Hjernedød

Registreringsskjemaet ser ut som en katastrofe

Hello likegyldighet,goodbye motivasjon

«Gidder ikke,orker ikke,makter ikke,couldn’t care less»

«Ikke spis,ikke,spis! Spis! Spis! Spy for i svarte helvete!»

Det ble ikke bedre i dag heller. Humøret.

Jeg hadde time med behandleren min. Praten gikk stort sett om Modum. Og at jeg etterhvert får ny behandler. Jeg forteller han hvor mye jeg jobber imot nå,eller,sf tankene. Han mener det er et godt tegn. Et tegn på at jeg er motivert. Jeg ramlet ut da han forklarte meg hva han mente,jeg har ikke helt fått tak i det ennå. Kanskje han mener det på den måten at det bare beviser hvor syk jeg er,og at jeg helt klart trenger innleggelsen? Nettopp fordi jeg selv vet hvor sykt det faktisk er? Jeg klarer ikke tenke nå,hjernen henger ikke med. Det gjør som regel ikke det når jeg sitter midt oppi en bulimisk runde med maten. Ikke at den nødvendigvis gjør det vanligvis heller. Ikke i sånne perioder som jeg er i nå. Jeg blir litt hjernedød kan man si. Kokko lokko in tha head. But you already know that. Det burde hvertfall ikke være en nyhet. Timen gikk greit. Ikke mer enn jeg hadde forventa. Jeg er ikke klokere,han klarte ikke få opp motivasjonen min,til tross for at han gjorde et forsøk eller to. Jeg fikk ikke noen klare svar på det jeg spurte om,men det var fordi det er usikkerhet rundt temaene. Jeg gikk ut derifra i samme sinnstilstand som da jeg gikk inn. Ingen smile å spore. Men jeg gråt heller ikke. Jeg gråter jo ikke.

1 måned til neste time.

Jeg fikk i det minste sove godt natt til i dag,skjønt ikke uten noe å sove på.

 

Advertisements

9 thoughts on “Hjernedød

  1. Alle tanker og følelser forsvinner inn i sf når en er midt i en episode. Bulimien demper akutt og litt på lengre sikt. For meg er det nå vanskelig etter 3-4 uker, da begynner uroen og angsten å vokse og det er da jeg må ta opp kampen virkelig. >Det er kjempe tungt og vanskelig når følelsene kommer, spesielt de følelsene som ikke har fått ord og uttrykk enda, de jeg ikke selv tør tenke på, de jeg ikke tør nevne høyt eller tenke i det stille sinn.

    Har du jobbet mot sf tankene på denne måten før? Like hardt, mye?

  2. Motivasjonen kommer igjenn skal du se. Er helt vanlig at det går opp og ned med den, og ivertfall på slike dager.
    – Skulle ønske du kunne gråte jeg. Det er sundt å gråte. Å man får ut følelser på en bedre måte, slik at destruktive handlinger kan bli mindre.
    Ønsker deg alt godt Laila ❤ Tenker på deg ❤

    • Ja,motivasjonen vil sikkert komme tilbake igjen,håper hvertfall det 🙂 Jeg kan tenke meg det blir tusenvis av tårer på Modum hvertfall…juhuu…
      Takk søteste Line ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s