Spis maten din!

Det er noe jeg har grublet en del på,og som jeg aldri egentlig blir helt klok på. Når man er innlagt,og nå har jeg kun vært på et vurderingsopphold,men jeg kjenner jo andre som har vært,og som er,innlagt,så har man en kostliste å forholde seg til. Noen har kun næringsdrikker å forholde seg til,mens andre har en blanding av næringsdrikker og kostplan,og andre igjen,kun en kostplan.Når man er innlagt på en institusjon,så er det selvsagt institusjonsmat,rask i hop,noe enkelt noe som man kan masse»produsere». Man kan ikke forvente biff og flotte sauser,luksuriøs sjømat eller dyre kaker. Her kan man kun bestemme til en viss grad hva man vil spise når det kommer til frokost,lunjs og kvelds.Noen steder kan man kun velge pålegg,men på Modum kan jeg i det minste velge mellom kornblandinger,brød,knekkebrød og rundstykker. Men når det kommer til middag,så må man spise det man får servert. Der får man ikke valg,der er det «værsågod,spis maten din!» No question asked. Ikke noe om og men,ikke rom for diskusjon.Ikke noe spis eller la vær,men spis! Det jeg grubler på er hvorfor man egentlig ikke har noen valg. At det ikke lages alternativer. Altså,jeg skjønner at jeg ikke kan komme til Modum og tro at jeg er på noe restaurant og skal få finfin mat til enhver tid,det er ikke det. Men sånn i det vanlige liv så er det alltid mat man ikke liker,mat man ikke velger. Så hvorfor har man ikke noe valg når man er innlagt? Hvorfor må man like alt som blir servert? Om det blir servert noe som jeg,eller andre,ikke liker,og vi blir «tvunget» til å spise det,blir ikke det også litt feil? I den forstand at da blir tvang mener jeg,at man ikke har noe annet valg enn å spise det man faktisk ikke liker,bare fordi man skal lære å spise på nytt,lære å spise normalt. Da jeg var lita så var det «du skal spise det du får server,og du skal spise opp maten din» Greit,jeg gjorde jo det,men de dagene vi hadde noe som jeg ikke var så himla glad i,eller rett og slett ikke likte,så skal jeg love dere at jeg ikke fylte opp fatet mitt tilstrekkelig,for å si det sånn. Jeg synes det er greit at man skal prøve mat man ikke har smakt før,før man kan uttale seg om man liker det eller ei,og man kan fylle på litt sånn for syns skyld om det ikke er det beste man vet,men man kan ikke tvinge noen til å spise noe man ikke liker. Om jeg noen gang,sånn for å sette det helt på spissen her,får servert blodpølse f.eks,da kommer jeg til å blånekte,fordi det er det verste jeg noen gang har spist i hele mitt liv. Da jeg var lita så hadde vi nettopp det til middag engang,fordi mamma og pappa spiser det engang i jubelåret. Dessverre var det ene jubelåret i min tid fram til jeg flytta ut,og vi,den lillesøsteren min som er nærmest meg i alder,måtte spise en skive hver,hvis ikke kunne vi bare glemme å gå på sirkus. Jeg aner ikke hvor lang tid jeg brukte på den ene lille skiva,og den ble iskald før jeg ble ferdig med den. Men jeg tvang den i meg,for på sirkus,det skulle jeg. Jeg tvang den i meg,og da sverget jeg: aldri igjen!

Nå tror jeg ikke at vi kommer til å få servert blodpølse akkurat,men det er alltids noe mat man ikke liker,mat man ikke vil velge i det daglige,fordi man har muligheten til å velge mat man faktisk liker,utifra hva smaksløkene våre foretrekker. Jeg velger ikke fiskekaker,ihjælkokte poteter og fett f.eks,fordi det er helt horribelt for meg. Jeg velger heller ikke sushi så lenge det er avocado inni,fordi jeg brakk meg bokstavlig talt når jeg spiste det første gang. Jeg vil aldri finne på å kjøpe uer heller,det er for meg helt forferdelig å spise. Alle har sin greie,og man kjøper og spiser ikke hva som helst bare fordi man må spise,men man velger noe som smaker,noe man liker,for mat skal visst også nytes,det er jo halve opplevelsen. Og så lenge man har valg,så velger man enten eller. Da forsvinner også tvangspreget over det hele. Da blir ikke presset over å måtte spise så vanskelig. Jeg mener ikke her å lage meg noen katastrofetanker om hvordan det kan komme til å bli på Modum,men dette er mer refleksjoner over dette med å ikke føle at det skal være tvangsbasert,når det vil bli vanskelig nok som det vil bli. Jeg skjønner også det at målet er å lære å spise regelmessig,men da hadde det hvertfall vært litt tryggere å vite at man hadde alternativer,sånn at det ikke skulle slå seg helt i vranglås. Jeg forventer som sagt ikke luksus,det trenger jeg heller ikke,men jeg lurer bare på hvordan det vil bli om det kom en dag et middagsmåltid med noe jeg virkelig ikke liker,og vil få problemer med å spise maten. Hva da? Skal jeg tvinge det i meg,fordi jeg ikke har noe valg? Jeg vil kanskje få næringsdrikk som alternativ,det håper jeg hvertfall,for det vil da klart bli enklere for meg. Jeg forventer selvsagt ikke at det skal være enkelt,det er ikke derfor jeg er der,og jeg kommer selvsagt til å smake på ting jeg eventuelt ikke har smakt på før (skjønt jeg tviler på at sånne middager kommer på bodet),og jeg vil selvsagt prøve å spise opp det jeg får servert,selv om det er noe jeg ikke er så begeistret for,men likevel kan klare å spise det. Men nå mener jeg måltider «satt på spissen»,måltider med et innhold jeg aldri ville ha valgt frivillig,fordi jeg rett og slett ikke liker det.

Jeg har såvidt snakket litt med andre om dette her,som også er enig i det jeg skriver her,men jeg vil gjerne ha tilbakemeldinger fra andre som er innlagt,som har litt mer erfaring. Hvordan er det? Hvordan fungerer det for dere?

 

What to eat or what not to eat,is that even a question??