«Jeg tenker nok du skjønner det sjøl»

I dag har jeg lest ferdig boken «Jeg tenker nok at du skjønner det sjøl.» av Jon Gangdal. En bok som omhandler 8 år gamle Christoffer somi februar 2005 døde som følge av mishandling av sin stefar. Du kan lese om saken i denne artikkelen i aftenposten.Jeg siterer litt fra artikkelen her:

«DEN SISTE DAGEN i Christoffer Kihle Gjerstads liv har få lyspunkter. Den starter ille og blir bare verre. Selv om vi ikke kan fastslå hva som skjer med åtte-åringen denne dagen, 2. februar 2005, eller nettene forut, for skadene oppsto ofte etter leggetid, vet vi hvilke skader han senere på kvelden blir funnet med. De er massive, ifølge rettsmedisinerne som obduserte ham:

«Av tegn til vold er det påvist utbredte områder med blålig misfarging av huden i ansiktet, armene, skuldrene, høyre flanke, høyre hofte, samt på begge lår og legger. Flere steder går fargen over i rødt, grønt og gult. Det er hudavskrap i venstre tinning, på høyre panne/tinning, på begge skuldre, på innsiden av venstre overarm, på venstre side av lenderyggen, samt fortil på knær og venstre legg.»

Og: Mønsteret i hudavskrapet kan ligne mønsteret i tapetet på barnerommet.

Flere i den lille Vestfold-bygda Kodal har den siste tiden bekymret seg over Christoffers merkelige skader og hvor forandret han virker. Han er kjent som en aktiv gutt, han er høyt og lavt, han bygger hytter og klatrer i trær, og som andre barn får han skrubbsår og blåmerker. Men fra høsten 2004 er det annerledes: Blåveiser i ansiktet. Sår på ryggen. Hevelser og kuler i hodet. Når folk spør ham hva som har skjedd, får flere en ubehagelig følelse. Før var han nesten litt pysete og overdrev gjerne hvis han hadde slått seg. Nå vil han ikke fortelle hvordan skadene har oppstått. Og han er blitt så merkelig stille, nesten som en skygge. Men ingen varsler sine bekymringer. Skolen vurderte det faktisk dagen før han døde, da de oppdaget enda en skade på Christoffer. Men de valgte heller å kalle inn moren til bekymringsmøte

«Skolen vurderte det faktisk dagen før han døde, da de oppdaget enda en skade på Christoffer. Men de valgte heller å kalle inn moren til bekymringsmøte.» Det tragiske med hele saken,som frustrerer og irriterer (et altfor svakt og langt ifra beskrivende nok ord) meg som leser,og mange av de som stod denne gutten nær,er at ingen gjorde noe. Det mistenkes,bekymres,tenkes,men ingen handler. Jeg har skrevet et lignende innlegg tidligere,om personer i ulike instanser som burde tatt grep når det er tegn som tyder på at barn på en eller annen måte lider under ulike former for misbruk. Det er nok lett å si at en selv ville ha handlet annerledes,men likevel blir jeg sint når jeg hører om/leser sånne saker. Tenk på hvor mye skade som kunne ha vært unngått,hvor mye lidelse barnet hadde kunne sluppet unna. Istedenfor lider barn og utsettes for store mengder smerter som for mange ender med store psykiske lidelser,og i mange tilfeller døden. Jeg fatter og begriper meg ikke på mennesker som tillater seg selv å misbruke barn på en eller annen måte,at de kan synke så lavt. Mange av de som forgriper seg,som misbruker,som utøver fysisk eller psykisk vold mot barn hevder at de selv har blitt misbrukt,at de har hatt en tragisk barndom,og dermed tatt skade av dette selv,og at dette har ført til at de handler som de gjør/har gjort. Man påvirkes av det en tidligere har opplevd,man tillegger seg atferd av tidligere opplevelser. Man tillegger seg ofte atferd som misbrukeren brukte. Man ble kanskje slått,og ender opp med å slå selv,o.l. Likevel spør jeg meg da: Er det dermed da sagt at det skal bli en «gyldig» grunn for den som misbruker? Skal det «unnskylde» handlingen? My opinion: not at all!

Det finnes ingen unnskyldning når noen misbrker andre. Ingen. Og nettopp derfor blir jeg også veldig provosert  når jeg leser sånne saker og hører at ingen griper inn når det er så tydelige tegn til stede som tilsier at noe er galt. Som i denne saken om Christoffer. Men,det er jo lett for meg å si som ikke har vært i noen lignende saker. Voksne er redde for å skape konflikter med andre,så det virker mye bedre å lukke øyne og ører og snu ryggen til. Det er tryggere. For en selv. Barnet blir dermed et offer ikke bare for overgriper,men også for feige personer rundt,mange av dem omsorgspersoner som skal trygge barnet sin hverdag.

Det finnes bare så sykt mange syke mennesker der ute,verden er faen meg ikke en trygg nok plass å leve i for så altfor mange barn der ute. Dessverre.

(Bildet er googlet)

Advertisements

15 thoughts on “«Jeg tenker nok du skjønner det sjøl»

  1. Historien er så vond at det er umulig å ikke engasjere seg. Det finnes så altfor ALTFOR mange saker hvor noen har sett «noe», men ikke følt at de skulle «blande seg». Det er ALDRI greit å ikke si i fra. Voksne MÅ ta ansvaret.

  2. syke syke verden, syke syke menneske.
    men denne historien er jo sann….
    skrekk og gru!
    har vurdert å lese denne boken selv…
    men jeg vet ikke helt om jeg makter det.

  3. Fy flate. Kjenner at jeg blir direkte dårlig….. Mennesker kan ha så ufattelig store psykopatiske egenskaper at det kan skremme vannet av enhver.

  4. Jeg kan ikke forstå at noe slikt kan skje. Herregud stakkers gutt. Må riste på hode av venner av familien, skole og naboer som ikke gjorde noe. Kan tenke meg at de sitter igjen med en stor klump i magen idag.. hvordan kan noen være i stand til å skade en liten uskyldig gutt??

  5. Tror du har rett i at det er lettere å lukke øyne og ører enn å involvere seg. Nettopp derfor er det så viktig å lese akkurat denne boken. Og jeg skal! Takk for tips.

  6. Jeg har lenge tenkt at jeg skal lese denne boken… Det er så forferdelig trist, men dessverre er det så altfor mange som ikke bryr seg med ting som angår andre enn dem selv… Hvorfor??? Er de redd for at de tar feil? I dette tilfellet, klarer jeg ikke fatte og begripe om de hadde noen som helst tvil en gang. Det var ganske så obvious! Jeg får vondt i magen… Alle barn fortjener å være trygge, og de fortjener å ha voksne rundt seg som bryr seg om og med hvordan de har det!! Flott at du tar opp dette ❤

  7. Fy fader, jeg blir så sint og frusterert over folk som ikke tar affære når sånt skjer… Det er helt tragisk.. Huff… Jeg ble litt lei meg jeg nå, for til vanlig går man ikke og tenker på at sånt skjer, men det skjer overalt hele tiden… : /

  8. Jeg har hørt at den boka er temmelig jævlig, og det er jo historien også. Men sånn er vel sannheten mange ganger, jævlig. Og den må frem.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s