Dette må være MIN avgjørelse

Hvemtror du at du er,som kan ta avgjørelser for meg,når det er jeg som bestemmer over meg? Hvem tror du at du er,som prøver å ta fra meg styring til selv å kontrollere? Hvem tror du at du er som synes at jeg skal gjøre det ene eller det andre fordi du mener at det er rktig? Hvem tror du at du er,som tror at det du mener er riktig,og at jeg tar feil? Hvem tror du at du er,som kommer hit og tar deg til rette? Hvem tror du at du er ,som kommer og tar så mye plass i mitt rike? Hvem tror du at du er, som tar avgjørelser på vegne av meg? Hvem tror du egentlig at du er? Tror du at du kan komme og puste meg i nakken og komme med slibrige kommentarer,at du kan si akkurat det som passer deg uten at jeg skal ha muligheten til å ta til motmæle? Vet du ikke at janteloven har gått ut på dato for lengst? At jeg couldn’t care less om dens lover? Så drit i å bruke dem som argumentasjon,bare drit i det,fordi du vet at du trenger ikke argumentere så hardt likevel. Du har innprentet meg pisspraten din i så mange år nå at jeg tror på dem anyway. Det jeg bare lurer på er hvem faen du tror du er! Jeg vet at jeg ikke kan løpe ifra deg,fordi du er en jævla heslig svulst som har grodd fast oppi hodet på meg. Jeg vet ikke hvilke metoder jeg skal bruke for å fight tilbake,men føl deg ikke for trygg,en dag er det jeg som puster deg i nakken. Og da er jeg ikke nådig. Du har overtaket,men jeg vil gi deg stikkere tilbake,jeg kommer til å gi deg utfordringer og kamper. Eder og galle,bannskap og faenskap. Og jeg er redd det også vil bli tårer,sorry to break it to you,du som hater tårer,du som mener at tårer er for svake mennesker. Du skal få tårer så det griner etter. Og da mener jeg ikke tårer i form av blod,men ekte,salte tårer som vil fornedre deg,som vil ydmyke deg,forræde og svik deg. De vil fortære deg,og la deg få kjenne på skammen som har fortæret på meg i så mange år. Jeg skal ta igjen,jeg skal ta til motmæle,jeg skal reise meg når jeg faller,jeg skal slipe sverdet,jeg skal pusse rifla,jeg skal svinge øksa,jeg skal gjøre meg klar for kamp. Selv om jeg er redd som faen,men akkurat det skal jeg prøve å la bli til fordel for meg,bruke det som motivasjon,la frykten komme meg til gode. Jeg er pissredd,so be it. It will be hell,bring it on. I might fell,I’ll get up. It might be judgementday,but I have to give it a try. Or I’ll never win.

Jeg fikk brev i postkassa i dag,og jeg holdt nesten på å få hjertet oppi halsen. Det er jo ikke lenge siden jeg sendte inn brev til Modum,og alt i dag fikk jeg svar. De vil ha meg inn på vurderingsopphold.  Og nå stresser jeg noe jævlig mentalt. Ned i vekt,ned i vekt,faen,faen,shit,shit,shit!! Det kom jo så brått på! Og det er jo så snart! Tusen spiseforstyrra tanker kverner rundt oppi hodet mitt. Jeg er ikke tynn nok,jeg er ikke syk nok,ned i vekt,trene,trene,trene. Hva skjer nå?? Hvordan vil det bli med maten der? Jeg tenker og stresser allerede nå på hvordan det vil gå med maten! På modum! På en avdeling for spiseforstyrrede. Jeg dævver. Jeg stresser. Jeg ser,og kjenner hvor hvor sykt det hele er,men jeg klarer ikke stoppe tankene som kommer,jeg makter ikke kjenne på de,ikke nå. Kanskje senere,når ting har roet seg litt. Nå praktiserer jeg den selvdestruktive kunsten jeg er mester i. Jeg spiser og spyr. Jeg stapper innpå,jeg gleder meg allerede til å spise det neste på lista,og ennå er jeg ikke halvveis på det jeg holder på med. Det går ikke fort nok. Å bruke kniv til å dele opp er uaktuelt,jeg river av biter,trykker inn,og tygger mekanisk. Ned på høykant,og jeg ser allerede fram til å kaste det opp igjen,fordi dette er en så sykt slitsom del av det hele. Maten er god,for all del,hvis ikke hadde jeg ikke kjøpt den,men når man må tygge og spise så mye fordi magen virker bunnløs,da ønsker man likegjerne å bli ferdig som å begynne.

Hadde time med behandleren min i dag,og han hadde også mottatt brev fra Modum (deler av det jeg også fikk). Vi snakker litt om Modum,og han leser litt gjennom noe som står der,og ser datoen jeg er nødt til å svare på om jeg sier ja eller ikke til vurderingsoppholdet. «For du har tenkt å si ja,ikke sant?» sier han til meg. «Så klart» sier jeg. «Bra,for hvis ikke hadde jeg sagt: der er døra,ha deg ut,gå hjem og tenk deg om og skam deg» Haha. Jeg har frivillig gått med på å sende avgårde en søknad til Modum. Jeg har både sett fram til,og gruet meg til å få høre noe derfra. Nå har jeg en gylden mulighet som jeg aldri har hatt før,hvorfor skulle jeg plutselig nekte meg selv den muligheten? Klart,den spiseforstyrra delen kunne godt ha blånektet,men uansett hvor tøft dette kommer til å bli,så vil jeg gjøre et forsøk. Jeg har aldri vært innlagt før,og om jeg skulle få den muligheten nå,så vil jeg ha en mer intens behandling og en tettere oppfølging. Det må jo være verdt det? Hva har jeg å tape? Litt mer motivasjon kanskje,men det får få,den sjansen får jeg ta.

Jeg har skriftlig skjema jeg må fylle ut,jeg har skjema via nett jeg må fylle ut,jeg har en telefon jeg må ta,jeg må bestille billetter,jeg har spørsmål jeg må spørre. Og jeg må trene,spise og spy. Og så er det tannlegen. Jeg har nå så mange store ting som skal fikses på,som vil ta tid. Og koster masse penger. Og så er det enda en ting på toppen av det hele. Noe jeg ikke ønsker å skrive om nå,det er bare litt vemodig. Det er egentlig bare mer enn nok akkurat nå.

Dette må være MIN avgjørelse,ikke spiseforstyrrelsens.

Advertisements

47 thoughts on “Dette må være MIN avgjørelse

  1. Sterkt å lese. Jeg håper du sier ja! Du fortjener hjelp. Det hjelper sikkert ikke å si dette, men jeg sier det allikevel. Husk at jo mer du går ned i vekt, jo lengre tid tar det å bli frisk. Jo tøffere blir kampen. Jeg mener ikke at du blir sykere om du blir tynnere, for det blir du jo sikkert ikke. Sykdom kan ikke måles i kilo. Men jo tynnere du blir, jo mere må du gå opp i vekt, og det å gå opp i vekt, vet jeg gjennom andre jeg kjenner som er spiseforstyrra, at er veeeldig tøft. Men nå har jeg lite peiling på dette, og kanskje ordene flyr inn det ene øyet og ut av et annet hull, men som sagt så sier jeg det allikevel.
    Ikke la bulimien vinne, det er DU som skal vinne! Stå på, Laila!

  2. Først og fremst Gratulerer med plass! Det er absolutt noe å feire og det er noe du fortjener. Tankene i hodet kan gå å henge seg for du fortjener å komme ett steg videre til flere friske dager. Flere gode tanker.

    Jeg vil ikke at sykdommen og maten skal styre følelsene dine lenger, jeg vil at du skal bli fri… litt etter litt..

    Sender over en klem og selv om du er stressa nå så håper jeg du griper muligheten!

  3. Jeg slet med akkurat det samme tankekjøret! VO var tøft, men også utrolig nyttig for å forstå hva en innleggelse vil innebære for deg. Jeg har tro på deg, you can do it<3
    Klemmer

  4. ikke vær redd Laila, du har ingenting og tape som du sier ❤ for hver sjangse du tar, blir du sterkere og sterkere, til slutt sterkest!

  5. Så BRA! ❤ Argh, jeg skjønner at du er stressa nå… Hadde vært rart om du ikke var det, tenker jeg. Jeg har så trua på deg, Laila! Dette klarer du ❤ Og det siste bildet… PERFEKSJON! Sinnsykt kult!
    Peace & LOVE

  6. Enig med Ingeborg! Jeg er stolt over deg. Ikke la en sånn sjanse gå fra deg, fine. Det er veldig skummelt, men det kommer til å gå.

    Mange mange klemmer ❤

  7. Så bra! Nå går det endelig DIN vei og ikke spiseforstyrrelsens, kanskje? Uansett, kjempeflott, stå på, du er flink som klarer å ta avgjørelsen selv og ikek la af vinen denne gangen!

  8. ÅÅÅÅÅÅÅååååååååååå!!!!! No vart ej gla i hjertet mitt! Så bra at du endeli fær hjelp! Ingenting som kunne gleda meir på en uff-dag som de her 🙂

    Kryssa alt ej he for at de her skal gå bra Laila-mi ❤

    Tusen milliona gla i dej!

  9. Glede i hjerte:))) jeg er her. Jeg skal være med deg om du vil, i allefall kjøre deg dit. Du skal få være her før og etter. Jeg gjør hva son helst for deg og jeg er evig takknemlig for at du har gjort dette her! Du fortjener det så absolutt! å det må være så vell verdt å ha prøvd å bli frisk….
    Jeg ringer deg i morgen:)
    Klem<3

  10. Åh…så utrolig bra at du kom inn!! Men skjønner veeeldig godt at det er en skremmende tanke å skulle komme seg unna sf’ens klør.. Dog har jeg troen på at du vil KLARE det!! 🙂

    • Ja,det er veldig skremmende…så vi får se da hvor langt jeg vil komme,men i første omgang er dette kun et vurderingsopphold på 3 dager…

      Takk 🙂

  11. der er vel ofte sånn at spiseforrstyrrelsen og en selv har motstridende interesser…
    håper du fatter rett besluttning 🙂

    KLEm

  12. Hurra 😀
    Jeg er med deg på veien!!

    Vet du kan klare dette, selv om det kommer til å bli beintøft. Tenk på premien, den er uerstattelig!

  13. Gratulerer med plass på VO :o)
    Jeg kom hjem fra VO i går, og har fått plass på modum i beg av september :))))) spennende og skummelt.
    Men veldig dyktige folk der, så ble fort ganske trygg 😉 EN bor sammen 5 stk i et hus rett ved siden av hovedbygningen. Hver sitt rom og felles bad/stue.
    Heier på deg! Hvis det er et opplegg som du liker så håper jeg du får plass! 🙂
    Jeg hadde 2 døgn uten oppkast mens jeg var der nå, og det er de første dagene på 1,5 år uten oppkast daglig 🙂
    Håper vi sees i sept på modum 😉

    • Oooi,så kult,ja,da kan det jo tenkes at vi blir innlagt samtidig da,om jeg også får plass. Du får da memorere hvordan jeg ser ut,så må du let me know at det var du som kommenterte her 🙂

  14. Ta plassen! 🙂 Tanker ja, i forkant av en innleggelsen guri malla sier bare jeg. jeg vet hvordan det føles, er jo ikke lenge siden jeg var der selv. Det er rart det der, vi drar dit for å få hjelp, men allikevel er det et mål å trykke seg lengst mulig ned før man kommer inn dørene. Hva skal man ha på seg, hvordan ser de andre ut, spiser de fort eller sakte, jeg må ned, jeg må spise, kan ikke, må spy, trene.. Osv.. huff, det er et enormt kaos du er inne i nå Laila, men du må ikke gi opp, du må ja spiseforstyrrelsen ta denne avgjørelsen for deg <33 Du skal klare dette, og alle der inne tenker det samme, men det er så stor forståelse vil jeg tro at ingen tenker det om hverandre, i alle fall slik jeg opplever det, stå på snuppa! 🙂

  15. vet ikke hva jeg skal si eller hvor jeg skal begynne… men tørene har sittet LANGT inne hos meg de siste ukene, men så leser jeg dette, du treffer meg mitt i hjerte, som jeg skulle skrevet det selV! HJELP!!!!! har det vondt! hvorfor,hvorfor får jeg/vi dette???? faen i helvete!

    takk for at du fikk tårene til og trille……. jeg trengte det! ❤

    • Nå er det min tur til å ikke vite helt hva jeg skal si…men det er godt å høre at du fikk løsnet på tårene,for det hjelper på (har jeg hørt…gråter aldri selv…) Trist at du må gråte fordi du har det sånn selv så klart,men når det først en gang er sånn,så er jeg glad det var til hjelp 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s