Ventelister for innleggelser

Jeg må si at jeg egentlig lurer på hvorfor i helsike det er så lange ventekøer for at pasienter skal få plass til en innleggelse innenfor helsevesenet. Eller,dvs,jeg vet jo at det er på grunn av pengemangel,og dermed få sengeplasser. Det jeg ikke skjønner,er hvorfor det ikke blir prioritert mer penger til helsevesenet når det tydeligvis er så lange køer for innleggelser,og så få plasser. Det sier jo bare at det er veldig mange der ute som trenger denne formen for behandling,så hvorfor bevilges det ikke mer penger? Norge skal jo være et av de rikeste og beste landene å bo i,men hvor går alle pengene,når det er så mange områder som det så absolutt burde ha blirr forbedringer av? Norges penger sendes ofte,og i store summer,over til andre land,men hvordan hjelper dette de som faktisk trenger hjelp her i Norge,som står på vent for å få tilstrekkelig hjelp? Som kan bli enda dårligere,fordi de ikke får hjelp tildsnok. Jeg bare spør,fordi jeg lurer. Nå må jeg også få påpeke at dette ikke gjelder i alle saker,og i alle instanser,men her vil jeg først og fremst ta for meg behandlingstilbud for spiseforstyrrelser. Det antas at det er over 120.000 spiseforstyrrede i Norges rike,og dette er kun de som er registrert. Dere kan tenke dere hvor mange flere det er som sliter,siden så mange holder sykdommen skjult. Og behandlingstilbud? Det er 17 sengeplasser på Modum,8-9 på Capio? (correct if I am wrong),så har man Levanger,Øst-marka,Ahus,RASP og en god del oppi nor,og ellers også en del andre plasser rundt om i landet. Mange havner kun på sykehus i drastiske tilstander,for å få sondenæring f.eks,for så å bli skrivd ut etter noen få dager når de er mer stabile. Med tanke på at det er så mange som lider sammenlignet med de antall sengeplassene som finnes rundt i landet,såfår ikke alle de som trenger en innleggelse for å bli frisk det tilbudet de faktisk trenger. Nå skal det også sies at ikke alle som sliter med en spiseforstyrrelse trenger å legges inn,for noen holder det å gå i gruppeterapi eller få oppfølging av leger og individual behandlere. Likevel trenger mange en tettere oppfølging,en innleggelse.

Hvorfor tar jeg opp dette temaet? Fordi jeg fikk svar fra Modum i dag,hvor jeg fikk vite antatt innleggelsesdato. Jeg var inne på vurderingsopphold 20-22. juni,antatt innleggelse er satt til mai 2012. Jeg visste at det var lang ventetid,at den kunne være mellom 6-12. måneder,at det mest sannsynlig ville bli nærmere 6 måneder enn 12. For min del spiller det egentlig ingen rolle sånn sett,den spiseforstyrrede delen er bare glad for at det er såpass lenge til,men fornuften er vel litt pissed,til tross for at jeg altså visste det kunne ta tid. Det er på dette grunnlaget at jeg jeg uttaler meg her,at det er for lange ventelister for å bli innlagt. De tar vel også utgangspunkt i til standen til hver enkelt pasient vil jeg tro,hvor akutt situasjonen er,om pasientene er en «hastesak» eller ei. Mine tester og undersøkelser viste jo at jeg fysisk fungerer veldig bra,selv om den spiseforstyrrede delen var skyhøy. Men det tyder likevel på at jeg nok klarer å fungere «fint» i 10-11 måneder til. Det stod riktig at om det skulle falle fra andre pasienter så kunne en innkallelse komme tidligere,men man kan ikke ta utgangspunkt i at det skje,men må ha det i bakhodet,fordi man vet aldri så klart. Jeg må også si at jeg er takknemlig for at jeg har fått tilbud om plass,for med tanke på hvor få sengeplasser det faktisk er,så får ikke ale den muligheten. Som min behandler sa «ikke alle kommer gjennom nåløyet.» Man kan vel si at det er hold i den uttalelsen. De ser jo helst at pasienter i første omgang skal ha behandling i helseforetakene der de bor,for det koster å ha pasienter innlagt. Og det er der pengestøtte kommer inn i bildet. Selvsagt er det bra at de som får bevilget mer penger fordi de trenger det får det,men det trengs også mer penger andre plasser,bl.a i helsevesenet. Det er vel en kjent sak vil jeg tro. De som trenger mer plass,mer behandling,får hvertfall kjenne dette godt på kroppen.

Det kan hende at mange er uenige med meg i denne saken,og det er helt greit. Dette er min mening,og jeg vet at flere er med meg i denne meningen. Mange er fornøyd med det tilbudet de har,med de tilbudene de får,og ingenting er bedre enn det. Men veldig mange faller også utenom. Mange pasienter er kasteballer i systemet,som kastes hit og dit fordi tilbudene ikke er tilstrekkelige. Jeg forstår veldig godt frustrasjonen til dem som faktisk føler at de ikke får den hjelper de har behov for,eller at det tilbudet de har ikke er godt nok. For dem utgjør dette en situasjon som kunne ha hjulpet dem langt på vei,eventuelt blitt mye bedre enn det de er nå. Det vedlikeholder den dårlige situasjonen mange befinner seg i. For mange pasienter tar det mange år før de før et tilbud hvor de føler at de endelig blir hørt og sett og får dekt det behovet de har. Det er ikke sånn det skal være. Vi som bor her i Norge har mange gode fordeler med tilbud vi har sammenlignet med andre land,det er ikke det det er snakk om her,men at det burde vært enda bedre med tanke på at Norge er et av de rikeste landene i verden. Hvorfor faller da så mange pasienter utenfor systemet? Hvorfor har Norge råd til å hjelpe andre land,når tilbudet ikke er tilstrekkelig for våre egne landsmenn?

Kom gjerne med synspunkter og meninger om dere er uenige,og kom gjerne med innspill,men la det bli på et konstruktivt plan. Er vi ikke enige,så kan vi hvertfall være enige i at vi er uenige. Hva mener dere som allerede har tilbud som dere er fornøyde med,og hva mener dere som føler at dere ikke har et tilstrekkelig tilbud der dere nå befinner dere i sykdomsbildet?

Advertisements

28 thoughts on “Ventelister for innleggelser

  1. Jeg har kanskje ikke en spiseforstyrrelse, men som psykisk syk, vil jeg si at jeg er fornøyd med tilbudet jeg får. Men jeg er meget klar over at jeg har vært veldig heldig. Jeg har fått relativt rask hjelp på alle områder. Jeg har kommet på en avdeling med flinke folk, fått plass på DPS til høsten, fått plass i bofellesskap til jul og plass på poliklinikk har jeg. Nå skjer det meste med meg under tvang og da har jo ikke helsevesenet særlig valg, men jeg er likevel fornøyd. Jeg syns det er dumt at så mange ikke får hjelpe de trenger, for det kan ikke være kjekt å gå å vente. Og selvom jeg ikek har spiseforstyrrelse så sliter jeg med mat og jeg får lite hjelp på det området fordi jeg ikke er tynn. Jeg kan tenke meg mange andre heller ikke får nødvendig hjelp fordi de ikke er nær døden. Moren min slet 25 år med bulimi uten å få hjelp for det ! Så jeg håper at tilbudet blir forbedret mye sånn at alle dere som venter i kø kan prioriteres!

    • Kjempeflott å høre at du er fornøyd med det tilbudet du har,og får. Det er nesten synd at man skal se seg selv som «heldig» fordi man får tilstrekkelig hjelp,når det er noe som alle burde få,uten kav og mas,men sånn er det dessverre.
      Vi får krysse fingrene for forbedringer i forvaltningen av penger 😉

  2. Det er trist og unødvendig at det er lange ventetider, og kun halvgode tilbud p.g.a presset, når man først får hjelp. Utenlandshjelpa utgjør kun en promille av hva staten fordeler innad i landet årlig, så den har vi nok råd til. Men det tragiske er hvordan pengene rike Norge har, forvaltes. Vi tro at mere effektiv drift, og mindre byråkrati ville hjulpet langt på vei til et bedre tilbud. Det er trist å se at mine og dine skattepenger forvaltes så dårlig, og at syke dør i helsekø mens de stakkars helsearbeiderne arbeider under en umenneskelig press. Husk at i tillegg til alle skattene og avgiftene som ligger på verdenstoppen, så har vi et oljefond som tjener inn rekordbeløper årlig. Rart at tilbudene ikke er bedre.

    Psykisk helse blir nok dessverre enda mere nedprioritert i forhold til vanlige syke også, da pasientgruppen ofte har nok med sine egne problemer, og mangler ressurser til å ytre sin desperasjon. Rett og slett en tap tap situasjon.

    Alikevell er det flott at du har fått plass Laila, ønsket for din del at dette skulle gå mye hurtigere, men plassen er i allefall din!! HURRA!!! Og i mellomtiden skal jeg heie på deg, og håper du får til flere «flinke» dager en dårlige 🙂

  3. Det er helt drøye ventelister. Det som irriterer meg enda mer er at jeg støtt og stadig leser om nye avdelinger som stenges og legges ned, mens bare flere og flere trenger hjelp. Det er ikke forsvarlig! Norske myndigheter må skjerpe seg! Vi bruker på milliarder på milliarder av penger på tull, mens sykehus og gamlehjem forfaller. Helsenorge går til helvete, og de som sitter med makta bare sitter og ser på.

  4. Ventelister er ille, og de er overalt. Med mindre det blir bygget avsindige mengder behandlingssteder i nærmeste fremtid, tror jeg at dette vil vedvare.
    Derfor ønsker jeg meg en bedre utnyttelse av den ventetiden som er uunngåelig. Litt som ryggskoler/operasjonsforberedende, osv. Det er MYE teori som er genialt å ha lest på før man legges inn. Hva med interaktive programmer? Mulighetene er mange.

  5. gah ja hvorfor i alle dager skal det være så lange ventelister og få plasser i et så rikt land som norge,ja det er er et mysterium. Som du skriver så sender vi store summer ut av landet hvert år, og for all del vi skal hjelpe land som er dårligere stilt,men bør vi likevel ikke få utbedret ting i vårt eget først og fremst,bruke mer på å få flere plasser og mindre ventelister og heller sende litt mindre ut av landet til vi har et system som har mulighet til å hjelpe flere i Norges land. For hjelpen finnes,men det er ofte så mye ventetid at mange bukker under før de får hjelpen de trenger. Opprustingsplanen av psykiatrien som de hadde over et tiår vil jeg nå heller kalle nedrustingsplan,for rundt her jeg bor så ble flere plasser nedlagt ennn til fordel for en ny dps som hadde mange færre plasser enn de to som var fra før av. Og så er det jo disse plassene som du nevner, modum,capio osv det er så få plasser ifht behovet. Samme gjelder også traumeavd,de har så få plasser ifht behovet så ventelistene er som regel på minst 1 år. Og 1 år er lenge å vente når man har behov for hjelpen NÅ. Jeg ventet i 2 år på plass på traumeavd første gangen, jeg trodde til slutt at jeg ikke kom til å få plass, selv om jeg visste at jeg egentlig skulle få det,men det var så lenge å vente. Denne gangen har jeg heldigvis vært heldig og fått plass ganske raskt. pga at noen takket nei til plassen sin.
    heldigvis er jeg heldig og har en flott psykolog på psyk.pol,så der kan jeg ikke klage samt at jeg har god oppfølging av psyk.sykepl. i kommunen. Men ifht dette med ventelister og sengeplasser i psykiatrien og spesialenheter, huff ja det er tragisk at det skal være slik i rike Norge!!

    klemmer ❤

    • Ja,ikke sant. Det er jo helt bak mål at det må legges ned plasser fordi det ikke er økonomi til å holde det opp og gå. Nei,ut med mere penger sier jeg bare.
      Jeg har også vært heldig med mine behandlere,men jeg har kanskje ikke tilstrekkelig med timer. Flott at du har vært så heldig 🙂

      klemmer tilbake ❤

  6. Jeg har vel igrunnen insett at enn aldri kommer til å bli klok på helse Norge og dets tilbud.
    Skjønner ikke poenget med 6 mnd`s ventetid.
    Kan de ikke ta ifra oljepengene og heller få ned helse køene.

  7. Hey Dear, I understand what you are saying to some degree because there are similar issues over here. It is EXTREMELY frustrating to be denied treatment because you dont have the ‘right’ insurance (more expensive, rather than state given for low income). I have met this problem several times in the past, I still dont know how to get around it.
    Now our country is losing its grip financially and more people are suffering but the government still wont give less away to others and help its own people. I know there are reasons and stuff but there are so many people fighting for ed help that cant afford it… i dont know im rambling, i just wanted to say i kinda know what you are saying love you dear, I hope the wait time is shortened ❤

    • We dont need an insurance to get treatment here in Norway,so that way we are very lucky. But there are very long waitinglists to get into an IP program.
      Thank you my dear ❤

  8. Jeg har vært heldig og sluppet lang ventetid når jeg har trengt innleggelser pga sf, men vet mange har opplevd det annerledes. Jeg tror at selv om det feks er 120.000 som sliter med sf i Norge idag, er det et fåtall som er så syke at de trenger å bli innlagt i sykehus. Men når man først er så syk at man trenger innleggelse, tar det gjerne lang tid før man blir utskrevet, og dermed tar man opp en av de få behandlingsplassene som finnes. De som er innlagt for sf trenger desperat hjelpen de får, jeg har selv vært der og vet at jeg ikke hadde overlevd uten. Likevel synes jeg man bør være restriktiv med å legge mennesker inn, svært mye kan gjøres poliklinisk tror jeg. Og det at de mest alvorlig syke blir prioritert, er en selvfølge. Det trenger heller ikke alltid være sånn at man har gått lenge uten hjelp for å bli svært syk. Jeg er for et differensiert behandlingstilbud, og tenker ikke at det å bli innlagt er et gode for alle. Man behøver ikke å profittere nevneverdig på en innleggelse, og da er man like langt. Motivasjon er et nøkkelord tror jeg, men selvfølgelig er det essensielt med kompetente behandlere som støttespillere enten det er i eller utenfor sykehus.

    Jeg forstår godt at det oppleves frustrerende å måtte vente i nesten ett år på behandlingsplass. Det kan kanskje føre til at du mister litt guts på å bli bedre i mellomtiden. Jeg tenker at det er viktig at du ikke legger for mye i Modums hender, et opphold der vil ikke gjøre deg frisk automatisk, og det kan nok være viktig at du jobber så godt du kan mot å bli bedre _før_ du drar dit. Kjenner i hvertfall selv følelsen av å ville kjøre meg selv mest mulig ned før jeg skulle legges inn, slik at jeg var sikker på å være dårlig nok. Dermed gjorde jeg bare veien enda lengre for meg selv.
    Ta vare på deg selv så lenge!

    Dette var mine tanker 😉

    Linda

    • Ja,jeg skriver jo det,at de helst ser at pasienter får hjelp poliklinisk,og at mange ikke trenger mer enn det. Og at de som er i en kritisk tilstand selvsagt kommer inn raskere. Men like fullt er det altfor få plasser rundt om i landet,med altfor lang ventetid. Som jeg skrev,for min del spiller det egentlig ingen rolle,men temaet for innlegget her kom i forbindelse med brevet jeg mottok 🙂 Jeg vet også selvsagt at jeg ikke går ut fra Modum frisk,det er ikke så enkelt at det kun vil ta meg 3 måneder,men det er hellr ikke målet mitt med innleggelsen. Det jeg har pratet med dem på Modum er at jeg ønsker å bli friskere,lære å spise «på nytt» og få med meg flere verktøy å bruke i hverdagen.
      Flott at du har vært så heldig som du har vært,sånne historier liker vi 🙂

  9. Det er skremmende med så lange ventelister, mye sjukdom kan eskalere på den tiden. Likevel, kan forsåvidt skjønne ventelistene på slike landsdekkende tilbud som Modum og Capio. Er ille når dps og sånn har venteliste på flere mnd.
    Jeg har vært veldig heldig med mine innleggelser. Den raskeste, «planlagte» (ikke tvang, men akutt) kom innen tre uker. Det lengste jeg har venta er 5 mnd.

  10. Jeg syns det er helt forkastelig at det ikke finnes bedre behandlingstilbud for oss med spiseforstyrrelser. Det er jo mange psyk-avd rundt om i landet, og for de med «littmer generelle» pstkiske lidelser er behandlingstilbudet relativt godt. Men problemet er at de ikke har kunnskap om spiseforstyrrelser, og derfor må vi henvises til spesialavdelingene, som det IKKE finnes mange av… Og de fleste finnes sørpå. For oss nordlendinger er det ikke mye tilbud. For hele Nord-Norge finnes det kune 1 avdeling, med 12 sengeplasser. Det er riktignok en fantastisk avdeling, og jeg har selv vært innlagt der. Men ventelistene er laaange…

    I tillegg er det like vanskelig å få poliklinisk hjelp. I Tromsø med ca 70.000 innbyggere, finnes det hele 2 personer på poliklinikken som jobber med sf. Og det er 9 mnd ventetid for å få time der!!!!!

  11. Det er synd at vi i et så rikt land skal vente så utrolig lenge på hjelpen. Tenk hvor mye Norge hadde spart på å satse enda mer på hjelp til alle de som trenger det, kanskje det ikke hadde gått så langt med noen og kanskje, mest sannsynlig hadde det blitt billigere for dem på sikt fordi man kanskje ikke trenger så langvarig hjelp som når det går årevis…

  12. Jeg har ikke spiseforstyrrelse, men andre psykiske diagnoser. Jeg brukte fire måneder på å få plass på DPS, fire måneder der jeg svevde mellom liv og død for å være brutalt ærlig.. Når jeg først har fått et tilbud er jeg veldig fornøyd med det, selv om jeg tror ting hadde gått bedre om jeg hadde fått tilbudet tidligere. Nå blir det dessverre kuttet ut mange sengeplasser på DPS jeg er på, noe som er kjempedumt fordi det er et DPS med veldig flinke folk i personalet. Det kan virke som om pasientgruppen med psykiske lidelser blir litt glemt, jeg hører i alle fall veldig lite snakk i media om at det kuttes i tilbudet for oss, men når det skal kuttes på et sykehus får vi høre veldig mye om det. Som om vi ikke er verdt like mye som andre pasienter..

    • Ja,det kuttes dessverre ned på sengeplasser som er sårt tiltrengt. Kjempeflott at du er så fornøyd med det tilbudet du har fått,selv om du så absolutt burde fått plass tidligere. Godt å høre at det flinke folk som jobber der,det har så veldig mye å si for pasientene. Helsevesenet trenger sånne folk når det skal jobbes med andre mennesker.
      Takk for at du deler 🙂

  13. Vel..jeg føler meg akkurat nå som en sengeplassjakal. Jeg har en somatisk sykdom som behandles med medisiner som jeg nå ikke får i meg..nytter ikke å ta dem om morgenen for jeg kaster opp frokost nytter ikke ta dem om kvelden hvis jeg spiser og kaster på natten. Så jeg har ikke fått i meg medisiner ordentlig på nesten ett år..medisinene trenger jeg å få i meg for å..vel å holde meg i live. Kroppen min er SYYKT sterk med tanke på hva dem er gjennom hver dag, men jeg har likevel fått plass kjempekjapt på Stjørdalen (for gammel for Levanger..ack). Foran en hel rekke andre sikkert kjempesyke jenter , fordi jeg er somatisk syk.

    Jeg er klar over at det er snakk om liv og helse med meg, men jeg klarer ikke å riste av meg følelsen av at om det ikke hadde vært for det somatiske hadde det hele tatt sååå mye lengre.

    • Vel,du trenger jo plassen,på lik linje med andre som også er syke,og så lenge det avhenger av liv og helse som du sier,så er det en selvfølge at du skal få plass 🙂 Men ja,det hadde helt sikkert tatt lengre tid om det ikke hadde vært for at du var somatisk syk.

  14. Kjempebra skrevet, og veldig viktig! Det er ikke bare innleggelser det er ventelister på, men også det å få noen å snakke med! Å komme i behandling. Det er tragisk at man så og si må nesten dø for å komme til, for å få plass. Alvorlig nok. Jeg ba til slutt om hjelp som 21-åring. Stort steg. Venteliste. Etter 6-8 mnd, fortsatt på venteliste, havna jeg på sykehusket og psykiatrisk pga selvmordsforsøk. Først DA fikk jeg hjelp. Hvorfor ikke åtte mnd tidligere? Hvorfor ser de ikke at de vil SPARE masse på lang sikt, ved å faktisk BRUKE litt mer penger – litt tidligere? Det ER mange som også faller utenfor, som du sier, som blir kasteballer. Jeg føler meg utrolig heldig! Jeg er takknemlig for det opplegget jeg har. Det er dessverre ikke alle som er like heldige. Åh. Dette må frem i lyset altså..

    • Ja,ikke sant,det er nesten håpløst i mange tilfeller,og det er jo veldig uheldig. Jeg synes det er helt tragisk at man nesten må ligge for døden får det blir tatt tak i..
      Godt å høre at du er fornøyd med det tilbudet du har nå 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s