«I refuse to let what happened to me make me bitter.» -Nicole Kidman-

Er du bitter overfor noe du har opplevd? For noe du måtte gjennomgå? For noe noen sa til deg? For hvordan ting var,eller hvordan ting ble? For noe som en eller annen gang har hendt deg tidligere i livet? Er du bitter? Hvordan kjennes det? Føler du deg sviktet? Såret? Skuffet? Føler du deg dårlig behandlet? Oversett? Føler du ergrelse? Er du sint? Føler du skam? Lar du det tynge deg ned og ødelegge livskvaliteten din her og nå? Klarer du ikke legge det fra deg? Klarer du ikke gå videre? Føler du,eller tror du,at det som en gang skjedde med deg for alltid vil ødelegge for deg i en eller annen grad? Tror du at du vil klare å legge det bak deg,og gå videre? Ikke at du noen gang kanskje vil glemme det,men klarer du å skyve det litt bak,og fokusere på her og nå?

Hvorfor er det vanskelig å gi slipp på bitterheten? Det eneste den gjør er å fortsette å dra deg ned i søla,tråkke på deg,stikke kniven i deg,vri den rundt,og sørger for at det aldri vil gro. Klarer du å la det såret få gro tilstrekkelig nok til at du kan akseptere arret som alltid kommer til å være synlig? Hva har du egentlig igjen for å bære nag,eller å gå rundt med den bitterheten i deg? Det som har skjedd har skjedd,du kan ikke få det ugjort,du kan ikke endre på det,uansett hvor mye du skulle ønske at det kunne ha vært sånn. Det som skjedde skulle kanskje aldri ha skjedd,det skulle ha vært unngått.Det var ikke rettferdig. Det er ikke noe som noen mennesker skulle trenge å oppleve. Det var usmakelig,det var sårt,det var vondt. Det var sykt,det var meningsløs,det var hensynsløst. Det var rått parti. Du var vergeløs,uskyldig,uforberedt. Det var ikke din skyld. Det var aldri din skyld. Kanskje var du dum,kanskje var du tankeløs,kanskje gikk du for langt. Kanskje ikke. Kanskje var du medskyldig,kanskje var det ikke ment å skulle gå så langt. Kanskje skjedde det i trygge omgivelser,kanskje kom det ut av det blå. Så du det komme? Kunne det ha vært unngått? Kunne du sagt eller gjort noe annerledes? Det får man aldri svar på. Man må kanskje sitte på de spørsmålene resten av livet,ha dem ubesvart. Lar deg sitte igjen uforstående,uvitende.

«Hvorfor meg? Hvorfor akkurat meg?» Hvorfor ikke deg? Hvorfor ikke meg? Alt som skjer,skjer ikke bare med andre. Det kan skje med hvem som helst av oss. Alle er utsatt. Man vet aldri. Man har ikke noen forsikring om at livet skal passere uproblematisk forbi,at man skal leve på en rosa sky. Men vi kan akseptere at sånn er det. Det som skjedde skjedde,vi kan ikke få det ugjort,men vi kan akseptere og gå videre. Hva hjelper det å være bitter? Noen trenger å legge skylden der den hører hjemme,det er veldig forståelig. Men for å kunne fortsette livet,er det viktig at man også klarer å akseptere,for å komme seg videre. Klare å fokusere på at man lever her og nå,og ikke i fortiden da ting skjedde. Du har kanskje all grunn i hele verden til å være bitter,kanskje trenger du å være bitter,for å holde ut,for å overleve,for å ikke bli gal. Kanskje jobber du med saken. Det er viktig at du jobber med saken. At du får hjelp med tankene og følelsene dine om det du opplevde har satt en støkk i deg,så stor at den overvelder deg,og styrer hverdagen din. Noe er enklere å akseptere enn andre ting,men glem aldri at du ikke kan få ting ugjort. Det som teller er her og nå,og det grunnlaget du skal legge for framtiden din.

Jeg klarer ikke være bitter fordi nettopp jeg fikk min spiseforstyrrelse. Jeg klarer ikke vært bitter over ting som har skjedd meg. Jeg kan være sint,frustrert,oppgitt. Men hva oppnår jeg med å være bitter? Jeg orker ikke lage meg et ekstra problem som skal dra med enda lengre ned i søla enn jeg allerede befinner meg til tider. Jeg kan kave og makke,men jeg akter ikke å la meg drukne i søla. Jeg akter ikke å la deg sluke meg,kvele meg. Jeg nekter å la fortiden dra med under sånn at søla skal trenge inn i meg og gjennomsyre hver eneste celle i kroppen min. Jeg vil holde hodet hevet,vise fingeren,rope og kjefte. Jeg gir meg selv lov til å bli sint,men aldri bitter,for det vil gjennomsyre meg,ødelegge meg,tømme meg for tårer jeg ikke akter å kaste bort på enkelte mennesker eller episoder. Ikke faen. De er i min fortid,ikke i min nåtid. Saker jeg er ferdig med,satt strek over,akseptert. Sånn var det da,sånn er det ikke nå.

Kanskje er det også episoder hvor man trenger å tilgi,få ordnet opp i,sette en strek for,bli ferdig med. Kanskje finner man ut at det er til det beste å avslutte et forhold,et vennskap,en forbindelse. Kanskje trenger man å ransake seg selv for å finne ut om reaksjonen man fikk var berettighet. Var det virkelig en så stor sak når alt kommer til alt? Overreagerte du? Følelser er aldri feil,man kan ikke alltid kontrollere dem,de kommer på impuls. Men vi vet alle sammen at det i enkelte saker er lov til å tenke før man snakker. Kanskje var det ord som kom ut feil,kanskje var det en bemerkning som var unødvendig. Kanskje var det noen som tråkket deg for nær,som prøvde å tråkke innenfor dine grenser. Visse ting kan man tilgi,andre ting ikke,men da kan det være lurt å bruke litt tid på å kjenne etter hvor mye tid og tanker du makter å bruke over fortiden. Du kan fikse på så veldig mye. Noe på egenhånd,andre ting med god hjelp.

«People can be more forgiving than you can imagine. But you have to forgive yourself. Lets go of whats bitter,and move on»

-Bill Cosby-

«Things don’t go wrong and break your heart so you can become bitter and give up. They happen to break you down and build you up so you can be all that you were intended to be»

-Samual Johnson-

(kilde: tumblr)

Reklamer

8 thoughts on “«I refuse to let what happened to me make me bitter.» -Nicole Kidman-

  1. Jeg prøver å ikke være bitter, men det er ikke alltid folka på innsiden er like samarbeidsvillige…

    Bitterhet er ikke sunt i lengden, det vet jeg veldig godt. Men dæven så vanskelig det er å gi slipp på det innimellom.

    *klemmer*

    • Så klart,skjønner det. Det kommer jo selvsagt an på hva man har gått gjennom også. Noe er enklere å komme over,mens andre ting kan sitte hardt i..

  2. Jeg må innrømme at jeg er bitter innimellom, men jeg nekter å grave meg ned i det. Jeg leste et sted at det var ok å la seg selv få føle på det, være i det, så lenge man bare klarte å legge det bort igjen, og den funker for meg. Og så liker jeg tanken om å klare å akseptere. Tilgi, nei den funker ikke, men å akseptere hva som har skjedd, at ting har blitt som de har blitt, den holder jeg på. Og som jeg pleier å si, for å se fremover, må jeg først få lov å se skikkelig bakover.
    Utrolig bra og sterkt innlegg, ikke overrasket over det da.
    Klemmer ❤

    • Ja,det er lov å kjenne på,få ut sinne og hva som enn måtte komme av følelser og tanker. Men ja,viktig at man også klarer å legge det fra seg og fokusere framover. Mange ting kan man kanskje ikke tilgi,men da er det hvertfall,synes jeg,viktig at man ikke lar seg bli dratt ned i dritten av det,eller å la den/de som har gjort noe mot deg ikke få styre deg,ta for mye plass i deg.
      Takk ❤

  3. Det er helt utrolig bra om du klarer å ikke være bitter. Om du klarer det, har du kanskej en god metode for det? Overfør den til andre tankesett.

    • Jeg har kommet dit hen at jeg faktisk klarer å tenke som så at vel,fortid er fortid,hva pokker får jeg gjort med det som skjedde back then? Nothing. Ok,leave it. Jeg tenker også på at alt som har skjedd tross alt har gjort meg til den jeg er i dag. Mye ville jeg helst ha sletta,mens andre ting ville jeg ikke vært foruten,fordi jeg nå har erfaringen med meg videre. Problemet derimot er å overføre det til andre tankesett,hvertfall akkurat nå,selv om jeg er kommet et lite stykke på veien 🙂

      • Dette var et usedvanlig godt innlegg! Som om jeg skulle skrevet det selv. 😉 Neida – men det traff meg rett i hjertet, laipai. Rett i. Ikke at jeg har en spiseforstyrrelse nå, men urettferdige ting har da absolutt funnet sted i mitt liv også – helt utenfor min kontroll – og det er ikke bare-bare å svelge slikt uten videre. Men jeg er nok ikke bitter mer. Kanskje heller litt forbanna innimellom – når jeg tenker på det som skjedde. Prøver likevel å ikke være det. Tenker at det hele skjedde av en grunn. Det gjorde meg til den jeg er i dag. Og jeg skulle bestemt mene at jeg har blitt et bedre menneske etter denne hendelsen enn det jeg var den gang. Så noe var det da godt for. 🙂

        Tusen takk for et fantastisk innlegg! 😀

      • Nei,det er så absolutt ikke alltid like enkelt å svelge bitterheten,det er helt sikkert. Men som jeg skrev,jeg blir også sint,det er lov. Men om man skal la alt det som har skjedd styre hverdagen vår her og nå,så tror jeg man kan bli gal av mindre. Keep on looking forward.
        Tusen takk til deg 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s