Husker du første skoledag?

I dag har mange tusen smårollinger hatt sin aller første skoledag. Tråkket inn på skolegården hvor de skal tråkke sine små skritt i mange år. Her skal de sladre om hemmeligheter,klatre i lekestativene,spille fotball,leke «guttene fanger jentene»,synes at det motsatte kjønn er ekkelt,»ææsj,guttelus/jentelus»,andre skal oppleve sin aller første forelskelse,og sende blyge blikk over mot skrivepulten til den utvalgte. De har tråkket over terskelen på det rommet hvor de skal lære seg alt fra alfabetet,til om Jesus fødsel,hvilken by som er hovedstaden i Italia,innviklede engelske ord som er vanskelige å uttale. Her skal de farvelegge,klippe og lime. Her skal de knekke blyantspisser,for så å spisse dem på nytt. De skal tygge blyantene til de er helt oppspist,her skal de stryke over feilskrivinger,viske det ut,prøve iherdig på nytt igjen. De skal lære skjønnskrift,lære å skrive både STORE og små bokstaver,å skrive navnene sine i løkkeskrift. De skal like og mislike lærere,som bare elever kan. Noen kommer også til å måtte sitte sint og skamfulle utenfor rektors kontor etter en fantestrek. Atter andre skal få skjenn av lærerne,kanskje fordi de snek seg til en aldri så liten kikk mens jentene/guttene skiftet i garderoben etter en gymtime,kanskje de jukset på en prøve. Noen vil kanskje også lage riper i skrivepultene sine. De vil sende små lapper til hverandre på kryss og tvers gjennom klasserommet. Kanskje vil de kaste viskelær biter på lærerne. De har uendelig mange timer med lærdom og slit foran seg. Med årene vil de bli drittlei og mislike alt som har med lekser,lærer og skole å gjøre. Men de har ikke annet valg enn å komme seg gjennom det.

 

Første skoledag…

Da jeg var 5-6 år så hadde jeg en bestevenninne som bodde et par minutter lengre ned i veien fra der jeg bodde. Vi hang samme i tykt og tynt. Jeg vandret inn og ut av dørene der nede,og følte meg mer eller mindre som en del av familien der. Moren hennes glemmer aldri en av kommentarene mine fra den gang : «****,hva skal vi ha til middag i dag?» Jeg følte meg hjemme med andre ord. Da vi nærmet oss første skoledag,så var vi veldig spente på om vi kom til å komme i samme klasse. Vi håpet jo selvsagt på det. Den dagen vi fikk brev om innkallelse til første skoledag,fikk vi samtidig vite hvilken klasse vi kom i. Vi måtte ha fått posten sånn omtrentlig samtidig,fordi begge to hadde beinet mot den andre,og vi møttes på plenen bak huset jeg bodde i. Vi pratet nesten i munnen på hverandre «Hvilken klasse kom du i?! Jeg kom i B!» Vi sa det samtidig. Vi hoppet og danset fordi vi kom i samme klasse. Vi kjente noen som skulle gå der sammen med oss. Vi var lykkelige. Det er jo alltid trygt å vite at man kjenner noen når man skal begynne med noe nytt,spennende og skremmende. Jeg husker ikke om vi gikk sammen mot skolen,mulig vi gjorde det. Mamma’ne våre var selvsagt med oss,litt stolte vil jeg tro,for deres eldste barn skulle begynne på skole. Store barn. Jeg husker mylderet av barn og voksne som stod spredt omkring på skoleplanen. Stolte,skremte,spente,nervøse. Alle som kikket seg rundt etter andre kjente fjes. Foreldre som kjente andre foreldre. Skulle barna deres begynne i samme klasse? Mamma kjente ei dame der med en datter som skulle begynne i min parallellklasse. Min mamma,og hennes mamma ville ha et bilde av oss sammen,til tross for at jeg aldri hadde sett henne før,men vi har bursdag på samme dag. Mamman til hun som var bestevenninnen min har også bursdag den dagen,og det er vel de jeg vet om som har bursdag 6.januar. Sola skinte fra blå himmel,blendet meg,så jeg måtte myse med det ene øyet lukket,som jeg fortsatt gjør når jeg får sola i øynene.

Rektor kom for å holde tale,og alle førsteklassinger samlet seg foran den ene inngangsdøra på skoleplana. Det som vi fikk vite het «storeplana»,for de som gikk fra 1.-4.klasse. 5. og 6. klassingene hadde sin egen liten plan. Å krysse grensa var skummelt,og man fikk høre det fra de eldste om man satte så mye som en fot på streken. Rektor ønsket oss velkommen,og presenterte klasseforstanderne våre for oss,før vi fikk beskjed om hvilke rom vi skulle møte opp på. Foreldrene våre fikk heldigvis lov til å bli med opp de også. Vi fikk velge oss plasser selv,og det ville bli vår faste plass. Hun ropte opp navnene våre,og vi skulle svare !ja»,her er jeg liksom. Foreldre som smilte og var så stolte. Tok bilder og ga oss blikk som sa «dette her vil gå så bra så,ikke noe å være redd for» Men vi var litt redde og skremte likevel blant alle disse andre ukjente fjesene. Vi fikk utdelt en «rød og blå» blyant,det var en blyant hvor halve var blå,og halve var rød. Jeg tror vi fikk en sånn gummitrekant dings som man kunne tre over blyanten,for å få et godt grep når vi skulle skrive. Og vi fikk med oss en liten bok,eller et hefte,hvor vi skulle øve på skrive border. Det var den aller første hjemmeleksen vi fikk. Rett på sak. Er det skole,så er det skole. Jeg synes at læreren vi fikk virket snill,og det viste seg også at hun var det. Alle synes det var trist da hun etter noen år sluttet og vi fikk ny. Men hun likte vi vel enda bedre. Frøken som det het den gangen (aner ikke om elevene fortsatt kaller sine lærere for frøken jeg) fortalte litt om seg selv,litt om skolen,og hvordan det var å skulle begynne på skolen. At det kunne virke litt skummelt,men at det var noe alle måtte. At vi kom til å bli kjent med hverandre og at vi skulle få lære masse. Mange begynte kanskje til og med å glede seg litt,noe å se fram til. Dette hørtes jo gøy ut. Det måtte jo bare bli gøy? Å tenk så mange nye venner man skulle få! Ingen visste alt slitet de hadde på veien foran seg,og hvor mye man faktisk skulle lære. Det er kanskje like greit at førsteklassinger faktisk ikke kan forestille seg hvor lenge 9 år med grunnskole faktisk er. I dag er det jo 10-år,så vi var kanskje heldige likevel den gangen? Etter at timen i klasserommet var over,og vi kunne dra hjem,så ville selvsagt absolutt alle foreldre at vi måtte stille oss opp på trappen for å ta klasse bilde. En fin flokk med førsteklassinger som skulle begynne i 1B på Dalabrekka skole.

Skremte,nervøse,nysgjerrige,utilpasse,alvorlige og litt stolte? førsteklassinger i flotte og fine klær innkjøpt for anledningen.

Advertisements

18 thoughts on “Husker du første skoledag?

  1. Det er alltid noe spesielt når førsteklassingene skal ut i den stooore verden.. Min yngste nevø, som bor i Dk, begynte på mandag. Plutselig var han stor gutt liksom. Koselig innlegg ❤

  2. HERLIG innlegg!
    Kjenner meg godt igjen i mye at det du skriver her, ja!
    Så godt å se tilbake til.

    Jeg husker fortsatt den gule og røde ranselen min med hester på. Jeg hadde fått velge den helt selv, og var så stolt når jeg trappet opp på skolen iført den nye ranselen, skjørt, strømpebukse, lakksko og en rosa topp – alt helt nytt. håret var flettet i fine fletter med glitrende strikk i hver ende.
    Jeg skulle begynne i klasse med en del av vennene mine jeg hadde fra barneparken, og var strålende fornøyd da det ble erklært at jeg skulle begynne i klasse «1B» sammen med dem. Blå og rød penn fikk vi også utdelt, samt en vanlig blyant og et viskelær. Vi ble oppriktig glad i lærerne og assistentene våres i løpet av de første årene, husker jeg.
    Vi hadde også en slags delt uteplass – en del for barneskolen, og en del for ungdomsskolen.

    Åååh, minnene strømmer på her! Kunne fortsatt i evigheter….

    • Haha,herlig. For noen mnd siden,når jeg var hjemme i Kr.sund,så gikk jeg en tur innom barneskolen min (den ligger 3 min. unna der foreldrene mine bor) Masse minner som strømmet på da ja. Rart å gå der så mange år etterpå,og ikke minst å se på de forandringene som er gjort siden den gang..

  3. Koselig innlegg. Hadde helt glemt de rød og blå blyantene! Måtte smile når minnene fra min tid på barnaskolen kom strømmende. Det var en fin tid det!

    Stor klem 🙂

  4. Fint innlegg! Jeg hadde klart å utvikle min beloved angst allerede innen første skoledag, så jeg husker det som en helt traumatisk, forjævlig greie. Brr. Glad jeg ikke er «der» nå.

  5. Første klasse ja 😛 Husker noen glimt fra den dagen men ikke så mye dessverre. Husker at jeg hadde rød skolesekk og pennal med to etasjer! Og at jeg ble plassert helt foran i klasserommet 😛

  6. Herlig!!!

    Syns du husker så utrolig mye fra dagen… Jeg husker besøksdagen vi hadde om våren men eneste jeg husker fra første skoledag er at pappa var med i stedet for mamma. Tydeligvis en dag uten de store inntrykkene 🙂 Kjekt å lese dette innlegget.

    Men husker min første skoledag som lærer, med min første klasse, i første klasse. Da var jeg spent da!!!! Foreldre som filmet og tok bilder og jeg jeg gikk litt på tå hev og ungene var SÅ søte (det er de forresten enda).

    Morsomt å se på bildene. Litt annerledes enn i dag, dog så likt: pyntet og spent! Blusen din på øverste bildet var KUL og FIN!!! Love it! Og merkelig at SÅ mange har rød jakke/cardigan på klassebilde,tydeligvis in-fargen det året.

    • Kan tenke meg at det er noe annet å være lærer på den dagen ja,å forholde seg både til elevene og foreldrene. Men jeg tror nok at du klarer den jobben glimrende jeg da 🙂
      Ja har vel kanskje alltid vært en sånn «in» farve…?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s