Vil jeg klare å akseptere kroppen min en dag?

Akkurat nå så klarer jeg ikke forestille meg at jeg en dag skal klare å akseptere kroppen min,om den er slik eller sånn. Jeg har store problemer med å like kroppen min sånn den er nå,for jeg ser bare feil med den uansett fra hvilken vinkel jeg ser den fra. For mye mage,for mye lår,for brede hofter,for mye overarmer. Ingenting ser bra ut. Jeg blir ofte sittende å se på lårene som breier seg ut når jeg sitter,på magen som buler ut,jeg har bare mest lyst til å skrumpe helt inn,sånn at jeg slipper å se kroppen,slippe å forholde meg til hvordan den ser ut (den ser ikke ut) Problemet er bare det at jeg må forholde meg til kroppen min hver eneste dag. Hver gang jeg ser meg i speilet,så snur og vender jeg,i håp om at den ser annerledes ut enn sist gang jeg så i den,en halv time tidligere. Når jeg skal være på Modum i 3 måneder,og spise full kostliste hver eneste dag,så kommer selvsagt vekten til å gå opp. Fyke i været som en rakett på speed. Den kommer sikkert til å stabilisere seg en eller annen plass,men det vil si at den vil stabilisere seg på en vekt som er en god del høyere enn hva den er nå,og når jeg ikke liker den sånn den er nå,så vil jeg få store problemer med å akseptere den sånn den kommer til å bli.

Jeg vet at en stor del av oppgaven de på Modum har,er å få meg til å akseptere vektoppgangen,og gi meg et annet syn på kroppen,og at kroppen faktisk trenger næring for å funke optimalt. Men når jeg har så store problemer med min egen kropp,mitt syn på egen kropp,så vet jeg at jeg vil ha store problemer med å klare dette her. Jeg klarer ikke se for meg at jeg skal bli fornøyd,at jeg skal føle meg vel i kroppen min. At jeg kommer til å godta meg selv akkurat som jeg er,eller vil bli. Det er lett for dem som er blitt frisk nå å si til meg at det vil bli bedre,for joda,det er det sikkert,men nå tenker jeg utifra hvordan jeg tenker og føler det her og nå. Jeg må bare jobbe meg fram og bli overbevist selv før jeg våger å tro på at jeg kanskje en dag skal klare å bli fornøyd.

Jeg har planer om å pakke med meg store klær når jeg reiser avgårde,sånn for å føle meg komfortabel samtidig som jeg vil føle meg ukomfortabel med vektoppgangen. Jeg klarer ikke å gå med trange klær så lenge vekten skal opp. Jeg må ha noe å skjule meg i. Gjemme vekk skammen når kiloene legger seg på. Når magen eser ut,når lårene deiser sammen,når hoftene vider seg ut. Jeg får lyst å grine bare ved tanken. Jeg er redd for å legge på meg nettopp fordi jeg kommer til å føle meg så fordømt ukomfortabel med kroppen min. Når jeg hater den så sterkt nå,hvordan vil det da bli når vekten kommer til å bli så mye høyere av å være innlagt? En ønsketanke veldig mange spiseforstyrrede har når det kommer til å bli frisk,et at vi gjerne kan bli frisk,så lenge vi slipper å gå opp i vekt. Det hadde virkelig vært a dream come true.

Og så innimellom får fornuften et aldri så lite innspill da,why do you even care?? Det er bare en kropp. Hvem andre enn du gidder bry deg om hvordan du ser ut??

Bildene er lånt fra tumblr,and says it all…

Advertisements

32 thoughts on “Vil jeg klare å akseptere kroppen min en dag?

  1. Å forholde seg til kropp er ikke enkelt her heller.. kropp er skikkelig, skikkelig vanskelig. Her handler det jo ikke om pga vekt, men kroppen i seg selv, allikevel blir det jo mye likhet. Jeg vet hva jeg må for å få det bedre, jeg må jobbe hardt med å endre de ubevisste tankene, altså kognitiv terapi. Istedetfor å hele tiden si til meg selv «å så ekkel, skitten, fæl,» kroppen er så må jeg si det motsatte.. Jeg sier ikke at jeg klarer å gjøre det enda altså, jeg bare vet at det er det jeg må gjøre for å like kroppen bedre.. Skjønner ihvertfall mange av de følelsene der.. *sukk*

  2. Jeg skjønner SÅÅ hva du mener.
    Jeg tror, eller behandleren min sier 😛 at når apisefortyrrelsen blir mindre, og de friske tankene etterhvert tar mer plass, så vil fokuset på kropp og vekt bli mindre. Det vil rett og slett bli skiftet ut med ting som faktisk er verdt å bry det korte livet vårt med.
    Såh, jeg ville bare skrive det til deg.
    Jeg VET det kjennes komplett umulig ut at man noensinne skal gå gjennom en time, eller kanskje til og med en dag eller enda mer uten å bry seg videre mye om hvordan kroppen ser ut eller tallenes tale denne gang.
    Jeg håper og tror på at du vil komme dit kjære deg ❤
    klem Nexi (majamalie)

  3. Det er kanskje tankeganger der som må snu først, vet ikke? Men det er jo i hodet det ligger vil jeg tro. Håper de på modum er best på akkurat det.

  4. Kropp er altoppslukende både før, i og etter sykdommen. Er man ikke fornøyd med livet og kroppen så er veien tilbake til helvete kort. Det vet jeg alt om fordi jeg har vært en frem og tilbake bulemiker i 14 år, men jeg har aldri bitt så tynn som det du er. Jeg har liksom fått noen gode perioder som har gjort at jeg har hoppet av sykdommen før det ble kritisk. Etter at jeg gikk opp 34 kilo under graviditeten med guttungen så måtte jeg se anderledes på ting. Jeg måtte innse at kroppen min ikke eide meg, men jeg eide den. Det var mitt ansvar å ta vare på kroppen min og det var mitt ansvar å ta ansvar for mine egne handlinger. Dårlige dager har jeg ett par ganger i året. Da kommer gamle dager tilbake og enkle løsninger blir fristende, men jo mer jeg jobber med meg selv og kroppen min, jo mer kontroll får jeg. Jeg blir kontrollert nå som jeg er på vei ned de siste kiloene, faren for at jeg ikke skal klare å stoppe er der, men jeg føler alikevell at jeg vet når jeg skal stoppe og blir bare er mer og mer gla i meg selv og kroppen min

    Jeg tror vektoppgangen vil få deg på andre tanker. Den vil få deg til å bli gla i deg selv på en annen måte og få deg til å se deg selv slik vi andre ser deg og ikke slik du ser deg selv. For du er fantastisk herlig Laila. Med galgenhumoren din og dine rett fra levra tanker. Den du er forsvinner ikke selv om du blir frisk, men den du er vil være mer viktig enn sykdommen, for en gangskyld. Jeg unner deg dette. Jeg unner deg å slippe å slite med vonde tanker om kropp som må dyttes vekk med etegilder. Livet skal bestå av mer enn mat og oppkast, og tanker om kropp. Og nå er det din tur til å måtte bruke fantasien for å fylle opp alle de timene som blir ledige når du blir frisk!

    • Takk for langt svar Ane 🙂 Tiden får bare vise hvordan det blir. Dette er jo tanker jeg sitter med her og nå,ting kan jo selvsagt forandre seg underveis i innleggelsen 🙂
      klemmer

    • Jeg skulle ønske jeg hadde noe fornuftig å si til deg……

      Nå spør jeg et direkte spørsmål, alltid fælt med å stille slike spørsmål, men er du virkelig motivert? Til å gå ned på bullemien ? vet ikke om du er på den siden eller Anorexia siden? Men er du motivert til å få jobbet deg ut av dette, eller kommer du til å slanke bort «modum» kiloene når du kommer ut?

      Hvis du ikke er motivert, så er det jo nesten det samme som selvskading å legge seg inn, ut å begynne igjen, inn igjen å slik gikk tiden 🙂

      Du trenger ikke å svare meg, kjære deg, men jeg vil at du skal ta disse spørsmålene å tenke over dem, for det er så utrolig mange som legger seg inn, så er de egentlig ikke motiverte å kommer ut å har en grusom tid etterpå…

      Jeg vil deg alt godt… 🙂 ikke glem det… så spørsmålene er direkte, men jeg ønsker du skal tenke godt over dem…

      Jeg er så glad for du har kommet inn på bloggen min … Du har så mye fornuftig å si, å veldig trøstende… Så vær så snill å ikke ta det negativt, men som sagt bullemi vet jeg ikke noe om, annet en jeg kjenner folk igjennom kompetanse senteret for sf, å de vil slutte den ene dagen, mens andre dagen savner de den gode maten å begynner igjen…

      XX-fingrene for dette er tiden for å bli bedre ❤

      klemmer

      • Hei hei frøken 🙂 Ikke vær redd for å spør spm her,jeg prøver etter beste evne å svare på de spm jeg får. Jeg har skrevet om dette her i tidligere innlegg. Jeg sliter med motivasjonen for tiden,men det er også noe som går opp og ned når man er syk. Selv om man vil bli frisk,så er det samtidig vanskelig å gi slipp. Jeg kan være motivert i et øyeblikk,og så kan den forsvinne igjen neste øyeblikk…Jeg vil jo bli frisk,men jeg har vært syk i 16 år,så sykdommen sitter hardt fast kan du si. Jeg er ikke super super motivert,men jeg drar til Modum,og så håper jeg at motivasjonen vil komme mens jeg jobber meg fram der.

        Thank you ❤

  5. Jeg som nylig er nådd normalvekt sliter vanvittig med å akseptere kroppen min slik den ser ut nå. Jeg var vant med at bein stakk ut fra alle deler av kroppen, og jeg skal ikke legge skjul på at det er FORFERDELIG vanskelig å venne seg til en ny kropp, når man har levd i en syk kropp så lenge.
    Det gjelder vel egentlig bare å stå i det. Jeg har tro på at det helvete jeg går igjennom nå, vil avta så lenge jeg fortsetter å kjempe mot sykdommen som forteller meg at jeg skal kaste opp eller sulte meg selv ned i farlig undervekt.
    Hver dag er en kamp og derfor setter jeg enormt stor pris på den troen og det håpet som lever inni meg som tilsier at det etter mye tårer, gråt og fortvilelse, vil ordne seg og at jeg en gang kan se meg i speilet og videre godta slik jeg ser ut. Jeg forventer ikke at jeg noen gang skal være glad i utseende mitt eller kysse speilbildet mitt, men det jeg søker etter er AKSEPT.

    • Ja,jeg sliter jo bare det er snakk om en kilo eller to i oppgang,så det skal jo bli spennende å se hvordan det vil gå på Modum etter som ukene går…HORRIBLE.

  6. Skjønner deg godt.. Jeg opplever at jeg aldri blir fornøyd, det er alltid noe som kunne vært annerledes, sett annerledes ut, vært tynnere eller finere..

  7. Skulle ønske det ikke kun var ønsketenkning.. 😦
    Håper du blir frisk, og kan se på kroppen din og si «hei, jeg ser ikke så verst ut! Faktisk har jeg en veldig bra kropp!» 🙂 ❤

  8. Du er flink til å skrive. Kjenner meg igjen i innlegget. Jeg har egentlig ikke noen kontakt med kroppem min fordi jeg misliker den så fælt. Bruker bare store klær jeg kan gjemme meg i.

    Håper du lærer deg å godta kroppen din på Modum. Du ser bra som du er, selv med noen kilo ekstra!
    *klem*

    • (finner ikke kommentarfeltet ditt, så må svare på en kommentar. Sorry.)

      Jeg har slitt med kroppen siden jeg var 9 år gammel (er 24 nå). Det er lenge. Vært alvorlig syk både med anoreksi og bulimi. Ingen lett balansegang det der.. Men det som har hjulpet meg er det at jeg går lavkarbo nå.. Da har kroppen min det bra. Det som har ødelagt for meg er at jeg ikke tåler gjær, melk, gluten, sukker eller frukt. Så kroppen har jobba mot meg, blåst seg opp og fylt på med vann og ja. Dessuten, så har jeg alltid et lite oppsving i gode følelser når jeg går på skole og sånn, for det er jo så mange der ute som er større enn meg, men som virkelig er mye mer okei enn det jeg noensinne vil bli. Så tenker jeg, har det så mye å si hvordan jeg ser ut? Nei. Igrunn ikke. Men, det er en daglig kamp for å ikke dette tilbake til hverken det ene eller det andre. Jeg er litt sliten av kampen, orker ikke kjempe den lenger.. Vil alzheimer bulimi ta meg, så værsågod. Jeg spiser det jeg vil, trener når jeg gidder og prøver ta det rolig.
      Alle lykkeønsker til deg Laila ❤

      • Men du Laila, han motivasjon, han kom aldri til meg… Derfor vil ikke jeg ha behandling på slike sentre, føler jeg tar opp en plass som kunne vært gitt til en med ordentlig motivasjon…

        Nå kan det jo være konflikt i hodet mitt hva som egentlig er motivasjon 😉

        Håper du har nok motivasjon 🙂

      • Må jo bare gi det en sjanse,og jeg har tro på at motivasjonen kan komme under veis med så god kompetanse og hjelp som de har der.
        Thanks 🙂

      • Vel,jeg har i det hele tatt problemer med å spise og beholde mat,om det er kaninføde eller ei…kunne godt ha forhold meg til det sånn i etterkant av oppholdet,men tankegangen kan jo ha endret seg mye innen den tid,vanskelig å si nå..
        Takk ❤

  9. Jeg TROR(men vet ikke) at det vil bli lettere når får begynt med mere næring, og når du gir kroppen og hjernen din drivstoff slik at de kan fungere optimalt. Det er nesten umulig å skulle være 100 % overbevist og motivert når ikke alt fungerer som det skal.
    Det kommer til å bli bedre! Det tror jeg fullt og helt på!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s