Mat til en hel bataljon

I dag har jeg hatt besøk av mamman og pappan min. Jeg satte nesten et kryss i taket,for til tross for at det tar typ 1 1/2 time med buss (de kjører ikke selv),så er det vel godt over et halvt år,minst,siden pappa var her sist,og enda lengre siden mamma har vært her. Jo nærmere vi bor hverandre,jo sjeldnere ser vi hverandre. Det blir som regel jeg som reiser hjem da (de bor i Kr.sund) Jeg har ikke noe ekstra soverom,så det blir bare dagsbesøk når de først kommer hit. Men det er helt greit,da blir jo de timene man fatisk er sammen hyggelige,og de rekker ikke  gå meg på nervene. Etter å ha tusla litt på kjøpesenteret her (greit når mamma kommer,da blir det litt klær på meg også..høhø),så dro vi selvsagt og handlet. Mamma handlet. Til meg. «Noe du vil ha? Hva vil du ha? Den? En sånn? Liker du sånn? Ta det vil ha nå. Sånn da?» Maaaaayyyy gaadd. «Nei takk. Nei. Sånn liker jeg ikke. Ikke lyst på. Nei. Nei. Tja,nja,jo,kanskje en sånn da. Og noen få sånne. Og kanskje en sånn…» Hadde jeg gått alene på en handletur,eventuelt hatt med eks’n,så hadde jeg hamstret,men jeg vil ikke gjøre det når de er med. Ikke med deres penger,selv om mamma gladelig spanderer en handlerunde når hun først er her. Det nytter ikke å si at jeg ikke trenger noe (i dag trengte jeg egentlig bare melk),for da kan jeg jo bare fryse ned mat. Det er jo greit å ha til senere,ikke sant? Hva er forskjellen på en bp nå,og en bp senere? Det er som regel middagsingredienser ala kjøttdeig,kylling og pølser,eller pålegg,og godis og pottis så klart. Sånne ting ender i bp. Og jeg får nesten ikke lov til å gå ut tomhendt. Og så skal jo selvsagt de spise litt middag her. Of course. De må bare lage middag for min del. Pappa var ikke videre sulten,og mamma måtte bare ha noe saltmat. Da kjøper vi jaggu meg en hel kylling,og en halv pose kyllingvinger. Bernaisesaus og ris. Og jordbær og vaniljesaus til dessert. Spiste de mye kylling? Nope. En kvart kylling + vingene. Jatta.  Jeg har nå altså allerede hatt en runde med maten. Flott. De gjør det jo for å være hyggelige,det skjønner jo jeg og,men jeg vet ikke helt om de virkelig skjønner problemstillingen,til tross for at jeg har sagt det en del ganger. Men ja,greit nok…

Jeg gikk faktisk i mange timer og venta på at de skulle ta opp dette med maten,med tanke på at jeg etterhvert skal inn på Modum. 1 time før de skulle dra,da…Men ingen direkte spørsmål,men vi kom inn på det fordi hun lurte på dette tilbudet jeg har fått. Jeg fortalte masse fra Modum,og litt om opplegget der,spesielt rundt maten. Jeg viste dem kostlista mi,og begge to holdt på å få hakeslepp. Pappa kan spise som en hest,men ikke en gang han spiser så mye som jeg må forholde meg til på Modum i 3 måneder. Det tar nesten motet ifra meg når de fleste normaltspisende personer jeg har vist kostlisten til omtrent har fått stallsjokk over mengden jeg fint må trykke i meg. Jeg vet at det er for å jobbe inn faste rutiner med maten,jeg vet kalorimengden er bortimot (i overkant) av hva en kvinne skal ha i seg i løpet av en dag,jeg vet at vekten vil gå opp,men etterhvert stabiliserer seg til tross for mye mat. Jeg vet,jeg vet,jeg vet. Men det gjør ikke matmengden mindre fordiom. Det er fortsatt mye. Og det er også mye for mange som spiser normalt. Akkurat dette gjør meg nesten enda mer frustrert. Maten kommer til å bli himla vanskelig,fordi det er så store mengder. Jeg kan ikke huske at jeg spiste så mye til hvert måltid før jeg ble syk heller,skjønt da var jeg opptatt dagen lang skole,lekser,venninnetid,og trening og kjæreste osv osv. Bare for å ha det sagt,så har jeg innfunnet meg med at jeg må forholde meg til den kostlisten,men det er likevel vanskelig å forholde seg til mengden. Det er nesten så jeg gleder meg til den dagen jeg er helt frisk,og spiser på automatikk. Spiser det jeg orker,og stopper når jeg er mett,uten å måtte tenke på mengde osv,fordi det går av seg selv. Til da jeg ikke skal ses på som syk om det blir dager hvor det blir 3 måltider istedenfor 4. Til da jeg kanskje kun klarer 1 skive brød til frokost uten å få kommentarer som «det er sf som snakker…» slengt i trynet. Til å takle å spise det jeg måtte ha lyst på,og ikke minst,å tillate meg selv å spise noe som kanskje ikke er det sunneste i verden,uten å få dårlig samvittighet. Men her og nå så skremmer den kostlista der meg nesten fra sans og samling,fordi det er så mye.

Jeg prøver å kvinne meg opp så godt jeg kan,jeg har jo denne innleggelsen i hodet så og si hver dag,og jeg noterer jo på dette skjemaet mitt hver dag. Dette er tanker og følelser som kommer i denne prosessen,det er naturlig. Alle som har kommet lengre enn meg har vært gjennom mange av de samme tankene og følelsene. Man må bare gjennom det,alt sammen. Det hjelper i grunnen ikke hva andre som er kommet omtrent i mål sier. «Det blir bra,det vil gå bedre. Tenk sånn,gjør sånn. Gjør ditt,gjør datt.» Joda,men la meg gjøre det i mitt tempo. Jeg må oppleve og erfare det hele selv. Kanskje opplever jeg det også annerledes enn deg. Jeg vet at det helt sikkert vil bli både enklere og bedre,men først skal jeg overleve det vanskelige. Det er i grunnen mer enn nok akkurat nå. Jeg må bearbeide tusen tanker daglig,det er utrolig slitsomt,og det er tungt til tider. Dermed må jeg skjære vekk noe,file og slipe for så å jobbe med den ene lille delen,før jeg tar en ny del. Jeg har hatt skikkelig problemer med å forholde meg til det ene måltidet på kostlista. Å jobbe med frokosten er målet mitt. Men fordi jeg blir så himla mett,og det på den måten lett ender med overspising,så prøver jeg heller å få i meg noe jevnt utover dagen,i små mengder om gangen,for å unngå å overspise og kaste opp. Jeg har også et mål om å redusere rundene med overspising og oppkast. Vanligvis ligger det på 2 og 3 og 4 runder pr dag. Klarer jeg å komme meg ned på 1,så er jeg fornøyd. I går hadde jeg noe som jeg vil kalle for en halv,fordi mengden var en brøkdel av hva jeg vanligvis ville ha spist. Men det var likevel for mye til at jeg kunne beholde det. Men fordi jeg heller ikke hadde vært på butikken og brukt penger på bulimien i går,så ble det ikke mer enn den lille mengden det ble (det var noen få hundre gram potetgull og en halv pose peanøtter. Nada.) Så. I går ble det en halv. I dag har jeg spist og beholdt 2 nutri,6 kyllingvinger og en skål med jordbær og vaniljesaus. Mest saus må jeg innrømme,ikke fordi jeg ikke liker jordbær,for jeg spiste nok av dem også,men fordi jeg er helt syk på vaniljesaus. Drikker glatt en liter rett fra boksen. Så,bra når det kommer  til oppkast i går,og ganske bra når det kommer til hva jeg faktisk har beholdt i dag. I dag er det skeis med oppkast igjen,men det blir ikke fler enn 2 ganger.

So,kostlist for en en dag er nok til å mette en hel bataljon,jeg gruer meg til innleggelsen og må begynne å følge den,men jeg vet jeg må gjennom det. Jeg sliter med å få gjennomført et måltid i forhold til kostlista,men jeg jobber med å få i meg noe gjennom dagen. Noen dager går bedre enn andre når det kommer til overspising og oppkast. Jeg kjenner at jeg er ganske så motivert til å hvertfall få redusert oppkast nå. Håper den motivasjonen har lyst å bli værende.

smoogled.