«To puke or not to puke,that’s the question»

I dag var det dags for ny tannlegetime. Han bedøvde vekk halve bakre del av kjeven opp,og det var nesten så jeg ikke kunne avgjøre om det var nok bedøvet. Jeg kjente jo ikke en pøkk så lenge det var så langt bak,for da bedøves ikke leppa eller tunge,noe som er fordelen med å få bedøvelsen langt bak i kjeften. Sprøytene kjente jeg jævlig godt derimot.Det er de som gjør vondest av alt når noe skal fikses på. Kjenner jo smerten av de i flere dager i etterkant. I dag trekte han atter en tann,visdomstann denne gangen,og tann nr. 4 i rekken. Til tross for at det ikke gjorde vondt,så kjentes det ut som han skulle dra ut hele hodeskallen gjennom kjeften på meg. Jeg kan herved si at det er mer ubehagelig å trekke ut tenner opp enn nede. Men jeg kan nå slappe av litt i en måned nå,for han skal visst ha sommerferie. Men neste gang så vil han jaggu meg trekke enda mer. Da snakker vi om roten av en tann,selve tanna er knekt og borte for lengst. Nå er jeg rimelig lei av all denne trekkingen,og synes det er på tide at han begynner å gi meg noen. Jeg skal være så glad når alt dette er ferdig og over. Forhåpentligvis vil jeg aldri mer oppnå så store og omfattende skader igjen på grunn av bulimien. Det er et helvete,men dessverre en del av skadene som bulimi kan gi. Nå har jeg alltid hatt svake tenner,så jeg har vært maks uheldig ved at jeg også utviklet bulimi. Men ved at jeg nå etterhvert går inn i mer omfattende behandling,så vil jeg kanskje hvertfall få redusert omganger med oppkast. Han spurte meg om Modum i dag,om jeg visste noe mer angående innleggelse,med tanke på å jobbe ferdig med alt som trengs inni gapet på meg. Jeg fortalte hvordan ståa er,at det kan ta borti 10-11 måneder,kanskje tidligere om jeg svarer «ja» på å gå med på å bli tatt inn før,om noen andre ramler ifra. (Jeg har ennå ikke fått tatt den tlf,har enten vært opptatt i den lille halvtimen på dagen jeg kan få fatt i vedkommende,eller rett og slett glemt av det fordi jeg har sittet begravd i en bok…Men planen er altså å si ja til dette her.) Han mente at dette oppholdet hørtes veldig bra ut,som i at det blir en bra ting å gjøre. Jeg bare «heh…». «Ja,blir det ikke det da?» Jeg bare «Eeh,joda,sikkert. Men det skremmer livshiten ut av meg å tenke på at jeg skal spise 4 måltider om dagen i 3 måneder» «Høres helt fantastisk ut i mine ører» sier han da. Jeg bare «heeh…ja det gjør det vel…» «Men jeg skjønner meg jo ikke på dette her,så jeg skal ikke uttale meg» sier han. Til og med jeg kan skjønne at utenforstående synes det høres helt fantastisk ut,for de vet jo ikke om noe annet. Det høres sikkert helt sykt ut for dem at noen skal ha så store problemer med noe så enkelt som å spise faste måltider jevnt utover dagen. Jeg ser den. Men fy faen så vanskelig det faktisk er å måtte forholde seg til å klare det. Jeg blir helt skjelven i knærne og brakt ut av fatning bare av tanken. Men det går seg sikkert (forhåpentligvis/kanskje) etterhvert som jeg er der. Men nå er det bare scary shit. Jeg ser for meg at tiden fram til at det (kanskje) går seg til mens jeg er på Modum,så vil det være som å leve midt oppi et helvetes mareritt. Kanskje jeg skal vurdere å lage en film om det. En real grøsser.

Jeg hadde som nevnt i forrige innlegg time med behandleren min i går,og vi snakket om epikrisen vi begge har fått tilsendt fra Modum. Der er det bl.a nevnt score utifra en registrering jeg måtte gå gjennom på Modum sine hjemmesider på nett. Jeg skulle der registrere ulike påstander og antall av diverse ting for de siste 28 dagene fra den dagen jeg fylte ut skjemaet. Jeg hadde bl.a veldig høye tall når det kom til overspisinger og oppkast. Behandleren min ble tydeligvis veldig overrasket da han leste at jeg hadde bortimot 90 runder med overspisinger på den perioden. Jeg har utallige ganger fortalt han at jeg har både 3 og 4 og 5 runder med overspising og oppkast daglig. Han virket nesten sjokkert,og så sier han at mange kanskje vil overdrive for å for å gjøre seg sykest mulig,men at det ikke har noen betydning for avgjørelsen de tar på Modum. Jeg fikk følelsen av at han ikke trodde på det som stod der,og at jeg hadde overdrevet sykdommen,og at jeg ikke var syk nok som eventuelt måtte overdrive sånn. Jeg ble gående å tenke over dette her resten av dagen i går,men mest som grubling av at han ikke har tenkt over at det blir så mye i løpet av en måneds tid. Men som han også sa,det er vel bare det at han aldri har spurt sånn helt konkret om tall før. Til og med jeg ser at det er et høyt tall,men det betyr ikke at det ikke er realiteten,for den lever jeg midt oppi hver eneste dag. Og jeg er ikke engang blant de verste,for det er dem som kaster opp opptil 10 ganger og mer daglig. Det er nesten så jeg kan si at mine tall er pinglete,men langt ifra en like ille situasjon. Den siste uka som har gått fram til i dag,har jeg 16 episoder med oppkast,og det er en «snill» uke,hvor av 2 av dagene endte med kun 1 runde med overspising og oppkast. Nå som jeg har begynt å registrere overspisinger og runder med oppkast så får jeg de drastiske tallene sort på hvitt,da ser jeg hvor høye tall det faktisk blir. Jeg har som et av målene jeg skal jobbe med fram mot innleggelsen på Modum,å redusere runder med oppkast. Derfor er det lurt å bruke et sånt registreringsskjema,sånn at jeg kan følge med på om det blir endringer. Jeg skal etterhvert få ny behandler,vet ikke når ennå,men kanskje jeg i siste time med min nåværende behandler skal ta med disse skjemaene mine for å virkelig vise han sort på hvitt realiteten sånn det faktisk er. Jeg tenker det hadde blitt en flott måte å avslutte behandlerforholdet vårt på. «Here ya go,opptil 3-4-5 ganger daglig,noen dager færre,gang det med en måned,you do the math»

«To puke,or not to puke,thats the question»