Enklere sagt enn gjort

Tenk om livet hadde vært litt mindre komplisert,at ting faktisk hadde vært så enkelt som det er sagt. Det ville ha gjort ting lettere,kanskje litt for lett? Det er noe med det å kunne mestre,føle at du faktisk har klart å gjennomføre noe. Noe som høres enkelt ut når man sier det,men som koster deg skjorta når du skal gjennomføre det. Ting har en tendens til å være litt mer komplisert enn som så. Det høres så ut som piece of cake når man snakker om det,men i praksis kan det føles som det vanskeligste du noen gang har måtte gjøre. «Det er da bare å spise» «Det er da bare å la vær å kaste opp» «Det er da bare å stenge av tankene» «Det er da bare,det er da bare..» Joda,for for mange er det kanskje bare så enkelt. Å spise skal være den naturligste tingen i hele verden,kroppen trenger næring,et menneske må ha mat for å virke. For de som har et sunt forhold til mat trenger ikke kaste opp,de fleste vegrer seg for å kaste opp og forstår ikke at noen kan framprovosere det frivillig. Mange klarer kanskje å «stenge av» tankestrømmen som kommer,rett og slett fordi de ikke har så mange bekymringer på sine skuldre. For dem så skjønner jeg at det er enkelt å komme meg sånne «Det er da bare…» uttalelser. Men det er faktisk ikke bare bare.Det er ikke bare. Det er mer enn bare bare. Det høres enkelt ut,men det skal gjennomføres også,og for en som har ulike problemer,så er det alt annet enn enkelt. Hvor gjerne man enn skulle ønske at det var så enkelt,så er det dessverre ikke det. Man hadde neppe hatt så mange problemer på sine skuldre om det var «bare» å gjøre slik eller sånn. Ikke sant?

Jeg for min del skulle veldig gjerne ha ønsket at «det bare var..»,det hadde hjulpet meg så uendelig mye å bare kunne ha stoppet å kaste opp just like that,å stenge av tankene som kommer som på løpebånd,just like that. At jeg klarte å spise og beholde mat uten å kjenne på den dårlige samvittigheten,just like that. Jeg skulle gjerne klart å godta det jeg ser i speilet,just like that,uten å kritisere hver cm av kroppen min. Jeg skulle gjerne klart å godta meg selv som jeg er,uten å sette fingeren på absolutt alt i negativ retning,sånn just like that. Jeg skulle ønske at jeg klarte å legge fra meg tanken om det er døden å gå opp i vekt,at det er den mest ubetydeligste ting i hele verden,bare sånn just_like_that. Men det er enklere sagt enn gjort. Jeg må jobbe med å klare disse tingene her. Jeg må jobbe med det hver eneste time i døgnet,gjennom uker,måneder og år. Da kan man jo begynne på regnestykket. 24 x X-antall år. Da er det ikke bare lengre. Og det er vanskeligere gjort enn sagt. Jeg skal lære meg å spise normalt igjen en dag,jeg skal slutte å kaste opp en dag,jeg skal klare å koble ut tankene en dag,det er jo enkelt når jeg sier det. Men jeg vet det vil koste meg. Jeg er ikke i nærheten av å vite hvor mye det vil koste meg,jeg vet bare at det vil koste. Forhåpentligvis ikke blod,men definitivt svette og tårer. Det høres enkelt ut å komme seg gjennom svette og tårer også,men jeg vet at det kommer til å bli beinhardt å få gjort det.

Jeg vet at mange kommer med sånne fraser fordi de kanskje ikke vet hva de skal si,og fordi de ikke aner omfanget av det de sier i forhold til hvor vanskelig det faktisk er for den som sliter. Har de ikke selv vært gjennom noe lignende så kan det være vanskelig å sette seg inn i. For dem kommer sånne ting lett,den naturligste ting i verden. For den som sliter er det helvete på jord,og da blir sånne uttalelser ren frustrasjon. Fordi det er enklere sagt enn gjort. Det er frustrerende når andre ikke forstår omfanget av problematikken og man selv ikke klarer helt å formidle hvordan det oppleves,at det faktisk ikke er så enkelt. At noe så enkelt som å spise faktisk er veldig problematisk. For meg har maten vært et problem i 16 år. Tankene og følelsene rundt mat,kropp,vekt og utseende har vært skrudd sammen helt feil i veldig mange timer. 24 timer x 16 år. Det er et langt regnestykke som skal løses opp og settes opp på nytt igjen,og når regnestykket er så skrudd og komplisert,så vil det ta lang tid å løse det på nytt igjen. Et regnestykke som selv en mattematiker  ville ha rivd seg i håret i frustrasjon av fordi han ikke skjønner tegninga,eller regninga. Men et mattestykke har alltid fasittsvar,man vil til slutt finne et svar,men kanskje vil det ende opp i tilnærmet lik,at det blir det endelige svaret,et konstant tall som er tilnærmet lik. Jeg vil være fornøyd med et tilnærmet lik i første omgang,og kanskje vil jeg ende opp med to streker under svaret neste gang,at jeg da vil ende opp med et helt tall.

Men alt  dette er enklere sagt enn gjort,det er vanskeligere gjort enn sagt. Jeg skulle ønske det ikke var vanskeligere gjort enn sagt,men at det var enklere sagt enn gjort. Det hadde ville gjort ting så mye enklere,men når jeg må gjøre ting på den harde og vanskelige måten,så vil jeg i det minste føle at jeg har mestret når jeg en dag kommer i mål. At jeg har klart å gjennomføre noe som var enklere sagt enn gjort.

«Everything is possible when you find inner peace» – quote Kung Fu Panda.

«… and if you don’t believe it, try proving that it’s easier done than said, and you’ll see that «it’s easier said that `it’s easier done than said’ than it is done», which really proves that «it’s easier said than done«. -Quoter unknown-

«It’s easier to take it apart than to put it back together.» -Washlesky-

Advertisements

31 thoughts on “Enklere sagt enn gjort

  1. ja hadde det bare vært såååå enkelt,men det er det jo ikke dessverre, det er hard jobbing, ingen 8-16 jobb liksom, det er en jobb 24/7 så ja sier seg jo selv at det er ikke så enkelt. Men du står på, og du har jo tatt et viktig steg med å søke på Modum, du er TØFF!!!!

    ❤ ❤

  2. Det er så irriterende lett I TEORIEN. (Skulle ønske jeg kunne leve «i teorien»).

    Men – hadde vi plutselig fått alt gratis hadde vi helt sikkert ikke klart å takle det. (Ihvertfall ikke jeg). For de «redskapene» vi trenger for å «leve normalt igjen» får vi vel ved å lære og feile. I guess?
    Og helt enig med deg. Belønningen blir nok mye bedre fordi vi har kjempet for den… (Dette ble litt uklart, but I’m tired). Veldig fint innnlegg og veldig fint bilde også :o)

  3. Du får virkelig sagt det Laila!!!
    Hadde det vært så forbanna enkelt å bare la være å føle seg som en vissen blomst 24/7 og beholde den jævla maten, så ville ingen vært psyk.

    Om bare folk kunne forstå at det er alt annet enn lett..

    Klem ❤

  4. Skulle også virkelig ønske at alt var like enkelt i praksis som det virker i teorien. For det er jo bare… Alt er jo bare.. Eller hva? Men du, en dag, DA!
    Gode tanker til deg 🙂

  5. Så utrolig mange ganger får vi høre setninger som «det er bare å ta seg sammen», «det er bare å spise». Men som du skriver – de vet ikke hva de skal si, og skjønner kanskje ikke. Mest frustrerende er det når det kommer fra folk som skal være utdannet innen psyk. . .
    Men du er sterk Laila, selv om veien er tøff og inneholder mange kamper, er (tror jeg) gevinsten større..

  6. First and foremost… Fy flate skinn så pen du var på det bildet! Det ska’kke værra mulig 😉
    Skulle ønske «folk» kunne forstå dette… Ingenting sårer mer enn de ordene der… «Man skal ikke uttale seg om en manns sorger, før man har gått ti mil i deres mokkasiner» – kinesisk ordtak – (I think 😉 )

  7. Herregud, jeg ELSKER dette innlegget!
    Leste det når du posta på telf, men det er så knotete å skulle kommentere da, så jeg gidder liksom ikke. Men denne. gash, flere burde lese. Virkelig.
    ILU.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s