Hvorfor er vi redd følelsene våre?

Hvorfor er det egentlig så vanskelig å snakke om følelser? Om noen spør deg hvordan du har det,og du ikke har det særlig bra,hvorfor klistre på seg et smil og si at alt er bra. «Jeg har det bra. Helt fint. Hvordan har du det?» Få temaet over på noe annet,vekk fra seg selv. Vi snakker veldig lite om følelser,og den som spør spør kanskje ikke om hvordan vedkommende egentlig har det. Mange tør ikke spørre akkurat det spørsmålet. Hva er de redde for?  Er de også redde for å snakke om følelser? Eller at de ikke vil forstå hvordan den andre egentlig har det? De fleste mennesker har gått gjennom hele skalaen av følelser,og man kan kjenne seg igjen i følelser som andre sliter med. Tankene kan være like,og tanker kan være ulike,men man har vel kanskje en formening og en tolkning av hvordan den andre tenker og føler? Alle opplever følelsene sine på ulik måte,ingen er like,vi erfarer dem ulikt,men det er ofte noe gjenkjennbart i hva andre mennesker også føler,så hvorfor har vi så vanskelig for å dele disse følelsene med andre mennesker rundt oss? Hva er vi redd for? Egentlig? Er det skam? Er vi redd for at andre skal oppleve at de tankene og følelsene vi har er syk? Er vi redd for at det skal høres for dumt ut?  Urealistiske? «Hva måtte vel andre tro om meg når jeg føler det sånn? De mente jo kanskje ikke noe med den kommentaren,jeg skjønner jo det,men det får meg uansett til å føle meg feit,dum,utenfor,alene,ensom. De kommer til å le av meg,synes jeg er enda mer rar. Jeg er sikker på at de synes jeg er rar,jeg trenger ikke fortelle dem hvordan jeg føler det når de slenger en kommentar etter meg,for det vil nok gi dem enda en grunn til å synes at jeg er rar. De vet jeg er syk,de vet jeg sliter,de vet jeg ikke har det bra,selv om jeg putter på meg smilet og later som alt er bra,men hvorfor spør de meg ikke om hvordan jeg egentlig har det? Kanskje ville jeg delte det med dem. Kanskje ikke.»

Det er menneskets natur å føle,å tenke,å kjenne. Alle tenker,føler og kjenner,fordi vi er mennesker. Det er sånn vi er skapt,hvorfor later så mange at de er roboter,uten følelser? At noe av følelsesregisteret er borte? Hvorfor skjuler de det? Synes de det er flaut å kjenne på følelsene på enkelte områder?  At sånne følelser bare er for andre mennesker,mennesker de mener ikke hører til i samme kategori som dem selv,og at de andre dermed må være syk i hodet,gal,gærn,siden de tenker og føler som de gjør,at det kanskje skinner gjennom hos mange. «Se,der er hun syke jenta som kutter seg,hærregud. Sjuk i hodet,no doubt about it man» «Og hun der,spyr opp maten sin,tror hun har en spiseforstyrrelse,haha. Hun er faen meg ikke tynn en gang. Feite faen.Sjuk i hodet»  Det sies at dem som mobber kanskje sliter selv. Er tøff i trynet sammen med andre,men svak alene. Hvordan føler de seg egentlig? Er de egentlig så tøffe som de framstår som? Hvordan er selvbildet? Har de kanskje en kjærlighetssorg? Mistet noen som sto dem nær og de sitter nå igjen med sorg? Har de problemer med foreldrene? Er det alkohol inn i bildet? Vold i hjemmet? Misbruk? Hvorfor tør ikke vi spørre dem og hvordan de egentlig har det? Ville vi fått svar om vi spurte? Kanskje ikke. Mest sannsynlig ikke,hvertfall ikke ikke om de andre var flere sammen. Kanskje hver for seg,kanskje da. Man er svakere alene. Noen er ikke så tøff da,ikke så hard,ikke så kald,ikke fullt så høy og hånlig stemme. Andre blir kanskje enda mer kald,hardere i blikket,styggere i stemmen. Men inni seg ønsker de kanskje bare å bli holdt rundt,trøstet,fått forståelse. Slippe å føle seg ensomme. Høre til. Føle seg verdt noe. Bli sett,hørt. Utenpå er hun den frekke,ufordragelige rare bitch’n,inni er hun den lille sårbare og triste jenta som søker trygghet,samhørighet og å få lov til å høre til,være en del av,en av.

Er det tabu å snakke om følelser? Er det noe vi ikke burde snakke høyt om? Blir vi mindre verdt om vi snakker om følelsene våre? Er det da greit å sette stempelet «rar» i pannen min,om jeg deler noen rare tanker og følelser jeg har med deg? Kan jeg i tilfelle sette stempelet «redd» i din panne? Jeg kan dele mange tanker og følelser,åpent i bloggen min,med venner,med behandleren min,men det er også tanker og følelser jeg ikke snakker om. Sex f.eks. Jeg forteller ikke hva jeg tenner på,hva jeg liker,hva jeg føler,hva jeg har opplevd. Hvor mange? Hvor ofte? Hvor? 3 kant? 4 kant? Gruppesex? Orgie? Jeg deler ikke sånne ting. Det er mitt,og de som er involvert. Jeg har skrevet flere pallser på nett,som facebook og twitter bl.a at jeg sikler på Varg Veum/Trond Espen Seim,at jeg synes Gordon Ramsey er hot,at Angelina Jolie er sexy. Jeg kan også si at jeg liker eldre menn. Eldre som i at de er eldre enn meg,om det er 1 år eller 15 spiller ingen rolle,så lenge kjemien er der,og det er følelser inn i bildet. Min siste eks er 15 år eldre enn meg. Men det er tanker og følelser omkring sex jeg ikke deler. Det er privat. Jeg har også et par andre ting jeg ikke vil dele. Jeg har noe jeg ikke vil dele med behandleren min,jeg har noe jeg ikke vil dele med andre. Hvorfor? Skam. I den ene tingen jeg ikke vil dele med noen ligger det skam,og skyld. Det var selvforskyldt,var det ikke? Det kunne endt annerledes,eller? Jeg vet ikke,jeg har ikke svaret på det. Det er en sak som jeg ønsker å slette fra minnet.Tanker og følelser jeg ikke vil dele med noen,fordi jeg er redd for hva de vil tro og mene. Jeg vil trykke «delete»,men den knappen finnes ikke oppi tankene mine. Sikkert ikke hos dine heller. Det er for sjukt. Den ting jeg ikke ønsker å dele er for sjuk. Mange har opplevd mye mye verre ting,men for meg er denne opplevelsen sjuk. Jeg vet ikke hva jeg skal kalle det,hvilket etikett jeg skal sett på det. Jeg har kategorien,men ikke etiketten. Jeg vil ikke huske,jeg vil ikke snakke,jeg vil slette. Jeg vil ikke være rarere enn jeg allerede er. Andre trenger ikke vite min svarteste hemmelighet. Jeg er halvt robot,halvt menneske. Jeg vil ikke føle,men jeg føler.

 

Advertisements

14 thoughts on “Hvorfor er vi redd følelsene våre?

  1. Følelser er skumle de… Skjønner godt at ingen snakker om dem…

    Men sunt er det vel ikke…

    *klemme på*

  2. Er veldig skummelt, i frykt for avvisnning, skam, sett ned på osv osv Var ei som testet ut og sa etter et spørsmål om hvordan det gikk, hun svarte ærlig og personen ble stressa og måtte plutselig skynde seg hjem.. men man merker veldig forskjell på hvordan man blir spurt på de som spør av gammel vane og de som virkelig er interessert i å spør..
    Men viktig tema du har tatt opp, hvor tabu mye er og skammen om å dele om det.. Og sitter nok mange med samme tanker og følelser på hver sin kant, holder inne smerten, kjenner smerten, men tør ikke dele.. Og noen takler ikke å høre det fordi de har ikke bearbeidet sitt som gjerne er det samme som man har nevnt av sine ting..

    Kjenner igjen å ville hatt en delete knapp for litt for mye. Noe vet jeg i hodet at ikke er min skyld, men føles ikke slik og noen ting er min feil og noen ting er feil for det er alt jeg har lært… skulle gjerne hatt delete knapp ja…

    *klem*

    • Vanskelig tematikk for mange dette her,ikke alle føler seg vel å spørre,and føler seg ikke vel med å svare…da kan temaet fort bli forbigått..

  3. Såfremst det ikke er gladfølelser, så er det vel fremdeles litt tabu…
    Det som er vondt skal ikke snakkes om, ingen skal vite om det som gjør vondt innvendig…

  4. følelser er skumle ja, de gjør så vondt,men de må likevel jobbes med, de må kjennes på,kjennes på for at vi skal greie å forholde oss til de. Jeg tror mye av grunnen til at vi er redde for å uttrykke dem eller vise dem til andre er at det gjør oss så sårbare, at vi da viser noe av det mest sårbare inni oss og det er jo ganske skummelt egentlig!!

    bra innlegg Laila søte ❤

    • Jadet er nettopp det,at vi blir sårbare,men det ligger jo i vår natur som mennesker å bli sårbare,vi er ikke roboter,så hvorfor er det så vanskelig å snakke om ting vi er sårbare overfor…?
      Takk ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s