Mye føltes lettere der

24 timer uten søvn gjør noe med meg,skjønner ikke helt hva det er,men det gjør at jeg føler meg litt sånn rar. Can you tell?

Da er jeg pokker meg tilbake i det iskalde nord. I går satt jeg og svidde kroppen i solsteika i omkring 30 grader,i dag sitter jeg å småfyser og ser på at det plaskregner ute,samtidig som jeg gnafser på en is i et krampeaktig forsøk på å innbille meg at jeg fortsatt kanskje bare drømmer at jeg er i Norge igjen,og klør på magen så flassen skvetter rundt meg. Om jeg har blitt solbrent? You tell me…

Tro meg,hverken solfaktor 30 eller 50 er til å stole på…

Jeg tror jeg kanskje har satt ny rekord for meg selv ved å ha vært uten nett i en hel uke. Jeg som vanligvis sitter meg øynene klistra langt inni skjermen har nå gått en hel uke uten å hamre løs på et eneste tastatur. Det har i grunnen vært godt å gjøre noe annet enn å sitte på nett. Jeg har savnet å blogge,og å lese blogger,det må jeg jo si da,og jeg har også tenkt tanken på å slenge inn ett innlegg,men når den eneste pc’n som er å oppdrive der vi bor,er en liten maskin inne i resepsjonen som forøvring ikke kan være mer enn 3×3 kvm,og du har resepsjonistens øyne planta i nakken,da gidder jeg ikke akkurat å kaste bort de kaloriene det ville ha tatt meg skrive et blogginnlegg,med gubbens øyne i nakken,og dessuten hadde det blitt et prosjekt i seg selv å skulle formulert et helt innlegg uten æ.ø og å. Er ikke videre fan av å skrive OE,AA  eller AE. For å si det sånn,så hadde det  blitt et innlegg,så hadde det skulle blitt uten de bokstavene. Så som dere da skjønner,så ville det tatt tid,og jeg følte ikke for å bruke så lang tid inne i den resepsjonen,som egentlig kan kalles et lite kontor. Muligens et kott.Så jeg droppa det,og tenkte at dere får klare dere uten meg så lenge. Og det ser jo ut til at det har gått bra.

Så. Bare sånn for å fortsette litt fra der jeg slapp i forrige innlegg..De 3 dagene,som egentlig blir til 2 dager om man slår dem sammen,siden jeg kom litt utpå dagen mandagen,og dro litt utpå dagen onsdagen,slet meg totalt ut. Jeg hadde ikke trodd at så få dager skulle slite meg ut sånn. Jeg visste jo at dagene ville bli harde,at det ville bli knalltøft,at det ville bli beinhardt både fysisk og psykisk,likevel tok det på enormt. Nå har jeg aldri vært innlagt tidligere,men jeg regner med at det koster vanvittige mengder å være innlagt,og at man blir sliten,fordi sykdommen er så tett på deg hele tiden. Det jobbes konstant. Det er mat,det er tanker,det er følelser,det skal tenkes,det skal føles,det skal prates,det skal vurderes,måles,veies,diskuteres,spises,akseptere,kjenne etter,godtas. Det skal gråtes,hyles,nektes,tvinges,repeteres,skrives,leses,reflekteres. Ting man ikke tenker over eller føler på i hverdagen,fordi alt går på autopilot. Nå må alt gires ned,ses på med andre øyne,vurderes fra andre vinkler,man blir fulgt med på og passet på,samtidig som man må ta eget ansvar. Man blir satt på prøve,og så skal man prøve å finne de riktige,eller beste,veiene å gå,og prøve å unngå å falle i fella,eller å finne nye måter å komme seg ut av fella på. Når man hele tiden må holde fokuset på rett plass,så tappes man fort for krefter,selv om det kun er snakk om 3 dager. Hvordan i helsike skal dette gå når jeg legges inn i en periode på 11-12 uker? Jeg tør nesten ikke tenke på det,jeg skyver det litt bak en liten stund til. Det er ikke mer enn 1 1/2 uke siden jeg dro fra Modum,samtidig så føles det ut som en evighet siden. Det føles så langt bak,men så snart tankene mine kommer inn på Modum,så virker det skremmende nært. Jeg vil la det ligge på is en liten stund til. Jeg trenger en liten avkobling. Og det er nettopp det jeg har brukt den siste uken på,avkobling. Vekk fra en grå hverdag,vekk fra vante omgivelser og nitriste handlinger.

Jeg har kosa meg,slappet av,vært i godt selskap,hatt fine samtaler,gode drinker,badet både i bassenget og i havet. Jeg har lest bok,skrevet dagbok hver eneste dag,tatt masse bilder,drukket kaffe utenfor hver morgen. Jeg har klart å slappe helt av i forhold til det å skjule arrene jeg har på armen,det var så godt å bare føle seg fri på det området. Jeg ble obs på det så snart jeg satte foten på norsk jord igjen. Arr skjules. Men ikke der. Og jeg gikk i bikini,hver eneste dag. Det gjorde meg faktisk ikke noe i det hele tatt. Det var veldig avslappende,å klare å senke skuldrene når det kommer til det å vise fram for mye kropp når misliker den så sterkt. Men det er akkurat som sånt ikke betyr noe der nede,man blir ikke dømt,får ikke stygge blikk,blikk som måler deg opp og ned,blikk som stirrer,man er en av mange. En i mengden,en som passer inn,uansett form og fasong. Befriende. Jeg brukte ikke opp så altfor mange kalorier på å bekymre meg over hva andre måtte mene om meg,jeg klarte å skyve de tankene vekk,jeg klarte å til en viss ørliten grad å tenke :»Du er ikke feit da.» Det var ikke kun i vannet eller på solsengen at jeg følte jeg kunne bevege meg i bikini,jeg gikk også rundt på området der nede,vandret over parkeringsplassen,litt her og litt der. Likevel,I didn’t care. Det føltes bare så utrolig godt. Så snart jeg kom til Norge,så var jeg tilbake til å være smellfeit. Kanskje er jeg paranoid,kanskje ikke..Anyway,her i Norge føler jeg at vi er verdensmestre i å ugle se andre mennesker. Vi glaner,vi stirrer,vi ser ned på,vi baksnakker,vi måler opp og ned. Vi mener og synes og tror og vi dømmer og ler,og ser ned på. Jeg føler meg ikke like avslappet her hjemme. Her passer jeg på,skjuler,dekker,gjemmer. Jeg blir mer anspent når det kommer til kropp og vekt. Bedømmer meg selv fra topp til tå i hvert eneste speil og hvert eneste vindu jeg passerer. Sammenligner meg med andre,måler min verdi oppi mot andre. Her har jeg skuldrene ganske tett opp under ørene,der klarte jeg senke dem nesten helt ned dit de egentlig skal være.

Maten. Vel,den har som ellers vært et kapitell for seg selv. Ny plass,ny mat,mer utvalg. Og jeg er ikke kresen når det kommer til mat. Jeg er ikke redd for å prøve nye ting. Jeg har prøvd mange nye ting den siste uka. Nye og gamle ting. Dessuten er det en helt annen prisklasse der nede. Det er skummelt å være bulimiker på en sånn plass. Når jeg ser tilbake på uka,sånn rent matmessig,så vil jeg si at det gikk straka vegen til helvetes dårlige ånde. Men om jeg bare gidder bruke et sekund eller to på å se litt mer detaljert på dagene,og heller være pirkete og for seg gjort,istedenfor å rake alt over en kam,så ser jeg bl.a at jeg har spist frokost hver dag. Som har blitt beholdt. Jeg fant noe ubergrovt solsikkebrød av noe slag på den nærmest lille butikken,så jeg bare røska med meg den og satset på at den var spisbar. Den funket. Jeg var ikke fra meg av begeistring,men det gikk sånn på nød og neppe. Ikke det beste jeg har smakt,men det var greit nok. Jeg spiste en skive med kalkunpålegg,hver eneste morgen. Det er ikke mye. Det er ikke en gang halvparten av hva en frokost på Modum består av,men jeg spiste. Jeg spiste en skive brød,og drakk en kopp kaffe i solveggen utenfor,og klarte å kjenne på at det faktisk var ok. Det gikk greit,kroppen trenger frokost for å våkne og for å virke utover dagen. Jeg fant også en 4 pk med yoghurt,jordbær og kirsebær,jeg var skeptisk til hvordan smaken ville være,og hvor trygt det var å spise,men jeg tok sjansen. Smaken var god,og jeg ble ikke dårlig. Så det har blitt brødskiver og yoghurt. Og tyggis,og drops og kjærligheter på pinne. Maten er alltid vanskelig,og jeg blir ekstra påpasselig om sommeren. Jeg føler meg oppblåst og utilpass med mat i magen,og på sommeren er det ikke så naturlig å skulle pakke seg så enorm masse inn når gradstokken passerer 20 grader. Bulimien hadde mer eller mindre styringa hele turen. Jeg klarte å holde fast i styringa sånn fram til utpå ettermiddagene,da tok bulimien over. Det har variert hvor mange ganger den har fått styre,1,2,3. Mye. Lite. Selv om det gikk på trynet alle dagene,så velger jeg å snu litt på det,for hadde jeg vært hjemme,så ville bulimien fått den fulle og hele oppmerksomheten,der ble den avbrutt av selskap,samtaler,fotosafarier,turer,en skål. Jamas. Jeg mener,det kunne vært verre. Og når jeg ikke gikk å tenkte på mat,så ble jeg hvertfall minnet på det…(BP= binge/purge,fråtse/spy)

Og her har de mat»greier»

Det kunne vært verre.

(Flere bilder vil komme sånn etterhvert)

Advertisements

43 thoughts on “Mye føltes lettere der

    • Godt å være savnet,har fått kommet meg innom for å lest kommentarene mine kun,via mobilen,så har fått med meg at du har savnet meg da..søte du ❤ Takk 🙂

  1. Glad du er tilbake Laila! Det hørtes ut som en fin tur….. 🙂 Jeg gleder meg til å se flere bilder.. Likte særlig godt det bildet av deg i solndgangen.. Samme som på fb? Kjempefint uansett… Jeg har savna innleggene dine, og gleder meg til å høre mer…. Klem ❤

  2. Det er rart hvordan man kan senke skuldrene på ferie, i et annet land med helt nye omgivelser, og med en gang man er tilbake i Norge havner skuldrene opp under ørene igjen. Kjente veldig på det selv da jeg var i Praha og kom hjem igjen.

    Det er bra du har hatt en fin tur, det fortjente du virkelig etter oppholdet på Modum 🙂

    *klemme masse på*

  3. Vælkømmin heim att!! Skal oppdatere meg på bloggen din etterhvert nå som jeg får tid. Har kommet meg hjem fra psyk og er tilbake i bloggverden hehehe. *savnet deg*

    Klemmer i massevis ❤

  4. Velkommen tilbake! Så fint og høre at du har hatt en bra ferie 🙂 Har savnet og lese innleggene dine. Noe av det første jeg må gjøre hver gang jeg har nattvakt er å titte innom her 😉

      • Om du har nattevakt i morgen så får du lese da,for nå er det blitt litt sent her og jeg har ikke sovet på snart 2 døgn,såååå må vel bare få meg litt søvn..men har en kladd liggende,så det kommer et innlegg i morgen hvertfall 😉

  5. GOOOOD LESNING, Laila!!!! Og jeg elsker bildet av deg i solnedgangen i Taekwondo-positur! You go girl!!!;D;D;D

    Skal bli godt å få deg tilbake på bloggen din nå, jeg har savnet deg!!!;D

    KLEM

  6. Hihi 🙂 Solbrent ja? Jeg var i hellas for et par uker siden og klarte akkurat å holde kroppen cirka like hvit ved å bruke faktor 30! Og jeg var ganske skuffet siden jeg alltid har blitt skambrun da jeg var yngre, men solkrem er min bestevenn (det rimte!) fordi jeg hater å være solbrent! Også er jeg livredd for hudkreft… Hihi, men følte meg egentlig ikke så ekstremt hvit der uansett, det er jo sinnsykt med turister, så var ikke akkurat alene. Fikk faktisk ros for hudfargen min da jeg var i butikken og kjøpte solkrem, den måtte jeg ta godt vare på, sa hun damen. Var kanskje litt skummelt og med tanke på at det virker som «mørkere» mennesker liker hvit hud bedre enn deres egen.. Men, det kommer nok til å forandre seg snart, vi steker oss hele sommeren i Norge (Når vi kan) for å ikke være hvit!

    Det er flott at du hadde en fin uke 🙂 Er helt enig at det blir for dumt å tenke på det som ble feil (Spiseforstyrrelsen) man skal heller sette pris på at det var bedre enn det det var! Kjenner meg godt igjen med kroppspresset man har i Norge som man ikke ser så tydelig der. Gikk selv rundt i bikini og singleter/korte skjørt uten å føle meg direkte ubekvem. Her hjemme er det så vidt jeg kan gå på badeland uten å føle meg dømt nord og ned…

    Klem fra meg!

  7. Der var du, nå ble liksom internett hel igjen 🙂

    Flott at du fikk en timeout med sydentur, flott at du klarer å snu tankene til å tenke på det positive i forhold til bulimien 🙂

  8. Velkommen hjem! Fint å ha deg tilbake<3

    Bare det at du har spist og beholdt frokost hver dag er en seier i seg selv. Man kan jo ikke forvente at sf tar ferie selv om man skulle ønske det, men det at den ikke har styrt deg døgnet rundt, og at du har fått opplevd og sett, tatt bilder og klart å senke skuldrene er ganske fantastisk vil jeg si. Viktig å se på det positive ja;D

    og for ikke å glemme; Gratulerer med plass på Modum!
    Håper du får en fin sommer videre 😀

    • Tusen takk Karianne søte 🙂 Må prøve å fange opp de positive tingene,det blir utrolig nok litt bedre av å klare å holde på det fokuset 🙂

  9. Jeg fikk bare lyst til å si at jeg synes det er litt fint at du forbereder deg på at det vil bli en helvetes jobb å være innlagt. Mange vil nok gi deg bøker og blader «sånn at du har noe å gjøre» mens du er der. Det er lett å tro at en skal på sykehus og ligge i en seng, man er jo innlagt. Virkeligheten er en ganske annen -det syns jeg du formidlet fint.

  10. Velkommen tilbake, det har virkelig vært noe som manglet i min bloggverden! Godt å høre at du har kost deg ❤ 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s