

Jeg synes heller dere burde søke opp tips for å unngå anoreksi eller bulimi. Å søke opp tips for å få en spiseforstyrrelse er virkelig ikke noe å hige etter. Kanskje tror du som jeg gjorde,at jeg kan slutte når som helst,bare jeg når den vekten jeg ønsker først. Men du skjønner det,at når du da kommer dit,og du skal begynne å spise normalt igjen,så vil kroppen din ta til seg det du spiser,og vekten vil gå litt opp,så derfor må du ned enda litt til,ikke sant? Men uansett hvilket tall du kommer ned til,så må du bare ned enda litt til,sånn for å være på den sikre siden. Og sånn går det nedover i en spiral. Og i den spiralen kommer også frustrasjon,fortvilelse,depresjon,håpløshet og selvhat etterhvert som tiden går,fordi du blir aldri fornøyd med den jobben du gjør. Det vil skli ut. Tro meg. Skal du ned i vekt,så gjør det på en sunn og fornuftig måte. Sunt kosthold og trening. Kanskje kutte ned litt på kaloriinntaket,spis mer lav karbo,mer grønnsaker,kutt ned på sukker,spis fett og proteiner,ja,whatever. Bare ikke kutt ut å spise,det ødelegger mer enn det gagner. Sett opp en treningsplan i tillegg. Gjør noe du liker å holde på med. Fotball,løping,svømming,dansing,kampsport,treningssenter,hva som helst. Ved å gjøre det på den måten,så vil du få en fornuftig og sunn vektnedgang,kroppen din vil føle seg bra fordi den får mat og pleie. Og du vil føle deg bra når du får brukt kroppen din. Samtidig vil du også beholde livsgleden din,for den vil forsvinne samtidig som slutter å spise,om du velger å gå den veien.

 

 

Jeg håper at du som søkte opp dette fikk lest noe her inne som kanskje får tankene dine over på litt andre tankebaner. For din skyld så håper jeg det.

Advertisements

49 thoughts on “«Tips til å få anoreksia»

  1. Det finns desverre mange som gjør hva som helst for å bli tynne. Best å godta seg som den man er.
    *klem* ❤

  2. Så flott at du tar deg tid til å veilede, Laila. Det er trist å vite at mange der ute «jakter» på anoreksiaen. De vet ikke hva de gjør, håper jeg.

    • Jeg kan ikke annet enn å gi råd bare…for jeg vet hvordan det er å leve med en sf…om folk tar imot rådene er en annen sak..

  3. Det er sykt, de er syke. Tenk å ønske seg syk, å lete etter tips for å bli syk… Det sier litt om samfunnets syn på anoreksi, at det er en sykdom som er verdt å bli syk for. Tror ikke folk forstår at om man først begir seg ut på det der så føler en seg aldri tynn nok, aldri sulten nok, aldri syk nok.

    Bra skrevet Laila! Du veit å sette ord på ting 🙂

    • Ja,det er trist at folk ønsker seg syke,istedenfor å ville leve livet..en ting er når du først ER blitt syk,da sitter du hardt fast,men å ØNSKE seg syk..ja..det er trist.
      Takk Ida 🙂

  4. Hei! Et lite spmørsmål når det gjelder innleggelse. Jeg skal inn på vurdering – og da lurte jeg på; Ble DU trigget av de andre du var på vurderingsopphold sammen med? Feks hvis noen var tynnere enn deg, spiste mindre etc…? Du er forresten en inspirerende bloggskriver som kan kunsten å balansere alvor og galgenhumor 🙂 HAHA keep going, Laila! STYRKEKLEM

    • Vel,som spiseforstyrret blir man vel alltid trigget av å være sammen med andre som er tynnere,man ønsker seg dit selv…så det kan jeg ikke nekte for at jeg ble. Men jeg vet jo også samtidig at de er veldig syke,og sliter,og på den måten er vi på likefot. Det var vel kun en av dem jeg var der med som spiste skikkelig lite,men når vi blir innlagt så gjelder den samme kostlisten for alle sammen,uansett diagnose,så det vil ikke bli noe problem.
      Lykke til med vurderingsophold 🙂
      Takk 🙂

  5. Jeg får bare lyst til å gråte når jeg ser at folk søker på sånt. Det viser hvor lite folk vet om hva anoreksi egentlig er.. Det følger ganske mye mer med en sånn diagnose enn at du blir tynn, og det tror jeg det er mange som har godt av å bli minnet på. Flott at du skrev dette innlegget!

  6. Veldig enig. Det er utrolig trist at mennesker ønsker få en spiseforstyrrelse. Veldig bra skrevet Laila! Stå på videre!
    KLemmer ❤

  7. Jeg lurer på en ting, men du kan godt svare her inne (hehe..); pleier du å blø neseblod når du kaster opp? Jeg har gjort det Hver gang jeg har kastet opp de tre siste dagene. Blir jo såklart GAL av det, fordi det stopper meg fra å «gjøre meg ferdig», blir jo litt ubehagelig av selvsagte grunner. Samt at jeg syns det er litt ekkelt. Blødde neseblod ganske mye da jeg var lita, men det avtok etterhvert.
    Vet jo at det blir høyt trykk i blodkarene når man står sånn opp ned og holder på men.. Har du noen erfaring? 😛
    Dessuten får jeg lit hjertebank rett etterpå, men det er vel også litt vanlig. Er liksom ikke sånn at jeg ville tatt det opp med legen, fordi jeg vil jo ikke være hypokonder heller! Man blir jo lett det når man får vondt et sted og har google i nærheten 😉
    Nå setter jeg all min lit til deg, haha!

    • Har faktisk aldri opplevd,så kan dessverre ikke svare deg,men pga trykket,så kan det jo være at du sprenger noen kar en eller annen plass…Nei,du må nok bare slutte å kaste opp,for det er jo bare å stoppe you know…høhø

  8. Jeg blødde veldig mye neseblod en periode(hver dag over flere uker)…Min teori er at når man først har sprukket et blodkar/fått sår e.l så skal det mye til for at det skal få grodd skikkelig om man kaster opp på daglig basis..

    Husker ikke helt, men tror det gikk vekk når jeg klarte la være kaste opp noen dager.

  9. Huff, er det virkelig noen som ønsker det? Er utrolig trist at vi lever i et samfunn hvor noen faktisk ønsker å få spiseforstyrrelser for å få en «perfekt» kropp 😦 Det er trist at folk ikke forstår at man ikke får en flott kropp av å sulte seg (ikke vondt ment) men man får en sunn kropp ved å spise nok og trene. Utrolig fint at du tar opp et så viktig tema!

  10. Jeg syns også det er helt merkelig! Men hvis det er sånn, så burde jo det også være folk som søker på «tips til å få kreft», «tips til å få diabetes», «tips til å få psoriasis». Sykdommer som preger hverdagen uansett om du vil eller ei.

    Jeg tror kanskje dette drøye søket om anoreksi for de fleste er «uskyldig». Søken på «rask vektnedgang». Det er jo logisk, da! «Hun har anoreksi, hun er kjempetynn, da vet hun sikkert hvordan jeg kan gå ned tre kilo på en uke!». Jeg kan ikke fatte hvordan folk setter seg ned etter en lang dag på skolen/jobben for å finne en oppskrift på å få en dødssykdom.

    Ditt siste avsnitt fikk meg til å smile bredt sånn som dette –> =DDDD
    Go you!

    • Mange søker nok smarte og lettvinte vektnedgangstips ja,men da havner de nok dessverre på feil plass når de kommer inn hit. Jeg deler ikke ut sånne tips.Dessverre finnes det jo altfor mange tips ute på internettet…Men jah,trist.
      Thank you girlie 😀

  11. Eventuelt: Tenk over hvorfor du vil ned i vekt. Er du egentlig overvektig, eller har du et følelsesmessig behov som du tror kan dekkes ved å påvirke kroppen? Ta kontakt med fastlege.

  12. En del av meg tenker at dette er helt sykt. En annen del forstår det veldig godt. Jeg tror ikke det er mulig å vite hvordan det er å ha en sykdom før man har hatt den selv.

    Jeg har vært der selv. Jeg har ønsket meg diagnoser, jeg har villet være sykere enn jeg er, jeg har villet være den sykeste, jeg har villet ha flest mulige symptom på at noe ikke er som det skal. Bare ved å være verst har man rett på hjelp har hjernen min fortalt meg, og da må man jo selvsagt ønske og etterstrebe å bli enda verre enn man er..

    • Ja,ikke sant..men det er trist at det skal være sånn…at man må gjøre seg så syk for å bli sett…og ikke minst hørt…

  13. Jeg har faktisk fått spørsmål på melding i bloggen min om hvordan jeg klarte å få bulimi!!!! HALLOOOO!!!! Jeg ble først kjempesint og tenkte hva i all verden dette var for menneske. Men etter å ha tenkt meg om ble jeg veldig trist. Det er så synd at «folk» kun ser det at mange av de som har spsieforstyrrelser blir veldig tynne. Selv er jeg ikke tynn! (..og da er det ikke sf som snakker faktisk, det er fornuften……) Jeg er ikke tynn, men har en spsieforstyrrelse. Jeg var tynn i en periode, men sf kan være så mye….og kødder man først med maten, så vet man aldri hva man ender opp med….. MEN, at det enten man har anorexi, bulimi, overspising eller andre sf er noe særlig glamorøst og at det gjør deg lykkelig……det er jo laaaaangt fra sannheten. Men dette synes jo sjelden utenpå. Bare så synd at dette ikke er bildet wannabeene ser…………

    • Ikke sant,det finnes så mange ekstremt tynne anorektikere der ute,typ døden nær,tror ikke akkurat de er mye lykkelige liksom…de som ønsker seg en spiseforstyrrelsen for tynnhetens skyld skulle virkelig ha sett bilder av verstingene…er trist og sørgelig syn…

  14. Uff, jeg har vært den typen som var pro-ana. Det er ekkelt å skrive det her, men jeg trenger å være ærlig, og din blogg er det rette stedet. Jeg gikk i første klasse på VGS (2008) da dette skjedde. Men etterhvert forstod jeg galskapen, og spiste normalt igjen; å være tynn fristet ikke, sonder, magesmerter og dårlig søvn fristet ikke, håravfall var uaktuelt, herregud, hva tenkte jeg på!

    Så, i mars i år, fikk jeg kjæreste. Og jeg følte meg tykk, og fratatt gleden av å kunne være for meg selv, enda jeg var glad i ham. Jeg begynte å slanke meg. 12 kilo ned. Tynn. Svak. Tretthetsbrudd i foten grunnet treningen. Sykehus. Treningsforbud. Kostliste. Et rent helvete.

    Jeg synes pro-ana sider er grusomme, og det er synd at uansett hvor mye man sletter og stenger sidene, så popper det opp nye.

    • Ikke sant,hadde de bare sett bildet bak virkeligheten,så tror jeg kanskje mange som søker sånne sider,og har sånne ønsker hadde tenkt seg om to ganger…Men sånt oppdager man gjerne ikke før man sitter i fella..da angrer man..

  15. Nok en gang et veldig godt innlegg Laila.
    Det er trist at samfunnet vårt i dag forguder den tynne kroppen så høyt at det ikke er «bra nok» å være seg selv. For det er det, det er bra nok å være seg selv, med en kropp som er glad og fungerer! Å være kvinne med former og livslyst burde være det man higet etter. Ikke et utsultet skjelett med null livsgnist. Bare fordi det liksom er det som er pent..

  16. Jeg tror at de som ønsker på seg anoreksi allerede er litt syke. Det må være en grunn til at de vil bli så tynne. Kanskje på grunn av veldig lavt selvbilde eller tomhetsfølelse. Jeg har faktisk tenkt tanken selv, men jeg har lest nok av blogger og annet om livet med spiseforstyrrelser til å kjempe imot tankene. Jeg har tenkt at jeg ville få en finere kropp som var bedre å være i, en kropp jeg kunne like og som andre kunne beundre meg for, og jeg har tenkt at det ville være noe å leve for, noe å konsentrere seg om.Om du skjønner. Som den perfeksjonisten jeg er, har jeg også beundret den disiplinen jeg tenker man må ha med en slik sykdom

    Jeg vet veldig godt at det er utrolig dumme tanker, men de kommer likevel, og jeg tenker at det kanskje er sånn for mange andre også. Hadde jeg hatt disse tankene da jeg var 13-14 år hadde jeg kanskje ikke vært moden nok til å motstå dem…

    • Nei,man blir lett påvirket og hektet når man er ung,når alt virker spennende,og man i det hele tatt ikke har nok info om alt…da kan fort kjøres utfor…Det ligger nok mye i det at man ser opp til visse typer mennesker,og da blir man hvertfall påvirket. Og som du sier,har man dårlig med seg selv i tillegg da,så er det lett for at man havner i fella..dessverre

  17. Laila! Så utrolig bra skrevet. Dette kan (bør!) få en hver til å tenke seg om.
    Jeg tror at det kan være slik som du sier, at de som lever med at de sier at det er en livsstil, egentlig undertrykker sannheten både ovenfor seg selv og de rundt enn.

    Jeg må innrømme at jeg var på en google reise etter noe type dette nå, da innlegget ditt kom opp. Jeg er ikke pro -, men når man sliter med spiseforstyrrelser så søker man gjerne opp alt mulig.. Sluker alle tips med øynene og syr igjen munnen (til man får en sprekk). Søket nå, var etter forslag til matprodukter. «For HVA er «trygg» mat, sånn egentlig..?»

    • Skjønner, man søker jo sev om man ikke er pro…fordi,.jah…man er syk…Trygg mat for MEG er ikke mye akkurat…men..knekkebrød, yoghurt, frukt, grønnsaker, nutribarer, salat, suppe….Det varierer fra person til person, og det er mat man føler seg trygg på, som er greit å spise og beholde…

  18. jeg søkte på tips for å få anoreksia, fordi jeg vil ha tips. så kom jeg inn her fordi jeg vil bli tynnere enn jeg er, vil ikke bli sånn anoreksia for da ødelegger man seg selv, vil bare ha bitte litt spiseforstyrrelse/på grensen til undervektig, men ikke for tynn.

  19. Hei du, utrolig flott blogg. Du er veldig flink, skriver utrolig bra og virker veldig snill! Jeg fant bloggen gjennom en engel uten vinger sin blogg. Jeg har lest gjennom den bloggen mange ganger. Ei utrolig flott jente. Men så oppdaterer hun aldri. Jeg blir så nyskjerrig på hvordan det går, om hun lever den dag i dag? Teit å spørre deg, men jeg tenker så mye på det, og tenkte det var verdt et forsøk å spørre deg, hvis du vet det? 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s