Regnbue og rævsprekk

Til tross for at mobilen min sa at det skulle bli pissvær i Molde i dag,så våkne jeg opp til strålende sol. Det har langt ifra vært skyfritt,men de holdt seg lenge nok unna til at jeg rakk å bli litt solbrent. Men det skal jo ikke mye til huden min begynner å krølle seg sammen som svidd bacon i ei gloheit steikepanne. Jazzfestivalen startet i dag,og det vil at det endelig skjer noe som er verdt å nevne/få med seg her i byen. Planen var da å ta beina fatt og traske nedover og nyte været,men neida,da kom naboen forb og lurte på om jeg skulle til byen,og om jeg eventuelt ville sitte på.  Så for å være hyggelig,så gjorde jeg nå det da. Hadde nok vært utrolig kjedelig for han å kjøre ned aleine. Planen var å ta med meg den boka jeg holder på å lese (død ved vann) og sette meg på bryggekanten og bare lese og slappe av. Huska jeg boka? Nei. Huska jeg ta med arket hvor jeg har notert alle boktips jeg har fått? Nei. Så da gikk jeg innom biblioteket og glante sidelengs mer eller mindre på måfå,i håp om å finne noe lesestoff. Jeg huska selvsagt ikke navnet på en eneste forfatter,eller en eneste boktittel da jeg gikk rundt der. Men jeg endte likevel opp med en bok jeg har blitt tipset om en gang tidligere.

Og så satt jeg der da,men sola i tryne,en haug med fjortiser på en kant,og en øredøvende band som drev og øvde på den andre kanten. Det var knapt råd å forholde seg til boka,men jeg sleit med løs fra virkeligheten og inn i boka,gang på gang. Jeg enset hvertfall ikke så mye fra de to som satt rett ved meg,foruten at han ene sa til han andre: «hærregud,hun anmeldte meg for blotting vettu,men det eneste hun så var faen meg rævva mi» Og så sikkert mange og lange ufine gloser om den derre uforskamma dama. Så etter å ha sittet der i en god evighet og blitt svidd,så kom Sven nedover til byen,og da var det duket for noen pils.

Og så snur jeg meg,og så bare….

Og da skjønte jeg at den derre «Be cool» beskjeden var ment dit hen at jeg ikke skulle begynne å peke eller kauke høyt og skingrende ett eller annet om den sprekken. Men bilde måtte jeg bare ta. Kanskje jeg burde ha anmeldt han for blotting…

Etter noen pils dro vi derifra. I veska hadde jeg med meg svar-slippen til Modum,den svar-slippen som jeg kunne krysse av «ja» på om jeg kunne bli lagt inn på kort varsel om noen skulle falle fra. Førset gang jeg var innom butikken i dag så tenkte jeg ikke over å sende det engang,til tross for at det er postkontor der. Hjernen koblet bare ikke. Jeg kom på det etterhvert,men tenkte også at det ikke er noe stress om jeg ikke får avgårde det brevet,da vet jeg jo sånn ca. hvor lang tid jeg har å forholde meg til før jeg skal inn dit,sender jeg avgårde svar-slippen,så kan jeg få plass sånn just like that,med kun noen få ukers varsel. Det er scary shit å tenke på det, men jeg fikk postet det. Nå er det gjort. Nå slipper jeg å tenke mer over at jeg må huske å ringe og si ja,eller sende avgårde denne helvetes lille papirlappen. Press fra andre rundt meg om at joooo,du må da si ja til det osv.

Jeg tror ikke jeg skal ødelegge dette innlegget med masse bulimiprat i dag,når innlegget ellers her er om fine ting i dag,så da vil jeg heller gi dere en magisk avslutning.