«Jeg vil gi opp.» Nei det vil du ikke!

Dette er et mareritt,jeg orker ikke mer,jeg er så lei. Jo,du orker,gjør du ikke? Njo,jeg gjør kanskje det,men det er så fordømt vanskelig! Hvordan skal jeg kommer meg gjennom det?? Hvordan? Du tar dag for dag,simples as that. Jeg skjønner det,men jeg feiler jo hver dag! Hallo,du klarte det nesten i går,dessuten så ble det bare med den ene glippen. Jeg veit,det er bedre enn ingenting,ikke sant? Ja,det er det. Det kunne vært to,tre,fire. Det ble en. Jeg brukte hvertfall ikke penger,sånn jeg pleierNettopp,bare det er et skritt i riktig retning,et pluss i boka. Men det kommer jo flere dager…Ja,det vil komme mange flere dager,men de skal du ikke ta før de kommer. Jeg veit det,jeg veit det…det føles bare så jævla tungt. Føler ikke at jeg får til en dritt. Det gjør du,men du fokuserer bare på det du ikke får til. Du må klare å fokusere på det får til! Men dagene er så lange,det verker,skriker og roper i hele kroppen,hver jævla celle skriker i smerte. Men jeg klarer meg jo likevel,har jo gjort det hele veien. Jeg kan jo bare kaste inn håndkleekt og fortsette der jeg alltid har gått. Ja for der er det jo jævla hyggelig å være…Nei,det er ikke hyggelig,men da slipper jeg å måtte presse meg gjennom alt dette her,bli frisk. Jeg makter ikke tanken,jeg makter ikke tanken på å gå gjennom det hele. Det vil bli beinhardt,det vil det bli,men tenk på hvor mye bedre det vil bli etter de 3 måneden du må presse deg gjennom. Men de tre månedene kommer til å bli så sykt vanskelig. Jeg vet hva jeg har nå,men ikke hva jeg går til..jeg klarer ikke slippe taket. Du vil få god hjelp der. Jeg vet det,jeg gruer meg så jævlig. Du har lov til å grue deg.

Jeg har bare lyst å gi opp hele «bli frisk prosjektet»,orker ikke mer,makter det ikke. Jeg vil avslutte behandlingen,være alene. La meg være i fred,jeg makter ikke.Orker ikke. Jeg hører dere sier at det vil bli bedre,at det vil bli enklere etterhvert. Men jeg makter ikke tanken. Jeg vil gi opp hele greia,si nei, Flytte,komme meg vekk,skaffe meg et liv,jeg er så drittlei av alt. Jeg vil klare meg,jeg vil det. Jeg klarer meg. Jeg føler bare for å grine,legge inn årene,drite i det. Orker ikke tenke på at de tre månedene skal komme. Jeg vil ikke ha dem,gi dem til noen andre. La meg være i fred. Jeg har lyst å ringe og avlyse timen med behandleren min,jeg har ikke vært der på en hel måned,og det har jo gått bra så langt. Javel,greit,depresjone er her,men han kan ikke ta den bort likevel,det går nok over etterhvert. Jeg gidder ikke,har ikke lyst.Hvorfor skal jeg sitte der og vrenge ut av meg at jeg ikke orker mer? Hvorfor skal jeg sitte der og høre på at han sier at det vil bli bedre? «Du har vel hatt fine stunder siden sist også,har du ikke?» «Er det en grunn til at depresjonen har kommet?» Hærregud,jeg er bare lei av å prøve,jeg vil gi opp hele prosjektet! La meg være i fred. Hvorfor gidde prøve? Jeg har jo ikke noe liv likevel,så jeg kan likesågodt bare fortsette med å ikke ha et liv. Kan jeg gå nå? Jeg vil gå.Kan jeg gå? Jeg orker ikke kjenne på dette suget,jeg vil spise,jeg vil spy,om og om igjen. Hvordan i svarte helvete mener du at jeg skal komme gjennom det? Hæ? Det er lett for deg,lett for dere,å si at det vil gå bedre,ikke gi opp,stå på,du er tøff. Crap it all. La meg være. Jeg vil være i fred.

Ok,hør her. Det vil sikkert bli bedre,det må jo det. 3 måneder av et helt liv,3 måneder,tenk på det. Etter det så vil du stå mer stabilt på beina. Ja særlig. Ja,særlig. Hvorfor skal ikke du klare det når andre før deg har klart det? Hvorfor tror du at du er svakere enn dem? Hvorfor tror du at du har mindre ressurser inni deg? Det er vanskelig å komme seg gjennom dagene,det er tøft,men du trenger ikke være så hard mot deg selv,du trenger ikke klare alle målene på en dag. Litt og litt,alle små steg fører til større steg. Du vet alt dette. Du vet at du bør gi deg selv et klapp på skuldra for hver lille ting du gjør riktig. Om det så er å ikke bruker penger på mat som du skal spise og kaste opp. Om du har en liten runde med maten istedenfor en stor som du pleier. Om du får i deg noe mat i løpet av dagen. Hvor langt kommer du med å gi opp? Og er det så smart å ringe og avlyse timen med behandleren din? Hva vil skje om du gjør det,og du går på en smell? Jo,da må du tilbake igjen,enda en gang likevel. Du står sterkere med en behandler i ryggen. Du vet ennå ikke når du skal legges inn,men det skjer ikke i morgen. Ikke denne uka. Ikke stress!

Dessuten så klarte du jo en oppkastfri dag i går. Ja,jeg klarte det i går...men jeg kommer helt sikkert til å sprekke i dag. Du skal ta dagen som den kommer,det skal du ikke stresse med akkurat nå,husk,time for time.Greit,men jeg klarer ikke gi meg selv en klapp på skuldra,who cares liksom,jeg gidder ikke bry meg..det er hva det er. En dag oppkastfri liksom,hvem som helst klarer jo det uten noe som helst problem,I’m fucked in the head. Jeg vil gi opp hele greia. Det vil bli bedre. Jeg hører du sier det…

«When you feel like giving up,remember why you held on for so long»

Blablablablabla….

Hell yes!

Advertisements

19 thoughts on “«Jeg vil gi opp.» Nei det vil du ikke!

  1. Gjenkjennbart. Så veldig også. Men det er DRITBRA at du klarte deg igår med bare en liten glipp. Don’t you try to talk it down! 😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s