8 dager igjen

Det er ikke ofte jeg er ute på byen og drikker,men i går hadde jeg en avtale med en kompis om å finne på noe. Det endte opp med at han kom på besøk hos meg hvor vi ble sittende å skravle shit om alt og ingenting. Jeg hadde stæsjet meg litt opp,valget å gå med et par sko jeg ikke har fått brukt før nå,stiletter. De får meg litt opp i høyden,og det er i grunnen ikke feil siden jeg er ganske så lav av meg i utgangspunktet. Jeg var litt spent på om jeg kom til å klare å balansere meg på dem,men det gikk faktisk veldig greit,jeg tryna ikke en eneste gang,før vi kom oss ut døra her hadde jeg fått i meg 3 glass vin og var i finform. Deretter gikk turen hjem til han en tur,hvor det ble et par små pils for min del (han kjørte) og enda mer skravling (her gikk det i stort sett i film) Formen var fortsatt veldig finfin,og jeg manøvrerte fortsatt å holde meg på beina i skoene. Vi tok oss etterhvert en tur ut på byen og fortsatte skravlinga om alt og ingenting der. Fikk i meg et par halvlitere og bare kosa meg. Ikke noe rølp,ikke full,ikke synlig beruset. En sånn kveld er helt ypperlig for min del,å bli drita full er ikke akkurat målet lengre. Vi tok i grunnen tidlig kveld,noe som var helt greit for min del,hadde ikke orka noe mer egentlig,og så lenge han ikke drakk,så hadde jeg ikke orka dratt videre alene heller. Før han kjørte meg hjem så bare måtte jeg innom en junkfood shappe for å kjøpe meg kebab..Ulempen med å drikke alkohol for min del er at det da gjerne øker matsuget mitt,og det er også en av grunnene til at jeg ikke drikker så ofte. Men nå er det såpass sjeldent at jeg er ute at det er greit. Jeg hadde en koslig kveld med en god venn,og det var hyggelig å gjøre noe annet enn å sitte hjemme og trykke mat i trynet hele kvelden,og jeg fikk et koslig avbrekk. Det var utrolig deilig.

Jeg var veldig oppegående da jeg kom meg hjem,og fantes selvsagt ikke trøtt i det hele tatt,så da endte det liksågodt opp med å glane på en film. Når det ble veldig sent og jeg bestemte meg for å komme i seng,så var jeg egentlig veldig trøtt,men fikk selvsagt ikke sove. Snu,kave og makke en den aktiviteten jeg bruker mest tid på i senga. Jeg sovnet en gang langt utpå morrakvisten,og var så heldig å få omtrentlig 4 timer med dårlig søvn. Jippika yay. Å være våken sånn ca. en hel søndag er ikke akkurat noe jeg setter så stor pris på,men jeg huska hvertfall stappe sov-i-ro i ørene så jeg våkna ikke av de jævla kirkeklokkene,for hadde jeg gjort det så hadde jeg klikka i vinkel tror jeg. Jeg er veldig for at kirkeklokkene kun skal kime innenfor kirkas vegger,men det er vel heller veldig tvilsomt at jeg hadde fått gjennomslag for et sånt ønske,fordi det er visst sånn at den eldre garde på død og liv skal høre kirkeklokkene for å få markert at det er søndag. De hadde kanskje glemt det hvis ikke. Men jeg trenger da altså ikke ha kirkeklokkene kimende i ørene for å vite at det er søndag. Hadde klokkene derimot slått meg helt ut,så hadde de i det minste vært nyttige for min del også.

Nå er det bare 8 fåkkings dager igjen til vurderingsoppholdet på Modum,og jeg gruer meg ikke akkurat mindre for å si det sånn. Jeg blir nesten helt nervevrak av å tenke på det,men jeg klarer heller ikke legge fra meg tankene om at jeg skal dit. Jeg har akkurat fylt ut 2 skjemaer på Modum sine nettside som skal fylles ut før et opphold der. Hundervis av spørsmål om atferd,følelser,tanker,syn på seg selv osv. Mye av det det ble spurt etter var ting som ikke plager meg,eller som jeg fint klarer å leve med,så jeg er hvertfall ikke helt kokkolokko. På det som gikk på synet på meg selv og min egen kropp derimot scorer jeg høyt,i negativ retning altså. Der er jeg veldig kokkolokko. Det var ikke akkurat en nyhet for å si det sånn. Jeg føler meg utrolig stressa i forhold til oppholdet der,til maten i første omgang så klart,men også til veiingen,og de somatiske undersøkelsene. Det er ikke noe jeg streber etter å vite akkurat. Vekten vet jeg jo selvsagt,men ikke det andre. Jeg har ikke en lege som følger meg opp på noen måte,og jeg suger selv på å dra ned dit for noe så lite og enkelt som en blodprøve. (Enkelt i den forstand at det er fort gjort,ikke enkelt med tanke på sprøyter,det er noe av det verste jeg vet. (Sprøyteskrekk.com) Det er hvertfall et halv år siden sist jeg tok en blodprøve,og siden det var et helvete å ta den prøven (det var faktisk ikke luft i sprøyta,eller,sprøytene,for hun måtte selvsagt bruke samme type spøryte i et par forsøk til,selv om det hadde vært samme problem med en tidligere pasient den dagen,wtf liksom) og jeg endte opp blåmerke og en kvalme som truet med å kaste opp der og da,så mer eller mindre løp jeg ut derifra og sa at jeg fikk ta det en annen gang. Frister ikke mye å dra ned igjen da. Sprøytene sine kan de i ha i fred for min del. Jeg er spent på hvordan oppholdet vil bli,hva vi skal igjennom,de andre pasientene,søvnen,samtalene med andre pasienter og behandlere,og ikke minst om jeg i det hele tatt får et tilbud om en innleggelse. Det er jo ikke en selvfølge at jeg vil få det så klart. Det blir spennende og skremmende,og jeg må ærlig innrømme at jeg gruer meg mer enn jeg gleder meg.

Jeg er stygt redd for at de neste dagene kommer til å gå skremmende fort,for jeg har en del avtaler denne uken også. Jeg skal treffe en venninne fra Ålesund som jeg ikke har sett siden jeg flytta derifra i 2005. Jeg skal til tannlege og min behandler. Jeg har også noen andre små gjøremål før jeg skal dra,rydde og ordne her hjemme,og pakke alt jeg trenger. En venninne og jeg driver å planlegger en sydentur og vi vil da reise dagen etter at jeg er ferdig på Modum,så jeg må sørge for å få med ting og tang for en lengre periode,både på østlandet og i syden. Jeg har bestilt flybillett til Oslo på fredag,så da fyker jeg til Ski for å være hos søstern med familie,før hun kjører meg til Modum på mandag. Det er nesten sånn at jeg burde tatt beroligende før jeg drar,men det er heller tvilsomt at jeg fåt utskrevet noe sånt av lege min,pga tidligere overdoser,så jeg får bare holde ut tror jeg. Men den bilturen kommer til å bli et helvete. Men om 11 dager er det over,og da tror jeg det skal bli godt å komme seg en tur ut av Norges grenser,reise mot sol,varme,billig drikke,bading i sjøen (noe jeg svært sjelden gjør her til lands) og fine opplevelser sammen med herlige Maren. Det gleder jeg meg masse til.

 

14 tanker på “8 dager igjen

  1. Godt å høre at du hadde en fin kveld! Nå måtte jeg dessuten le litt av tanken på meg sev dersom JEG hadde inntatt den mengden – jeg hadde blacka for lengst 😛

    Kan skjønne du er skikkelig spent på Modum ja, kanskje fra at tida går fort!

  2. Så bra at du koste deg!! 🙂 skjønner at du er spent på vurderingsoppholdet,jeg håper og tror at det kommer til å gå bra,skal tenke på deg!! ❤

  3. Hei! Jeg ville bare si at jeg var på vurderingsopphold på modum bad for 2 uker siden(traume jeg da) De var fantastisk der,iallefall de jeg møtte! Så ville bare ønske deg lykke til og håper at du føler det er noe for deg og at du får plass!! 🙂 Jeg fikk plass,og har veldig store forhåpniger iallefall,fordi det bare må gå! 🙂

  4. Godt å lese at du har kost deg på byen i godt selskap 🙂 Me like 🙂

    Forstår godt at du er spent til Modum oppholdet, men det er jo riktig vei å gå….Så dettane blir nok bra sjø 🙂

  5. Isj… Jeg skjønner at du gruer deg, Laila… Herremin, du skal rokke ved noe som har tatt en så j**** stor plass i livet ditt, i så mange år! Jeg torde såvidt tenke tanken om å vurdere å snakke med psykologen om å søke Modum, og jeg bæda liksom… Du er så modig ❤ ❤ Admire ❤

Leave a reply to laipai Avbryt svar